Skåre høyt på IQ-test for å få jobb?

[Gjest made4u]

Det innlegget her er faktisk bare basert på en myte. Har ikke kilder for hånden akkurat nå men har lest en del om dette tidligere. De som er såkalt overkvalifiserte har stort sett gode grunner til å ta jobber de er overkvalifiserte for, i praksis viser det seg at de ofte ender opp med å bli lengre en de som er mindre kvalifiserte. Sier ikke at de blir for alltid, men de blir ikke noe kortere enn andre mennesker.

Noe av logikken bak dette ligger i at når man er overkvalifisert og søker på en stilling, så gjør men det vanligvis av en eller annen spesifikk grunn. Feks at man ønsker et arbeidssted som er nærmere hjemmet eller at man vil ha en mindre utfordrende / stressende stilling. Mindre ansvar, overtid og arbeidspress feks.

Så mens de som er normalt kvalifiserte gjerne ser på en stilling som et videre springbrett så ser overkvalifiserte ofte på en enklere stilling som noe å falle tilbake for en stund fremover i tid. Med tanke på at en gjennomsnittlig arbeidstaker uansett kommer til å skifte jobb bortimot 30 ganger i løpet av en yrkeskarriere så er det strengt talt begrenset hvor lenge du kan forvente at noen blir uansett.

Jeg skjønner godt logikken din, men konklusjonen er rett og slett feil

Nå er ikke lønn noe viktig kriterie for min del, interessefelt og trivsel m.m. er mye mer avgjørende for valg av jobb.

Min beste og mest spennende periode i livet var en tid der jeg hadde mye mindre enn nå, ergo har ikke mer penger gjort mitt liv bedre eller medført at jeg er mer lykkelig. Med hånden på hjertet så kan jeg påstå at penger er ganske uvesentlig for meg, jeg forstår ei heller dem som hele tiden trakter etter penger.

Jeg skjønner således folk som jobber i jobber de er overkvalifisert til, og dem som har påtatt seg lavtlønnede yrker de stortrives i selv om de har kompetanse på andre arenaer som de ikke bruker selv om dd kunne tjent vesentlig mer. En av mine venner bl.a. jobber i en lavtlønnet stilling der han jobber med vanskligstilte ungdommer, han valgte det tross han kunne tjent det dobbelte - dog er det ikke aktuelt for han å benytte sin kompetanse da han stortrives med det han gjør.

Selv studerte jeg forgjeves, altså har jeg kompetanse jeg nok aldri vil benytte igjen i arbeidssituasjon.

Min effaring er at man går voldsomt fort lei og har en kjedelig hverdag om man ikke driver med noe man trives med og brenner for, bedre lønn har da intet å si og er bortkastet om man driver med noe man ikke liker å drive med - man må like å gå på jobb og man kan ikke misslike hverdagen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt sjeleglad om jeg hadde fått en IQ-test på jobbintervju, for jeg har 130 i IQ. I tillegg er jeg normalt sosialt oppegående, og har toppkarakterer.

Anonymous poster hash: 7c1ce...fd1

Mitt inntrykk er at folk som påpeker hvor høy IQ de har, hvor bra karakterer de har og hvor flinke de er- de er som regel ikke det.

Jeg kan ikke beskrive hvor teit jeg synes det er når folk skal trekke frem hvor høy IQ de har. Som om det har noen som helst betydning på hvordan man er ellers.

Anonymous poster hash: 98468...e04

[AnonymBruker]

Det er jeg ikke enig i... Å ha høy IQ betyr jo ikke at man er en god arbeidstaker. Når dette i tillegg er på en bensinstasjon (?) synes jeg det er irrelevant, ja. IQ kan godt sies å være et verdiløst mål når det gjelder ansatte på bensinstasjoner. Hadde forstått det bedre om det gjaldt en jobb som ingeniør e.l.

Jeg har ikke sagt at man er en god arbeidstaker fordi man har høy IQ. Jeg har sagt at det er en sammenheng mellom IQ og jobbprestasjon. De som skårer høyere på IQ-tester tenderer til å gjøre det bedre i jobbsammenheng, men sammenhengen er ikke perfekt, da ville du fått en korrelasjonskoeffisient på +1.00.

Dette er forskningsbaserte uttalelser, i motsetning til din subjektive "det er jeg ikke enig i"-uttalelse. Ingen bryr seg om hva du tror. Forskning gir det beste bildet av virkeligheten. Som jeg allerede har påpekt er IQ mindre relevant i såkalte IQ-løse jobber, som de på bensinstasjoner. IQ får større betydning i kognitivt krevende jobber.

