AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #1 Skrevet 7. oktober 2013 Hvilken alder har du syntes var mest kos med barnet/barna dine? Nå når sønnen min snart er 4 synes jeg alt er så greit. Ferdig med bleier, spiser selv, vi kan faktisk prate sammen, han sier hva han vil og ikke vil uten at det må bli sutring og grining pga mangel på språkkunnskaper, Gullkornene fra han kommer på rekke og rad :-) Vi koser oss masse med ting som turer i skogen med hunden, kino, eller hjemmekos med Disney og godteri i helgene.. jeg er alene med han og har vært det hele tiden. Og jeg må bare si nå at jeg syntes babytida var oppskrytt. :-) 3-4 år er en herlig alder. :-)Anonymous poster hash: 3461e...49e 1
kissi Skrevet 7. oktober 2013 #2 Skrevet 7. oktober 2013 Jeg synes også 3-4 år er en herlig alder! Det er så mye som begynner å falle på plass da. De begynner å bli mye mer selvstendig, og man kan, som du sier, prate mye mer med dem. De er i en svært nysgjerrig alder, og spørsmålene og gullkornene hagler. Aktivitetsmessig er det mye mer man kan finne på, og det er nå man virkelig begynner å merke hvor store de er, men samtidig så avhengig av en voksen. Bare herlig! 2
Sugerøret Skrevet 7. oktober 2013 #3 Skrevet 7. oktober 2013 fra 2 års alder. Mye rart de sier og gjør. Herlig 1
Mafalda Skrevet 7. oktober 2013 #4 Skrevet 7. oktober 2013 Alle! Det mener jeg helt seriøst Det blir litt som min mor sa om meg: "Jeg syntes alltid at den alderen du hadde akkurat nå, var den beste." Og sånn kjenner jeg det med mine egne også- fra den lille, nydelige babyen og opp til den eldste tenåringen.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #5 Skrevet 7. oktober 2013 Mine er nå 10 og 12. Enhver alder har sin sjarm...og utfordringer. Jeg vet ikke hvilken tid som hittil har vært "den beste", men jeg syntes definitivt ting var enklest da de var 0 - 3 år. Synes det blir mer og mer utfordrende å være forelder. Anonymous poster hash: d1634...9be
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #6 Skrevet 7. oktober 2013 Hvilken alder har du syntes var mest kos med barnet/barna dine? Nå når sønnen min snart er 4 synes jeg alt er så greit. Ferdig med bleier, spiser selv, vi kan faktisk prate sammen, han sier hva han vil og ikke vil uten at det må bli sutring og grining pga mangel på språkkunnskaper, Gullkornene fra han kommer på rekke og rad :-) Vi koser oss masse med ting som turer i skogen med hunden, kino, eller hjemmekos med Disney og godteri i helgene.. jeg er alene med han og har vært det hele tiden. Og jeg må bare si nå at jeg syntes babytida var oppskrytt. :-) 3-4 år er en herlig alder. :-)Anonymous poster hash: 3461e...49e Da er du heldig! "Min" er 5 1/2, og hun gjør INGENTING SELV! Vi må fortelle henne i detalj nøyaktig hva hun skal gjøre, for ellers blir hun stående å glane ut i løse luften... LENGE! Hun har dårlig med språkkunnskaper, så å prate sammen går sjeldent smertefritt. Hun klarer svært få ting på egenhånd, som å kle på seg, spise uten å bli mast på, gå på do (fortsatt masse uhell). Hun har en mor som behandler henne som en baby, og i tillegg skjemmer henne så utrolig bort. Så når hun kommer til oss, er hun (synd å si det, men...) ufyselig. Håååper dette går over snart. Vi gjør virkelig så godt vi kan med å hjelpe henne til å vokse og være en sunn og glad jente.Anonymous poster hash: 46ff7...dd5
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #7 Skrevet 7. oktober 2013 1 års alderen Anonymous poster hash: 8888a...d31
Frisørdama Skrevet 7. oktober 2013 #9 Skrevet 7. oktober 2013 Babyer <3 alle aldre har sin sjarm, men jeg elsker de nyfødte og babyene.. sukk ;-) 1
Harlekin Skrevet 7. oktober 2013 #10 Skrevet 7. oktober 2013 (endret) Jeg må si at jeg synes min 4-åring bare blir morsommere og morsommere med alderen! Hvordan skal dette ende? Hun blir vel så morsom at jeg kommer til å nekte henne å flytte ut Endret 7. oktober 2013 av Harlekin 3
