Singel og føler meg så mye dårligere enn alle andre...

[AnonymBruker]

Jeg er 37 år, singel og barnløs.. Jeg har hatt flere lengre samboerforhold, men av forskjellige grunner har de tatt slutt. Bl.a har det vært vold i bildet i noen av dem.

Stortsett alle mine venninner har mann, barn, hus, hytte, bil, og et nært forhold til sine foreldre og søsken. Også de som er over 10 år yngre enn meg.. Jeg har ingen av delene og føler meg bare så utrolig ensom, selv om jeg jo har mange venner og bekjente. De har jo selvsagt nok å gjøre med sine barn og familier/kjærester i hverdagen. Og jeg merker at de få gangene jeg er invitert i f.eks en barndåp eller et selskap, føler jeg meg bare tom og fryktelig lei meg for at jeg ikke har "noen". Men jeg er veldig flink til å skjule det, så jeg smiler og ler så lenge jeg har folk rundt meg. Når jeg kommer for meg selv, vil jeg bare gråte.. Jeg føler meg rett og slett mislykket og at jeg står på stedet hvil.. Og min biologiske klokke begynte å tikke for mange år siden.

Jeg er heller ikke glad i å feste/drikke/dra på byen lengre. Føler jeg har "vokst ifra" den perioden. Og har heller ikke tro på at jeg vil finne den rette der. I tillegg har jeg en kvinnedominerende jobb, så det er null kjekkaser jeg kan møte i jobbsammenheng. Har vært singel i snart 2 år nå, og vet ikke helt hvordan jeg skal treffe noen.. Jeg har prøvd noen av disse datingsidene på nett, men synes det er helt håpløst at man må betale for å kunne skrive til noen (iallefall de fleste), så jeg har meldt meg ut. Føler at man virker så desp hvis man betaler for å få treffe noen. I tillegg har jeg så dårlig råd, så jeg snur mer enn nok på krona fra før..

Joda, vet at jeg er både pen, morsom, blid (utad) og har godt utviklede sosiale antenner, og har opptil flere "beilere", men ingen av dem tiltrekker meg på den rette måten, så jeg skjønner jo at jeg ikke er "tapt bak en stol", som det heter Men det er bare så vanskelig..

Er jeg den eneste 37-åringen som har det slik? Og er det noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å bedre min livssituasjon, for jeg er så ulykkelig akkurat nå, og har vært det i så mange år...

Anonymous poster hash: b8c25...533

[Gjest Arbeider]

Har du noen å snakke med?

Edit: Så du har vært ulykkelig i mange år, går du til psykolog? hvis nei så skaff deg time. Det er ikke sånn det skal være.

Endret 6. oktober 2013 av Arbeider

[AnonymBruker]

Høres ut som du sliter mye med dette, så det du kan gjøre er å endre din egen tenkemåte. En psykolog hadde nok ikke vært dumt. Det er bare du som bestemmer hvordan du har det og hvis du ikke har verktøyene til å få deg selv opp av denne hengemyra, så får du skaffe deg dem. Lykke til!

Anonymous poster hash: d2e30...ca2

[AnonymBruker]

Psykolog har jeg vært hos tidligere, i forbindelse med angst/depresjon under voldelig forhold, men mistet all tiltro til dem da ingenting annet enn å "ta seg selv i nakken" hjalp...

Anonymous poster hash: b8c25...533

[AnonymBruker]

Psykolog har jeg vært hos tidligere, i forbindelse med angst/depresjon under voldelig forhold, men mistet all tiltro til dem da ingenting annet enn å "ta seg selv i nakken" hjalp...

Anonymous poster hash: b8c25...533

Kjenner noen som hadde det sånn som deg og de har skaffet seg sin egen familie uten mann- enten ved adopsjon eller sæddonasjon. De har også skaffet seg hund eller katt, og lever det gode og hektiske familielivet. En familie består av mer enn dame, mann og 2-4 barn. Her kan du skape ditt eget luv, ikke gå og vent på den mannen som aldri dukker opp!

Anonymous poster hash: cc986...eb9

[-Jiinxs-]

Velkommen til klubben, føler det samme som deg TS...

[AnonymBruker]

jeg er 25 år (men føler at jeg er 40 - mentalsk). Jeg er singel og synes også at det er vanskelig å bli forelsket i noen og nettdating gir ingen resultater.

Du er ikke alene.

Anonymous poster hash: 22c7e...04d

[AnonymBruker]

Samme her, 32 år og singel igjen etter nok et stygt brudd. Kommer til å være alene resten av livet med gullfisken Knut

Anonymous poster hash: 55338...829

[Gjest Arbeider]

Psykolog har jeg vært hos tidligere, i forbindelse med angst/depresjon under voldelig forhold, men mistet all tiltro til dem da ingenting annet enn å "ta seg selv i nakken" hjalp...

Anonymous poster hash: b8c25...533

Men du tar deg jo ikke selv i nakken. Ta det med å treffe menn. Du gjør ingenting for å treffe dem samtidig som du klager over at du er singel.

Men igjen har man vært ulykkelig i flere år så må man nesten ringe fastlegen for det viser jo at du ikke klarer å komme ut av depresjonen på egenhånd.

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv, bare at jeg er 40 år. Har det akkurat som du TS.

Anonymous poster hash: c7e9b...7f3

[Gjest Gjest]

38 år og singel og barnløs, er i god form og noenlunde lykkelig faktisk.

[Nettinettet]

Du er langt fra alene TS. Dette er en historie jeg får på mail nesten hver eneste dag fra kvinner og menn som ønsker hjelp til å finne noen. Det handler om din lykkefølelse som må finnes før du i det hele tatt kan finne den rette for deg. Hvis du ikke får det bra med deg selv slik livet er, så vil du tiltrekke deg feil menn og ikke få det godt sammen med noen heller.

[Frøken Fips]

Hvordan ønsker du at en kjæreste skal være?

Det er mange måter å møte en mann på. Har du noen interesser?

Hvis du er glad i f.eks hund så kan du kanskje skaffe deg en og begynne på hundetrening, det er sosialt og man blir kjent med nye mennesker som man har noe til felles med.

Eller melde deg inn i frivillighetsarbeid?

Det var bare noen forslag, hvor man får ny input og et utvidet nettverk 😊

Du må ikke føle deg mislykket. Mange velger å være single og trives best med det, er ikke unormalt å være 37 og singel, jeg kjenner flere som er det og har valgt det.