Anonymous poster hash: e4a40...bdc

[Sweet77]

Mitt inntrykk er at folk som påpeker hvor høy IQ de har, hvor bra karakterer de har og hvor flinke de er- de er som regel ikke det.

Jeg kan ikke beskrive hvor teit jeg synes det er når folk skal trekke frem hvor høy IQ de har. Som om det har noen som helst betydning på hvordan man er ellers.

Anonymous poster hash: 98468...e04

Et lite sidespor riktignok, men har du tenkt på dette:

Mennesker med svært høy IQ, i alle fall de som er voksne i dag, har gjerne levd et liv der de har fått alt annet enn anerkjennelse.

Gjennom hele grunnskolen har de sittet og kjedet seg i timene i mangel på stimulerende oppgaver, fordi "du må ikke tro du er noe så du får vær så god følge undervisningen du som alle andre".

Når de har kunnet svare riktig på alle spørsmål har de fått tyn av de andre elevene for å prøve å bli "lærerens gullunge". Det vil de jo ikke ha, så de har holdt kjeft. Men skaden var allerede skjedd, så sjansen til å bli integrert i "gjengen" rant ut der og da.

I VGS, når de andre hadde slitt seg gjennom 9-10 år og lært seg gode arbeidsrutiner fordi de måtte JOBBE seg til karakterer, så hadde barna med høy IQ ikke lært en eneste studieteknikk og ante ingen ting om hvordan de skulle strukturere seg til å få studert. For mens de andre sleit, så var de henvist til å sitte å glo ut av vinduet fordi de hadde svaret på plas før læreren var ferdig med å gi oppgaven. Så på VGS, der de møtte oppgaver som faktaisk VAR utfordrende og krevde at de allerede hadde godt innarbeidete studievaner, så falt de av - siden de ikke hadde det.

Noen har likevel klart å kjempe seg til studier og karakterer. Men ofte uten det sosiale samspillet som de andre naturlig ble en del av, siden de jo har vært "utestengt" og lært at de ikke var noe, at evnene deres skulle gjemmes, de 10 foregående årene i grunnskolen.

Dette var bare et lite utdrag av hvordan mange har opplevd det å vokse opp med en IQ som ligger langt nok over snittet til at de skiller seg ut.

Disse menneskene har ikke noe naturlig forhold til anerkjennelse nei. De har ofte vokst opp med aldri å få det, hverken evnemessig, fagmessig eller sosialt.

Jeg har sett mange av dem falle for fristelsen til å opplyse om IQen sin. For denne HAR de, sammen med - etter mange år med mangel på dette - et temmelig undergravet behov for anerkjennelse.

Så Nei, jeg er ikke enig i at det nødvendigvis "ikke stemmer" når en person forteller om IQen sin. At det kan framstå som "teit" å gjøre det og at det kan skje i feil seting, ja - men ikke nødvendigvis at opplysningen er feil.

At du ikke ser det kan godt være, men vær forsiktig med å uttale deg negativt om noe du ikke vet noe om. Du risikerer faktisk å bare tilføre flere sår til mennesker som, tross høy IQ, bare er mennesker og som har alt for mange av disse sårene fra før.

[AnonymBruker]

men vær forsiktig med å uttale deg negativt om noe du ikke vet noe om. Du risikerer faktisk å bare tilføre flere sår til mennesker som, tross høy IQ, bare er mennesker og som har alt for mange av disse sårene fra før.

Vel, du vet ingenting om meg, så du burde også være forsiktig med å uttale deg. Jeg er en av dem som kjedet meg ihjel på barneskolen, ungdomsskolen, vgs. Jeg ble mobbet hvis jeg viste at jeg kunne noe, så holdt klokelig kjeft. Jeg suger på det sosiale grunnet mobbingen. Jeg har tatt IQ-tester som viser høy intelligens. Men, jeg har lært én ting. Å "briefe" om sin IQ er desidert det dummeste man kan gjøre, har jeg erfart. Folk ser på en som dust og en som tror en "er noe".

IQ og intelligens er heller ikke det samme.

Anonymous poster hash: 98468...e04

[Gjest Riskjeks]

Jeg har ikke sagt at man er en god arbeidstaker fordi man har høy IQ. Jeg har sagt at det er en sammenheng mellom IQ og jobbprestasjon. De som skårer høyere på IQ-tester tenderer til å gjøre det bedre i jobbsammenheng, men sammenhengen er ikke perfekt, da ville du fått en korrelasjonskoeffisient på +1.00.

