Kjærlighets sorg vet dere...

[Gjest Anonymous]

For en måned siden så gjorde kjæresten det slutt. Vi var bare sammen i to måneder. Det tok ca. to uker før jeg innså det helt og så ble jeg kjempe sint(det er en lang historie om hvorfor)og så ble jeg litt trist. Men nå så alt et rent helvete. I tillegg til at jeg holdt på å stryke i et fag, eksamner og et år i utlandet som ikke gikk i boks så har jeg ikke den søte, snille og vidunerlige kjæresten min som jeg vil ha. Det hadde seg slik at han helt plutselig ikke var forelsket i meg lenger. Jeg kan skjønne at det går an, men vi var så nærme, alt var så bra, han hadde til og med sagt "Jeg elsker deg". Men så var det vekk og han slo opp. Nå krangler vi litt. Eller, vi snakker ikke med hverandre så masse lenger. Jeg kalte han tåpelig og han ble såret av en mail jeg sendte som ikke ble sendt for å såre han. Jeg tror ikke han vil snakke eller noe. Men saken er det at jeg går rundt og har lyst å gråte hele tiden. Jeg mener "It's better to have loved once, than to not have loved at all" er oppskrytt. Han var min første kjæreste og nå er alt bare dritt. Og man kan savne nærhet, ja, men jeg savner hans nærhet. Jeg skulle ønske han bare kunne holde rundt meg...til og me selvom han ikke ville være kjæresten min igjen.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg har lyst å snakke med han, men jeg tør ikke og vet ikke om han vil. Og ikke si: Hvis han ikke har lyst å ha kontakt eller ikke har lyst å snakke med deg så er han teit. Jeg syns jo fortsatt ikke det. Kanskje èn dag, men jeg er ikke langsint.

-a

[Kristian (71)]

Vel, dette har vel de fleste av oss vært i gjennom på en eller annen måte. Det å oppleve å bli dumpet. Det er leit, det gjør vondt og slik vil det føles hver gang det måtte skje, for du må være forberedt på at det kan skje igjen.

Det verste du kan gjøre er å forsøke å holde kontakten med han som i et forsøk på å få tilbake litt av den gode følelsen du hadde med han i nærheten. Det kommer ikke noe godt ut av det, dersom han virkelig mener at han ikke vil ha deg. Ja, det er brutalt å si det slik, men det er ikke mindre sant av den grunn.

Det du må gjøre er å ikke sitte å syntes synd på deg selv, drømme om alt som kunne ha blitt med dere to. Du må komme deg ut blandt venner eller familie og gjøre ting du trives med. Små ting som får deg til å føle litt glede innimellom fortvilelsen og savnet.

Sakte men sikkert vil det bli litt bedre, du vil få han litt mer på avstand og du vil inse at livet ikke er over pga. av det som har skjedd.

Noen trøst er det vanskelig å gi når du føler som du gjør, men plutselig en dag forelsker du deg på ny. Så ikke grav deg ned, andre har opplevd dette før deg, og kommet seg videre, det klarer du også.

_________________

Kristian (71)1212[ Dette Innlegg er endret av: Kristian (71) den 2002-06-11 18:16 ]

[Tusenfryd]

Kristian har helt rett.

Dette tar tid, men det går over - selv om ja, det er noe skikkelig dritt.

Hold deg unna, konsentrer deg om deg selv, og som du sier selv, vær glad for at du har fått lov til å være sammen med ham.12

[Mathias]

Hei!

Du går gjennom de normale sorgprosessene. Du er lei deg, sint, lei deg, sint, så går det sakte over... Det er sunt å være sint, da blir avstenden og ønsket om å være med han mindre...

Lykke til!

[Gjest gjest 0]

Jeg vet absolutt hvor vondt det er å plutselig bli dumpet. Vi hadde riktignok vært sammen i tre år, men det er nok ufattelig vondt for deg også.

Jeg holdt god kontakt med eksen min i over et halvt år til han fikk seg kjæreste. Da begynte han å slenge dritt til meg og være direkte ufin. Og det såret nok at han hadde fått ny kjærste! Men oppi alt dette traff jeg mange gutter som viste meg interesse og fikk meg til å forstå hvor teit eksen min var!

Nå et år etter bruddet er vi fremdeles venner. Vi har lagt en del ting bak oss og det har skjedd mye ilivene våre. (Vi har veldig mange felles venner til å unngå å være sammen, og da er det greit å være venner også!). Men vi har ikke den samme kontakten som før. Jeg brukte et helt år på å komme over han, og jeg skal innrømme at det var en ny gutt som dukket opp som hjalp meg med det.

Det jeg prøver å si er at det går over! Bare forbered deg selv på at det kan ta tid! Ikke stress med å finne en ny! Ta den tiden du trenger og snakk høl i huet på venninnene dine om det! Og jeg ser ikke noe galt i at du skal snakke med han du var sammen med. Si at du gjerne vil rydde opp i et par ting slik at du får kommet videre. Ingen ting er verre enn å ikke vite hva som skjedde. Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men er han glad i deg vil han hjelpe deg igjennom det. Min eks var min største støttespiller lenge. Kanskje dumt for jeg brukte lengre tid på å kommer over han, men jeg angrer virkelig ikke! Snakk med han du! Og vil han ikke er han en kjempestor drittsekk!!

Lykke til!

PS: Det er lov å gråte!! 12