Blir du lett engasjert?

[Tabris]

Jeg er en person som blir lett engasjert i ting jeg liker. Da tenker jeg ikke på politikk og den type ting (selv om det også er en faktor i dette), men mer ting som går på popkultur og interesser. Jeg starter tråden litt i håp om å finne likesinnende, egentlig, for jeg har alltid vært en person som så lett går inn i ting jeg blir interessert i, mer enn de rundt meg gjør.

Noen eksempler:

- Da Titanic kom ut i 1997 var det mange som syntes det var en veldig bra film. De likte den godt, men var egentlig ferdig med den i det de kom ut av kinosalen. Jeg så filmen fire ganger, så all bakom-materiale, kjøpte en bok om filmen og vil enda - over 15 år senere - se alle dokumentarfilmer om skipet Titanic jeg kommer over.

- Samme med Ringenes Herre-filmene. Mange syntes de var kjempebra og gledet seg til neste film. Men ikke noe mer enn det. Jeg så filmene fire-fem ganger på kino, tok en feriedag fra jobb da de kom ut på DVD, kjøpte meg PlayStation 2 for å spille Two Towers da det kom ut, og har sett både filmene og "behind the scenes" utallige ganger.

- Mange liker hunder. Jeg er svært interessert i hunder. I tenårene kunne jeg stå opp klokken åtte for å være på hundeutstilling - helt alene - fra ni til fire/fem, gå hjem for å gå tur med nabohunden og så avslutte kvelden med å lese hundebøker.

- Litt nyere dato: Når The Fox til Ylvis tok helt av, så begynte jeg å se de andre videoene til Ylvis (kjente ikke til dem før nå), og ble helt solgt. Nå ser jeg tre-fire av videoene deres flere dager i uka og er helt oppslukt.

Jeg er som regel alene om å være slik. Personer som lar seg engasjere på denne måten blir ofte stemplet som "nerder" uten liv som lever i mammas kjeller. Men jeg har god jobb, god lønn, samboer og egen leilighet. En helt normal person. Men jeg føler meg av og til litt alene om å ha dette engasjementet som går utover det som folk flest har.

Er det andre som også blir slik?

Endret 6. oktober 2013 av Tabris

[Pringle]

Javisst! Jeg har (hatt) interesser som feks matbokser, menskopper, møbelknotter, slektsforskning, hunder, og så psykologene mine. Det er slitsomt, selv om det føles givende der og da. Jeg har diagnose Asperger, så det er kanskje noe av grunnen til at jeg blir så opptatt.

[Gjest Belle Gunnes]

Ja jeg blir veldig engasjert. Noen ganger til det slitsomme.

Ender ofte opp med å bli hekta på ting, som jeg blant annet leser. Når jeg leste Shantaram f.eks så var jeg voldsomt opptatt av slummen i Bombay og leste alt jeg kom over og så filmer om dette.

Samme som deg TS, så er jeg veldig interessert i hunder og hester. Ikke bare å være sammen med de, men også lese om raser, historie, avl osv osv. Alltid på søken etter mer lærdom og informasjon.

Når jeg holder på med noe, så gjør jeg det til gangs. Fordelen er at jeg også blir veldig engasjert i min jobb og går ganske mye opp i denne. Bakdelen er at man sliter seg selv ut noen ganger.

[Tabris]

Godt å høre at jeg ikke er alene! (Selv om jeg ikke har noen diagnose). Når jeg først blir interessert i noe, så blir jeg VELDIG interessert, og går helt og holdent inn for det. Det er litt frustrerende når man føler man er alene, fordi de fleste jeg kjenner har ikke denne brennende interessen for ting.

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg må ta meg selv i å ikke bli irritert på folk, fordi de ikke engasjerer seg nok.

[AnonymBruker]

Det er vel ganske vanlig å bli nerdete rundt noen spesielle interesser. Altså å være lidenskapelig opptatt av et emne og okkupere tiden sin til å tilegne seg mer kunnskap om det av egen lyst. Jeg vet at folk ikke er interessert i å høre på en allviter bable i vei om noe de ikke bryr seg om, så det er ikke sikkert at alle jeg kjenner vet hva jeg er interessert i.

Anonymous poster hash: 1452b...516

[Sapientia]

veldig gjenkjennelig

og jeg bor heller ikke i mammas kjeller, har eget hus mange km unna foreldras hus, jobb, bil osv

men litt "nerdete" er jeg nok i det store og hele.

[AnonymBruker]

Jeg mener det mange av dere skriver om her er å være oppslukt, ikke engasjert.

Når man går helt opp i en interesse og forsvinner inn i sin egen verden, er man oppslukt.

Engasjert har etter mitt syn i tillegg noe å gjøre med et behov og en evne til å formidle det man er opptatt av, enten det nå er politiske saker eller faglige ting. Genuint engasjement er effektivt og essensielt for å vekke andres interesse for et tema, og er en av de viktigste egenskapene man kan ha som kommunikator. Og det merkes fort om engasjementet er reelt, eller bare påtatt.

Dette er ellers noe jeg er opptatt av, og har tenkt mye på, blant annet fordi jeg opplever at evnen til faglig engasjement antakelig er min viktigste egenskap i jobben min, og et personlighetstrekk jeg er veldig glad for å ha - jeg har vært sånn hele livet.

Dvs noen negative utslag har også engasjementet, ved at jeg blir helt utslitt av å bry meg så mye og gå så opp i ting, og at det følger med et heftig temperament. Men alt i alt vil jeg heller være engasjert enn likegyldig.

Anonymous poster hash: baac2...f42

[Kjempeliten]

Ja Da jeg var yngre så jeg filmen moulin rouge ørten ganger, kjøpte cd og plakat.. var helt besatt

Jeg ble også helt besatt av å lage hjemmesider med html. Før jeg visste hva photoshop var kunne jeg fint sitte i timesvis på paint og lage sånne figurer, i pixler, eller design til nettsider, bannere eller "buttons"..

Hr alltid elsket katter <3 Kan ikke ha katt nå når jeg er student men skal skaffe meg minst et par når jeg har muligheten :D

Nå er jeg litt mindre engasjert Har blitt slappere og litt mer stressa Men slapper av når jeg lager mat. Kan fint sitte en stund og bare lese gjennom kokebøker.

Er også ganske hekta på klær/mote og kan bla gjennom blader, tegne/designe klær, surfe ebay, andre nettsider på internett i timesvis.... Er veldig glad i å sy, men har så lite plass så det er ikke så motiverende å starte da.

Endret 9. oktober 2013 av Kjempeliten

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg mener det mange av dere skriver om her er å være oppslukt, ikke engasjert.

Når man går helt opp i en interesse og forsvinner inn i sin egen verden, er man oppslukt.

Engasjert har etter mitt syn i tillegg noe å gjøre med et behov og en evne til å formidle det man er opptatt av, enten det nå er politiske saker eller faglige ting. Genuint engasjement er effektivt og essensielt for å vekke andres interesse for et tema, og er en av de viktigste egenskapene man kan ha som kommunikator. Og det merkes fort om engasjementet er reelt, eller bare påtatt.

Dette er ellers noe jeg er opptatt av, og har tenkt mye på, blant annet fordi jeg opplever at evnen til faglig engasjement antakelig er min viktigste egenskap i jobben min, og et personlighetstrekk jeg er veldig glad for å ha - jeg har vært sånn hele livet.

Dvs noen negative utslag har også engasjementet, ved at jeg blir helt utslitt av å bry meg så mye og gå så opp i ting, og at det følger med et heftig temperament. Men alt i alt vil jeg heller være engasjert enn likegyldig.

Anonymous poster hash: baac2...f42

Godt du spesifiserte dette. Ja når jeg er oppslukt i noe, så vet de rundt meg om dette også. Jeg engasjerer meg mye i diskusjoner og samtaler. Og kan jeg ikke svare der og da, så skal jeg finne svaret. Gir meg ikke før jeg har et svar å gi heller. Men ja man sliter seg ut innimellom.

[Katniss]

På mine spesial interesser er jeg like engasjert som en fjortenåring på Justin Bieber konsert.

[Tabris]

Enig, AB. Oppslukt var et bedre ord enn engasjert. Jeg har vært engasjert også, men har brent meg ut på det. (Men det er en annen sak).

Godt å høre at det er flere som har slike brennende interesser og blir oppslukt av ting. Jeg lurer på hva det er som gjør at enkelte har lett for å bli oppslukt mens andre ikke gjør det i det hele tatt. Eller i hvert fall svært sjelden.

Selv om det kan føles ensomt i blant, fordi jeg ikke har så mange å prate med om disse interessene, så er jeg glad jeg er slik. Det er veldig givende, og har lært meg mye.

Heldigvis har vi internett og diskusjonsforum for mange ulike ting, så jeg får ut interessene mine på det viset.

[Gjest Houdini]

Jeg har hatt noen temaer jeg har vært virkelig interessert i, for eksempel konsentrasjonsleire. Lånte lassevis av bøker hjem som 12-åring om disse leirene, og biografier fra overlevende, denne interessen varte i minst 1-2 år. Ellers har jeg lest en del psykologi, lest noe om filosofiske emner. Historiske bøker skrevet av han Richard-fyren. Jeg raidet bokhyllene hjemme hos foreldrene mine, og da jeg hadde lest alt gikk jeg på biblioteket for å finne mer bøker.