Dette er forskningsbaserte uttalelser, i motsetning til din subjektive "det er jeg ikke enig i"-uttalelse. Ingen bryr seg om hva du tror. Forskning gir det beste bildet av virkeligheten. Som jeg allerede har påpekt er IQ mindre relevant i såkalte IQ-løse jobber, som de på bensinstasjoner. IQ får større betydning i kognitivt krevende jobber.

Anonymous poster hash: e4a40...bdc

Som er nettopp det jeg også har påpekt...

Når jeg skrev "god arbeidstaker" så mente jeg ikke "flink" - for det er det veldig sannsynlig at en intelligent person vil være. Med "god arbeidstaker" mente jeg heller forhold som punktlighet, ansvarlighet, lojalitet, ærlighet osv. Dette er egenskaper som ikke har noen direkte sammenheng med intelligens/IQ. Man trenger ikke være intelligent for å stå opp om morran, la vær å ta en "tredagers" titt og ofte, holde fingrene unna verdier osv.

Endret 13. oktober 2013 av Riskjeks

[Sweet77]

Vel, du vet ingenting om meg, så du burde også være forsiktig med å uttale deg. Jeg er en av dem som kjedet meg ihjel på barneskolen, ungdomsskolen, vgs. Jeg ble mobbet hvis jeg viste at jeg kunne noe, så holdt klokelig kjeft. Jeg suger på det sosiale grunnet mobbingen. Jeg har tatt IQ-tester som viser høy intelligens. Men, jeg har lært én ting. Å "briefe" om sin IQ er desidert det dummeste man kan gjøre, har jeg erfart. Folk ser på en som dust og en som tror en "er noe".

IQ og intelligens er heller ikke det samme.

Anonymous poster hash: 98468...e04

Jeg har ikke uttalt meg om deg. Ja sa at DU ikke burde uttale deg om "noe du ikke vet noe om", i den betydning at du umulig kan vite om det er sant eller ikke når en person påberoper seg høy IQ.

Trist å høre at du har opplevd det du har, i så fall vet du jo også utmerket godt hva jeg snakker om i mitt forrige innlegg. Å "briefe" med IQen sin er aldri lurt nei, men selv om en person gjør det så er det ikke ensbetydende med at vedkommende ikke snakker sant. For enkelte så kan bekreftelsesbehovet av og til overstige fornuften, som du jo sannsynligvis er klar over når du kommer med uttalelser som denne og den jeg adresserte i mitt forrige innlegg.

Endret 13. oktober 2013 av Flair

[Cordelia]

Dette er forskningsbaserte uttalelser, i motsetning til din subjektive "det er jeg ikke enig i"-uttalelse. Ingen bryr seg om hva du tror. Forskning gir det beste bildet av virkeligheten. Som jeg allerede har påpekt er IQ mindre relevant i såkalte IQ-løse jobber, som de på bensinstasjoner. IQ får større betydning i kognitivt krevende jobber.

Anonymous poster hash: e4a40...bdc

Det der faller jo på sin egen urimelighet. Selv seriøse forskere vet hvor feilbarlig og sårbar forskning er for feiltolkning. De kan vise tendenser i samfunnet, men er veldig sjendent de uttaler seg bastant.

[AnonymBruker]

Det der faller jo på sin egen urimelighet. Selv seriøse forskere vet hvor feilbarlig og sårbar forskning er for feiltolkning. De kan vise tendenser i samfunnet, men er veldig sjendent de uttaler seg bastant.

Hvis seriøse forskere ikke hadde trodd at deres forskning ikke tilførte noe informasjon av høyere kvalitet enn "jeg synes at", så hadde de nok ikke holdt ut lenge i jobben sin.

Enkeltstående studier skal tolkes med forsiktighet, ja, men når man har mye forskning på et felt, og mang repliserte studier kan man faktisk begynne å uttale seg ganske sikkert. En del ting er det gjort såpass mye forskning på at det er vitenskapelig konsensus runde de, og da blir det dumt å sidestille sine egne meinger med hva forskning har kommet fram til som likestilte synspunkt. Jeg setter i alle fall høyere lit til viteskapelig konsensus, enn til enkeltmenneskers meninger.

Anonymous poster hash: 04afa...9fc

[Trapp]

Hvis seriøse forskere ikke hadde trodd at deres forskning ikke tilførte noe informasjon av høyere kvalitet enn "jeg synes at", så hadde de nok ikke holdt ut lenge i jobben sin.

Humanoira?

