Jeg takler ikke nettdating!

[romtemperert]

Er det bare meg? Jeg leser om så mange som finner partneren sin på nettet. Jeg laget meg en profil på Sukker selv for et par måneder siden, men jeg klarer bare ikke å bli fortrolig med den måten å "møte" noen på. Jeg synes det er ubehagelig å skulle levere ut mail- eller Skype-adresse med én gang, slik mange spør om, og etter mange "du er deilig" og "vil du leke"-meldinger kjenner jeg at jeg er mer enn bare en smule skeptisk.

For meg er kjemi utrolig viktig. Hva jeg føler når jeg ser en annen inn i øynene. Dette blir helt borte på nettet. Det blir til at jeg ser på bildene, og dermed blir utseendet viktig, noe som egentlig spiller ganske liten rolle for meg IRL.

Er det flere som har det som meg? Eller som har hatt det som meg og kommet over det? Jeg ønsker meg en kjæreste, men jeg er veldig i tvil om nettdating er veien å gå... Hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg fant kjæresten min på nettet. Synes det er utrolig mye lettere. Begynner man å skrive med en person over lengre tid, så ser man fort om man har de samme verdiene i livet. Man blir kjent med personen på en helt annen måte

Anonymous poster hash: 2c950...2ba

[Emelia]

Nå er jeg jo gift, men jeg tror jeg aldri ville klart å være på en dating side.

Altså for det første så aner man jo ikke hvem som sitter bak skjermen og skriver til deg, kan være alt fra en 14 år gammel jente til en 70 år gammel mann.

Og det å møte en man ikke kjenner alene, ville jeg aldri gått med på.

Må også være "kleint" å si til barna sine hvordan man møtte faren(dersom denne situasjonen går seg til)

[Teeny]

Fant min kjære på nettet også, på match. Vi klikket med en gang. Var mange som skrev hei sexy og sånt tull, men de var lett å luke ut. Hadde nok aldri møtt typen om det ikke var for nettdating i og med at han er fra et annet land. Nå har vi vært sammen i over 2 år. Var på match i 3 dager før min kjære begynte å chatte med meg. Var kanskje litt spesielle omstendigheter fordi jeg hadde en sterk drøm om en utenlandsk type jeg allerede hadde møtt i drømmen, så følte veldig på meg at det snart ville dukke opp enn mulighet å møte han og det gikk opp et lys for meg da en venn nevnte match og da visste jeg at det var min store sjanse. Noe annet rart var at jeg kunne sende og motta meldinger fra andre i nøyaktig 3 dager før typen begynte å snakke med meg og vi utvekslet email og skype. Egentlig skal dette jo ikke gå an uten å betale!

Endret 6. oktober 2013 av Teeny

[daemonia]

Sukker er kjent for slike henvendelser.
Jeg traff faktisk mannen gjennom match. Jeg følte at det var en tryggere og mer seriøs nettside enn bl.a. Sukker.

[AnonymBruker]

Fant min kjære på nettet også, på match. Vi klikket med en gang. Var mange som skrev hei sexy og sånt tull, men de var lett å luke ut. Hadde nok aldri møtt typen om det ikke var for nettdating i og med at han er fra et annet land. Nå har vi vært sammen i over 2 år.

Sukker er kjent for slike henvendelser.

Jeg traff faktisk mannen gjennom match. Jeg følte at det var en tryggere og mer seriøs nettside enn bl.a. Sukker.

Kan jeg spørre hvor lenge dere prata på nettet før dere møttes, og hvor lang avstanden var ?

Anonymous poster hash: 2c950...2ba

[AnonymBruker]

Jeg liker hellerikke nettdating. Livet har lært meg å være skeptisk mot nye mennesker, og da er det lettere for meg å møte noen for første gang ansikt til ansikt. Jeg tør rett og slett ikke å avtale møte med vilt fremmede mennesker fra nett, og da er mye av poenget borte.

Anonymous poster hash: 6af8d...61a

[daemonia]

Kan jeg spørre hvor lenge dere prata på nettet før dere møttes, og hvor lang avstanden var ?

Anonymous poster hash: 2c950...2ba

Vi pratet vel en måneds tid før vi møttes. Gikk over til MSN (Å herregud, jeg er hauggammal! :knise: ) etter en uke.

Men det var flere som ikke fikk komme så langt som til MSN da. En må bare føle seg fram og stole på magefølelsen

Vi bodde faktisk i underkant av 2 mil fra hverandre, så det var faktisk ikke helt umulig å treffes på "vanlig" måte heller. Men helt greit å få det fremskyndet da

[Teeny]

Kan jeg spørre hvor lenge dere prata på nettet før dere møttes, og hvor lang avstanden var ?

Anonymous poster hash: 2c950...2ba

Vi chattet i litt over en uke og en del på skype før vi møttes i virkeligheten. Han kom til Norge for å treffe meg først en helg. Han bor i Europa ca 2 timers flytur unna. Vi venter baby nå

[AnonymBruker]

Jeg møtte min kjæreste på nett men ikke over nettdating. Vi møttes over et spill og det er litt flaut å fortelle andre, men det ga oss en kjempe fin sjanse til å bli veldig godt kjent før vi møttes. Vi snakket litt over et halvt år før vi møttes første gangen.

Anonymous poster hash: 6da89...440

[Testosteron]

For meg er kjemi utrolig viktig.

JA! For meg er kjemien 95 % og 5 % er fornuft. Jeg har aldri opprettet profil på sjekkesteder. Det blir bare kleint, tror jeg.

[AnonymBruker]

Nettdating krever tålmodighet. Jeg ser nokså fort om det er en person jeg ønsker kontakt med eller ikke. Flest frosker, men det dukker opp en og annen prins. Jeg har vært av og på i 3 år og har på den tiden vært i et forhold med en veldig bra mann som varte et års tid. Jeg har vært på norn få dater, men for det meste svarer jeg bare negativt eller lar vær å svare de helt håpløse. Har møtt en noen ganger nå og har derfor deaktivert profilen. Det er lovende, men jeg ventet på ham i nedten to år!

Jeg bruker Sukker bare for å holde muligheten åpen uten å stresse så veldig med det.

Selv merker jeg fort dersom folk er uekte og gir aldri ut annen kontaktinfo før jeg er sikker på at vedkommende er den han sier.

Anonymous poster hash: ba530...0e6

[romtemperert]

JA! For meg er kjemien 95 % og 5 % er fornuft. Jeg har aldri opprettet profil på sjekkesteder. Det blir bare kleint, tror jeg.

Nettopp - det føles veldig kleint! Selv om man finner noen man definerer som en "kanskje" så ender det bare i tørrprat - for min del i alle fall.

Når jeg ikke aner er hvordan den andre er "på ordentlig" så føles det bortkastet å bruke masse tid på å "snakke" sammen. Dette kommer kanskje av at jeg er grunnleggende skeptisk... Men jeg tror ikke at jeg kommer til å treffe den jeg drømmer om på nettet - og kanskje er det nettopp den holdingen som gjør at det går så dårlig

[Sandie]

Nettopp - det føles veldig kleint! Selv om man finner noen man definerer som en "kanskje" så ender det bare i tørrprat - for min del i alle fall.

Når jeg ikke aner er hvordan den andre er "på ordentlig" så føles det bortkastet å bruke masse tid på å "snakke" sammen. Dette kommer kanskje av at jeg er grunnleggende skeptisk... Men jeg tror ikke at jeg kommer til å treffe den jeg drømmer om på nettet - og kanskje er det nettopp den holdingen som gjør at det går så dårlig

Ja..den holdningen kan bli en selvoppfyllende profeti så prøv å tenk positivt.

Det føles kleint ja,men det blir gjerne enklere etterhvert:)

Ofte kan det være like greit å møte de som er i "kanskje"-kategorien til en kort kaffedate så fort som mulig. Da ser man jo raskt om det er en person man vil avtale flere dates med.

Ellers er det viktig å ikke la seg presse til å utlevere mailadr.osv..En seriøs fyr vil tolerere å vente litt.