Jeg bruker ikke KG for å tilegne meg kunnskap, mer som et tidsfordriv. Er noen ytterst få gode skribenter her som ikke tar i bruk simple hersketeknikker, de er FÅ, kanskje 2-5 stk.

[encore]

Jeg har hatt noen temaer jeg har vært virkelig interessert i, for eksempel konsentrasjonsleire. Lånte lassevis av bøker hjem som 12-åring om disse leirene, og biografier fra overlevende, denne interessen varte i minst 1-2 år.

Fellow WW2- nerd!! Leste alt jeg kom over om krigen da jeg var yngre, må si at onkel sine Sven Hazel-bøker muuuuligens ikke var egna litteratur for en tiåring.. Tror interessen ble trigget av gamle naboer som gjerne fortalte om krigens dager.

.........................................................................................................

Er til vanlig ganske passiv til det meste, altså lar meg glede/engasjere av lite bortsett fra bikkjene mine. Men kan bli fullstendig oppslukt av f.eks en TV-serie jeg liker. Da ser jeg gjerne hele på en gang, er en lidelse hvis serien er så lang at jeg må spare episoder til neste dag Så lever jeg i den verdenen

helt til jeg finner noe annet jeg bare må se.

[OPIgirl]

Jeg er en person som blir lett engasjert i ting jeg liker. Da tenker jeg ikke på politikk og den type ting (selv om det også er en faktor i dette), men mer ting som går på popkultur og interesser. Jeg starter tråden litt i håp om å finne likesinnende, egentlig, for jeg har alltid vært en person som så lett går inn i ting jeg blir interessert i, mer enn de rundt meg gjør.

Noen eksempler:

- Da Titanic kom ut i 1997 var det mange som syntes det var en veldig bra film. De likte den godt, men var egentlig ferdig med den i det de kom ut av kinosalen. Jeg så filmen fire ganger, så all bakom-materiale, kjøpte en bok om filmen og vil enda - over 15 år senere - se alle dokumentarfilmer om skipet Titanic jeg kommer over.

- Samme med Ringenes Herre-filmene. Mange syntes de var kjempebra og gledet seg til neste film. Men ikke noe mer enn det. Jeg så filmene fire-fem ganger på kino, tok en feriedag fra jobb da de kom ut på DVD, kjøpte meg PlayStation 2 for å spille Two Towers da det kom ut, og har sett både filmene og "behind the scenes" utallige ganger.

- Mange liker hunder. Jeg er svært interessert i hunder. I tenårene kunne jeg stå opp klokken åtte for å være på hundeutstilling - helt alene - fra ni til fire/fem, gå hjem for å gå tur med nabohunden og så avslutte kvelden med å lese hundebøker.

- Litt nyere dato: Når The Fox til Ylvis tok helt av, så begynte jeg å se de andre videoene til Ylvis (kjente ikke til dem før nå), og ble helt solgt. Nå ser jeg tre-fire av videoene deres flere dager i uka og er helt oppslukt.

Jeg er som regel alene om å være slik. Personer som lar seg engasjere på denne måten blir ofte stemplet som "nerder" uten liv som lever i mammas kjeller. Men jeg har god jobb, god lønn, samboer og egen leilighet. En helt normal person. Men jeg føler meg av og til litt alene om å ha dette engasjementet som går utover det som folk flest har.

Er det andre som også blir slik?

Jeg er akkurat på samme måte :-)

[Gjest boblebrus]

Jeg er også sånn! Et godt eksempel er filmer som er basert på en sann historie. Blir ofte veldig nysgjerrig på hvordan det egentlig var. Googler, leser bøker, ser dokumentar etc. Om for eksempel Titanic, eller Pocahontas for den del . Etter å ha sett filmene om "Utvandrarna" (filmer fra 70-tallet, handler om utvandring fra Sverige til Amerika, basert på en bokserie), ble jeg også veldig oppslukt og leste masse om utvandring, leste de originale bøkene, googlet stedene i boka som er nevnt, fant informasjon om norsk utvandring osv.

I tenårene hadde jeg en periode der jeg var oppslukt i hunder og hunderaser. Leste meg opp, og husker overraskende mye fremdeles. Folk kan peke på en random hund på gata, jeg kan stort sett si hvilken rase det er. Er også interessert i slektsforskning, og kan ha perioder der jeg vier veldig mye tid til dette.

Kan bli oppslukt/engasjert i de merkeligste ting. Tenk om jeg kunne hatt samme glødende interesse for husvasken, det hadde vært noe

[Amphitrite]

Når det kommer til ting jeg er interessert i, så blir jeg veldig engasjert og ofte helt fortapt i det. Så du er ikke alene!