Edit: "Humaniora" (pinlig)

Endret 14. oktober 2013 av Trapp

[AnonymBruker]

IQ-test på bensinstasjon? Spesielt. Jeg hadde trodd mer at du søkte på et av disse store firmaene hvor de kjører kandidater gjennom alt fra gruppearbeid til personlighetstester før de ansetter.

Dog så har jeg jo en karriere på butikk, restaurant og fastfood bak meg, og jeg har jobbet med noen skikkelige pappskaller. Det var egentlig en del små problemer på jobben de ikke klarte å løse, og kassa gikk heller ALDRI opp under opptelling når de var på jobb. De lærer også saktere, jeg har relativt høy IQ (dersom det er lov å si..) og jeg har lært veldig fort og blitt dyktig i alle jobber jeg har hatt, av alle typer. Jeg har gått forbi folk med lengre ansiennitet og blitt vaktsjef/skiftleder. Intelligens er jo en fordel i de aller fleste stillinger.

Noen påstår sosial intelligens er viktigere, det stemmer jo i mange tilfeller - men nå er det vel ingen som har påstått at IQ-test er det eneste de baserer seg på når de ansetter.

Anonymous poster hash: 15b87...f74

[Gjest made4u]

Vel, du vet ingenting om meg, så du burde også være forsiktig med å uttale deg. Jeg er en av dem som kjedet meg ihjel på barneskolen, ungdomsskolen, vgs. Jeg ble mobbet hvis jeg viste at jeg kunne noe, så holdt klokelig kjeft. Jeg suger på det sosiale grunnet mobbingen. Jeg har tatt IQ-tester som viser høy intelligens. Men, jeg har lært én ting. Å "briefe" om sin IQ er desidert det dummeste man kan gjøre, har jeg erfart. Folk ser på en som dust og en som tror en "er noe".

IQ og intelligens er heller ikke det samme.

Anonymous poster hash: 98468...e04

Nå briefer de færreste intelligente om hvor inntelligente dem er, min oppfattning er helt klart at dem ikke har behov for det.

Når det er sagt så misoppfattes og feiltolkes ofte svært intelligente mennesker, sågar blir flere av dem urettmessig satt i bås for å være dummere enn snittet. For dem dette gjelder så fatter jeg jo at det kan føles som et behov for dem å få frem at dem ikke er dumme. I et samfunn hvor det nærmest er tabubelagt å snakke om egen IQ så skal mensamedlemskap bare nevnes en gang før noen tar dette som skryt og føler at det blir en ovenfra og ned holdning hvor personen føler seg overlegen, noen glemmer sågar ALDRI at slik er nevnt.

---

Selv ble jeg tatt for å være et dumt barn, ikke fordi jeg er smart men mest fordi jeg er tunghørt. Da jeg skulle begynne i fjerde klssse kunne jeg ikke skrive eller lese, i matte lå jeg også langt etter alle andre. Lærerene hadde stemplet meg som dum og en som sannsynligvis aldri ville kunne lære meg å lese og skrive ordentlig.

Jeg var i alle år skoletaperen som følte meg dummere enn alle andre, den som ble tatt ut av de vanlige timene for å ha ekstraundervisning, og som måtte utsette å lære fremmedspråket engelsk da de timene måtte jeg tas ut av fordi jeg måtte læres å skrive norsk.

Jeg møter tidvis gamle skolevenner fra barne og ungdomskolen, dem husker jo den som til stadighet fikk ekstraundervisning og den som hadde vanskligst for å lære alt. Kanskje ikke så rart når jeg er døv for vanlig skolegang, men hører såpass at jeg kunne kommunisere med skolevenner uten hjelpemiddel som høreapparat (da faller man fort mellom stoler og blir ikke oppfanget).

Men nok om det, mitt poeng er at en person som har erfaring med å oppfattes som dum og annerledes ofte har et behov for å vise omverden at det er man ikke.

I min situasjon var det om man ser statistisk på det muligens klassens smarteste som var klassens "dummeste" og som ikke maktet å lære det de andre klarte, lærere og medelever husker slik og mange synes urettmessig fortsatt synd på meg og tror fortsatt helt feilaktig at jeg er dum.

Du burde ikke være overasket dersom jeg viser andre at jeg er oppegående og har kommet langt, skryt er det ikke men snarere heller en forsvarsmekanisme og et ønske om å bli oppfattet som hva jeg er, en oppegående og ikke en dum person.

Overaskende mange mensamedlemmer er skoletapere av diverse grunner, mest fordi skolegangen ikke er tilpasset dem og hva dem kan prestere, av omgivelsene er flere av dem missoppfattet som dummere enn dem er.