"Skikkelig mann"

[frøken bambi]

Hei

Altså, jeg må begynne med å si at min kjære samboer er en fantastisk kjæreste, og jeg ønsker ikke å forlate han eller noe!

Gutten begynner å nå en alder som mange anser som nesten voksen, altså nesten ferdig med lang utdanning og klar for å starte på voksenlivet.
Men tingen er at utad skal han alltid være så skikkelig, alltid ordentlig kledd med skjorte og pen bukse, og kjøper alltid skikkelige ting, av den grunn at det skal være skikkelig!

MEN her hjemme så er det liksom ikke så nøye med hvordan han har det rundt seg. Kan være at det er jeg som er litt "monica" på rydding å slikt. Jeg kan fint ha det rotete rundt meg, så ingen tvangslidelse, men kommer fra et hjem hvor huset ble vasket skikkelig hver fredag, at man ryddet opp etter seg og hjalp til med vasking. Så jeg liker at det kan være ryddig, at vi tar av bordet etter vi har spist og putter det i maskinen. Og om man søler så tørker man det opp med en gang, ikke la det størkne eller vente på at noen andre skal tørke det opp. Når det gjelder husvask, så er det jeg som tar det meste, og jeg tror iløpet av de 2 årene vi har bodd sammen så har han brukt støvsugeren 2 ganger maks. Han skal ha for at han tar kjøkkenet, men det og er så halvveis, for han koster bare driten på gulvet og venter på at jeg skal støvsuge. Vi bor fra hverandre i perioder når det er eksamen å slikt, slik at begge får fred til å lese. Og da bor han alene i leiligheten. Og da gidder han ikke å gjøre en drit. så den som må rydde og vaske når jeg da flytter hjem igjen er meg. I tillegg så jobber jeg mye kveld, så han har alltid kveldene sine fri. Og jeg har prøvd å hinte til at : Åh, det hadde vært koslig å kommet hjem til en ryddig stue, eller at han hadde vasket badet, eller skiftet på sengen. Men det har vel skjedd 1 gang, og da viste jeg virkelig at jeg satt stor pris på det. Men om jeg prøver å ta dette opp med han så blir han bare sur og sier at han gjør like mye som meg, så ender det alltid opp med at vi krangler til han får dårlig samvittighet og sier at han skal bli flinkere til å hjelpe til. Men det skjer jo ikke.... Han har bodd hjemmefra i over 8 år så skulle jo tro at han gjerne tenkte litt lenger.
Et annet moment er at han om sommeren reiser hjem til sine hjemtrakter for å jobbe, og da bor han hos foreldrene. og jeg skjønner jo moren kjempe godt, at hun vil skjemme bort gutten sin, så når han er hjemme trenger han ikke gjøre en shit. Tar knapt av bordet etter seg, og bare slipper klærene på gulvet og får de ferdig vasket og brettet på plass i skapet. Så når han kommer tilbake igjen til meg forventer han akkurat det samme fra meg. UAKTUELT. Jeg er fulltids student + at jeg jobber for å kunne bo her vi bor.

Så mitt spørsmål er hva i all verden skal jeg gjøre? Noen som har noen tips og råd? For han er jo så skikkelig med alt annet, hvorfor kan han ikke være skikkelig hjemme også? For jeg blir snart sprø! Merket glasset rant over i dag når han har klart å søle på den fineste duken min for å så skjule det med å sitte en lysestake oppå....