[Gjest Arbeider]

Hvorfor finner du ikke kjøresten et annet sted enn gjennom internett om du synes det er best?

[romtemperert]

Hvorfor finner du ikke kjøresten et annet sted enn gjennom internett om du synes det er best?

Jeg vil helst finne ham et annet sted. Men det er ikke bare enkelt det heller. Jeg bor på et lite sted med et veldig begrenset marked.

[AnonymBruker]

Jeg fant kjæresten min på nettet. Synes det er utrolig mye lettere. Begynner man å skrive med en person over lengre tid, så ser man fort om man har de samme verdiene i livet. Man blir kjent med personen på en helt annen måte

Anonymous poster hash: 2c950...2ba

Men du vet jo ikke om du tenner seksuelt på den personen før man møtes.

Anonymous poster hash: 29a6a...485

[AnonymBruker]

Er det bare meg? Jeg leser om så mange som finner partneren sin på nettet. Jeg laget meg en profil på Sukker selv for et par måneder siden, men jeg klarer bare ikke å bli fortrolig med den måten å "møte" noen på. Jeg synes det er ubehagelig å skulle levere ut mail- eller Skype-adresse med én gang, slik mange spør om, og etter mange "du er deilig" og "vil du leke"-meldinger kjenner jeg at jeg er mer enn bare en smule skeptisk.

For meg er kjemi utrolig viktig. Hva jeg føler når jeg ser en annen inn i øynene. Dette blir helt borte på nettet. Det blir til at jeg ser på bildene, og dermed blir utseendet viktig, noe som egentlig spiller ganske liten rolle for meg IRL.

Er det flere som har det som meg? Eller som har hatt det som meg og kommet over det? Jeg ønsker meg en kjæreste, men jeg er veldig i tvil om nettdating er veien å gå... Hjelp!

Jeg synes nettdating er behagelig i forhold til å gå på utesteder og slikt for å treffe noen.

Føler jeg har langt mer kontroll via nett. Så sinnsvakt lei av å bli tafsa på og hele spillet som mange driver med ute, for å få deg i seng.

På nett sletter du bare meldingene fra de som åpner med "du er søt/deilig/vil du leke" og de som ber om mail/skype med en gang. Bort med dem.

Og det skal ikke mange meldingene til før jeg kjenner om det er en tone mellom oss som er ok, og kanskje noe å undersøke videre

Holder også litt igjen med bilder, for jeg gjerne vil de skal bli kjent med innsiden av huet mitt først. Den kan slå litt begge veier - for noen er nok redd jeg skal være stygg som juling og lar vær å ta kontakt. Men foretrekker det framfor en haug med meldinger fra fyrer som kun er interessert i å feie over meg.

Anonymous poster hash: 13c2e...a8c

[Gjest Lincoln]

Må også være "kleint" å si til barna sine hvordan man møtte faren(dersom denne situasjonen går seg til)

Ikke mindre kleint enn å møtes drita fulle på bygdediskoen.

[Singha]

Er det bare meg? Jeg leser om så mange som finner partneren sin på nettet. Jeg laget meg en profil på Sukker selv for et par måneder siden, men jeg klarer bare ikke å bli fortrolig med den måten å "møte" noen på. Jeg synes det er ubehagelig å skulle levere ut mail- eller Skype-adresse med én gang, slik mange spør om, og etter mange "du er deilig" og "vil du leke"-meldinger kjenner jeg at jeg er mer enn bare en smule skeptisk.

For meg er kjemi utrolig viktig. Hva jeg føler når jeg ser en annen inn i øynene. Dette blir helt borte på nettet. Det blir til at jeg ser på bildene, og dermed blir utseendet viktig, noe som egentlig spiller ganske liten rolle for meg IRL.

Er det flere som har det som meg? Eller som har hatt det som meg og kommet over det? Jeg ønsker meg en kjæreste, men jeg er veldig i tvil om nettdating er veien å gå... Hjelp!

Du må ikke utlevere deg på nett. Det går fint an å si at man vil møtes tidlig for å sjekke kjemi.