Gjest Magdalene Skrevet 7. oktober 2013 #11 Skrevet 7. oktober 2013 Hver alder har sin sjarm! Har en datter på 4,5år og en sønn på1.år, og tenker ofte, at NÅ kan det vel ikke bli bedre og de kan vel ikke bli mer sjarmerende, men det blir bedre og bedre.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #12 Skrevet 7. oktober 2013 Vi har en på 7 mnd og en på 2,5. Hittil har jeg foretrukket babytiden. Jeg koser meg enormt mye hjemme med babyen (og gjorde det med eldstemann også). Han på 2,5 er fantastisk herlig når han legger den siden til, og han kan fortelle historier som er helt utrolige (har veldig god fantasi), og han får oss ofte til å le oss skakke. "Problemet" med denne alderen er at de også finner ut at de kan si 'nei' Så det er en mye større berg- og dalbane med følelser for både barnet og foreldrene i denne alderen. Mye frustrasjon, sinne og irritasjon - men også mye glede, latter og kos. Babytiden er mye "jevnere", hvis man kan si det sånn. Dette kommer selvfølgelig an på hvordan babyen er, men mine har vært blide, gode gutter, uten kolikk, matproblemer o.l. Anonymous poster hash: 8a1da...251
Gjest Riskjeks Skrevet 7. oktober 2013 #13 Skrevet 7. oktober 2013 Synes det blir bedre etterhvert 0-2 år er i alle fall den verste tiden. 1-2 år har definitivt vært den mest slitsomme hittil. Da er de svært bevegelige, men ute av stand til å høre på sunn fornuft Så blir det bare bedre...
Harlekin Skrevet 7. oktober 2013 #14 Skrevet 7. oktober 2013 Synes det blir bedre etterhvert 0-2 år er i alle fall den verste tiden. 1-2 år har definitivt vært den mest slitsomme hittil. Da er de svært bevegelige, men ute av stand til å høre på sunn fornuft Så blir det bare bedre... Enig i denne, sånn føltes det for meg også. Babyperioden var ikke noe for meg. Nå derimot, er det bare veldig kjekt.
Harlekin Skrevet 7. oktober 2013 #15 Skrevet 7. oktober 2013 Forleden dag brukte hun ordet "blautadrit" for første gang (elefanten datt i blautadriten). Tenk, det sa vi når jeg var barn også! Noen ting forandrer seg aldri ... 1
Ciara Skrevet 7. oktober 2013 #16 Skrevet 7. oktober 2013 Mine er ett og tre, og de er supre begge to på hvert sitt vis. Treåringens drama, formuleringer, viltre påfunn og heftige kjærlighetserklæringer gjør ham helt uimotståelig. Mens ettåringen koser med de små lubne armene, er tilfreds og blid der han trilles i vogna og ler godt av de enkleste ting, som borte-borte og vinking. Jeg tror også jeg kommer til å være blant de som elsker alle aldre.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #17 Skrevet 7. oktober 2013 Jeg må innrømme at jeg ikke synes barn er artige i noen alder. Forstår at dere synes egne barn er artige, da, men synes dere andre barn i samme alder er like morsomme? Anonymous poster hash: 1f46e...c22 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #18 Skrevet 7. oktober 2013 Jeg har ikke barn selv, men synes kanskje 3-4-åringer er de mest morsomme - samtidig som de er relativt greie og uskyldige fortsatt De klarer seg en del selv, gjør seg forstått og har ikke kommet i noen sånn infam trassalder som kommer senere.. Men for all del, alle aldre har sine morsomme og fine sider. Anonymous poster hash: 4490d...1e4 1
Gjest Hyssingen Skrevet 7. oktober 2013 #19 Skrevet 7. oktober 2013 Seksåringer! Elsker når de lærer ting på skolen, som de kanskje egentlig ikke helt forstod, men de syns allikevel det var interessant nok til å måtte fortelle om det. Noen her som vet hvordan papir blir laget? "Det var noen trær og så tar dem ned et tre og så tar de en kniv og skraper papiret av treet med kniven" Så da vet dere det. Papir blir laget for hånd, med kniv.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2013 #20 Skrevet 7. oktober 2013 20-åringer, da kan vi dra på fylla sammen og snakke om morsomme ting, ikke bare den kjipe "se hesten, se, se!" Anonymous poster hash: 84811...fc0 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå