Trenger virkelig tips og råd ! Barn.. Ps. LANGT!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg trenger virkelig tips og råd nå!!! Er så sliten av og gå å tenke på det hele tiden.

Har snakket med min samboer, min mor, min søster... men ingen vet hva jeg egentlig burde gjøre......

Min datter på 9 år går i 4 klasse. Hun har hatt 2 veldig gode venner hele tiden siden de begynte i 1 klasse.

Den siste året har vennene hennes begynt å lyge for henne og unngå henne. De har hele tiden unnskyldninger som nei jeg kan ikke i dag skal der, skal rydde, skal planlegge bursdagen min som er om 30 dager, og mange andre ting som vi her hjemme har reagert på at ikke kan stemme.....

De kan finne på å si at: vi kan bare være med deg i 15 minutter for vi må hjem og spise middag og gjøre lekser ..... Så har vi funnet dem ute på lekeplassen når vi har vært på tur med hunden 10 minutter etterpå... Så vi har jo forstått at alt bare er piss preik !!! Dette har skjedd mange ganger.

Min datter har blitt veldig lei seg.

Jeg valgte etter 6mnd med tull og ta kontakt med foreldrene for og høre om dem viste noe jeg ikke viste, om det hadde skjedd noe, siden dem aldri kommer og spør etter henne lengre.. De var jo så gode venner så lenge!!!!

De mente alt var bra og ingen av foreldrene viste noen ting !!! Moren til hun ene har valgt og gi en fanen og hun ene venninen er ikke å se lengre... En sjelden gang, men det er fordi hun er med hun andre og min datter har møtt dem.

Faren til hun andre ble veldig sint og har tatt datteren sin for dette.... Så var alt bra igjen i sommer frem til nå!!!!!

Nå er hun som ble snill igjen begynt å lyge om at hun skulle på høstferie, så traff jeg faren på butikken i dag... og de skulle være hjemme hele høstferien......

Den siste tiden har hun sagt mye nei til å være med min datter og vært mye med den gammle veninnen deres.( Hun andre begynte å være med en annen etter jeg gidde beskjed til moren hennes.)

Venninen har laget regel om at min datter ikke får hoppe på trampolinen hennes fordi hun har trampoline selv. Alle som ikke har trampoline får hoppe på den.

En annen regel er at de må være med gamle venninen hver gang de skal være sammen som alltid ender i at min datter kommer grinene hjem fordi gamle venninen har sagt stygge ting til henne. Min datter blir veldig lei seg!

Min datter spurte henne om de skulle være sammen i høstferien etter hun fikk vite de ikke skulle vekk, men fikk beskjed om at hun ikke ville gå ut i ferien, så hun trenger ikke ringe henne.

Jeg har sagt mange ganger gjennom dette året : Kan ikke du gå å spørre etter noen andre i klassen?

Men det er ingen som kan være med henne sier hun. Alle er så opptatt ( De fleste bor også et godt stykke vekke).

Jeg spørr henne hver dag hvem har du hvert med på skolen i dag??? Og hun sier at hun er med dem i klassen, 2 jenter er sammen hele tiden og 2 andre. Resten er en slags gjeng der hun min datter pleide være med før, og en annen er "sjefene" og har 5 rævadilltere inkludert min datter..... "Gjengen" sier de skal gjøre ting som de vet min datter ikke vil fordi da vet dem at hun ikke vil være med, jeg har sagt til henne, at hun får noe bare være med selv om der er kjedelig!!!

Det har hun gjort nå!!! MEN det jeg er redd for er at de skal finne på andre måter å holde henne utenfor på da, som kanskje er styggere??? Fordi det de gjør ikke virker lengre!!!

Vennen til min datter er også med dem, men velger og gjøre som de andre...

Når jeg er på foreldre møter virker alt veldig fint og sånn jeg har forstått det går hun overens med de fleste i klassen... Så alt er jo helt supert....

Så jeg begynner jo nesten å lure litt......

Det ringer aldri på døren her hjemme.... ALDRI!!!.... ingen kommer å spørr etter henne.... Ikke den ene vennene hun pleier være med heller, min datter må alltid ringe og tyte på henne.... Virker som vennen heller vil være med hun de var med før, og er ofte med henne uten at de kommer og spørr etter min datter..!!!

Hun får aldri tilbud om overnatting og har hatt de fleste jentene i klassen på overnatting her.

Hun får aldri tilbud om å være med noen hjem...

Jeg sier ja hele tiden at hun får ta med seg venner hjem....

Jeg var veldig i stuss sist jeg tok kontakt med foreldrene til venninene hennes... For jeg tenker at dem må jo ikke være med henne om de ikke vil....kan jo ikke tvinge de, men bestemte meg for å prøve å ordne opp for jeg syns det er så sårt og dumt for jenten min...

Nå er jeg kommet til det punktet der jeg har veldig lite lyst å ta kontakt med faren til hun ene igjen!!!! Selv om han har sagt at jeg må bare gi beskjed om det blir mer tull... Hjelper vel bare for en liten periode til da, kan jo ikke holde på sånn heller....

Jeg syns det er så ubehagelig og måtte ta de tlf samtalene. Føler jeg hakker på barna deres liksom. Vil ikke være hysterisk drama kjerring liksom!!!!!

Er det noen der ute som har opplevd noe liggnende?

Er det noen som har råd og tips til hva jeg skal gjøre?

Kontakte læreren?

Hvordan skal jeg da ligge det frem uten at jeg liksom hakker på alle de andre barna? Jeg syns dette er så ubehagelig og får så ondt av datteren min.

Ville dere byttet skole så fort så mulig?

Flyttet?

Vil dere kalle dette mobbing? En form for mobbing?

Hun er helt oppegående og kjempe flott jente. Hun er helt normal og er kjempe søt og burde egentlig glid rett inn med alle de andre. Hun liker samme tingene, liker og leke samme lekene. Så jeg forstår ikke hvorfor.......

Hun har alltid hatt venner å være med!

Så jeg forstår bare ikke

Ble nok masse rot her nå, men håper det forstår hva jeg mener

Mvh. Fortvilet mor !

Anonymous poster hash: cc60d...4b4

[AnonymBruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din, men det er lite populært for din datter om moren hennes "tvinger frem vennskap". Det kan veldig fort utvikle seg til det motsatte effekt, skjønner du.

Been there, done that. Men dog ikke som forelder.

Anonymous poster hash: 31782...0d5

[Alja]

Jeg husker jeg selv var slik når jeg var på den alderen. Der var vi fire jenter som rullerte på hvem vi var bestevenner med. Jeg tror det bare er sånn det er når de er på den alderen der. Splid, hersk, baksnakking, utfrysning. Ja, unger kan være griseekle på den alderen.

Mange episoder jeg kom hjem gråtende fordi de tre jentene hadde slått seg sammen og fryst ut meg, mens andre ganger frøs vi ut ei an jente igjen...

[Avalon]

Kan kjenne meg igjen i dette og ja, jeg vil kalle det mobbing.

Hele barneskole, u.skole var slik for meg.

Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet lærer.

En kan ikke tvinge frem vennskap, men man kan hindre det i å bli verre. Skolen har også en rolle i dette.

De kan holde øye med situasjonen, passe på at hun ikke går alene i friminutt osv.

[Gjest Vampen]

Kan kjenne meg igjen i dette og ja, jeg vil kalle det mobbing.

Hele barneskole, u.skole var slik for meg.

Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet lærer.

En kan ikke tvinge frem vennskap, men man kan hindre det i å bli verre. Skolen har også en rolle i dette.

De kan holde øye med situasjonen, passe på at hun ikke går alene i friminutt osv.

Dette er ikke akkurat enkelt for skolen å fikse heller.

Slike situasjoner gjør at jeg får lyst til å bruke en unge til å dælje den andre med, for å banke inn at utfrysing er så dumt at jeg får mark. Jeg skulle gjerne ha fikset det slik at alle elvene hadde venner, og ingen gikk alene i friminuttene. Men sånn i realiteten, så er dette vanskelig å gjøre noe med.. Man kan ikke tvinge frem vennskap som lærer heller.

[Miss Indi]

Er det mulig å bytte skole.? Å bli ekskludert er en alvorlig form for usynlig mobbing og så vanvittig nedbrytende for selvfølelsen.

Jeg synes du er flink som tar det alvorlig.

Min venninne hadde samme problem med sin sønn. Han byttet skole og det ordnet seg.

[Kittykat]

Dette er ikke en lett situasjon. Jeg synes ikke noe om å tvinge fram vennskap for det kan gjøre det den gjelder enda mer upopulær både i nabolaget og på skolen. Men samtidig så er det trist og se barnet sitt uten noen være med.

Jenter er veldig flinke til å utestenge andre jenter vil jeg si. Man blir fryst ut av gjengen hvis man ikke har de riktige tingene som merkeklær, siste nytt innen mobil eller leker osv. Jeg vet ikke om det er tilfellet her, men det kan nesten virke sånn.

Jeg er usikker på om du kan kontakte læreren. Hvis dette ikke er et problem på skolen, har det ingenting med dem å gjøre. Men du kan jo alltids prøve og spørre hvordan datteren din har det på skolen. Hvem hun er med, hvordan det går med henne osv. Det ville jeg gjort.

Min datter har kommet gråtende hjem fra skolen noen ganger pga at hun har blitt ertet av enkelte jenter i klassen. Heldigvis går hun ikke i klasse med disse jentene lenger. Hun har skaffet seg nye venner nå på ungdomsskolen og det ser ut til å gå bra.

Uansett, så er dette vanskelig. Det kan hende at foreldrene til disse jentene har gjort ting verre. Den ene forelderen bryr seg ikke, mens den andre har kjeftet på datteren sin. Jeg synes ikke man skal kjefte på barna når det gjelder vennskap, men heller finne ut hvorfor. Foreldrene vet ikke om noe har skjedd og det trenger ikke å ha skjedd noen ting.

Jeg tror dette bare er en fase som de har kommet inn i. Enkelte venner vokser man i fra. Etterhvert som man blir eldre, så løsriver man seg fra andre, får egne meninger om ting, noen blir mer reflektert osv. Men utfrysing er ikke greit og det synes jeg er et problem som bør tas opp både med barna, foreldrene og skolen.

Endret 5. oktober 2013 av Kittykat

[Nephthys]

Kjip greie det der, men veldig vanlig blant jenter.. Tror jeg i første omgang ville tatt kontakt med foresatte til disse jentene. Sagt at du er usikker på hva som skjer i jentegjengen og at du håper at dere kan samarbeide om å gjøre forholde deres bedre! Kanskje invitere jentene og deres foresatte over for en prat? Som du nevner er det viktig å være avvæpnende når du kontakter slik at de ikke oppfatter det som kritikk.. Da kan man oppleve det som kritikk og komme litt på kant med hverandre. Noe som ikke akkurat gagner saken.. Det er noe som heter at "barn mobber ikke deres foreldres venners barn", så kanskje det kan bli bedre av at dere som foresatte knytter litt tettere kontakt..

Om det ikke har effekt, ville jeg kontaktet skolen og hørt hva kontaktlærer tenker og opplever, og om det kan tas opp på skolen. Men ikke en enkel sak det her. Det som er positivt er at de fremdeles er veldig små! Lykke til!

[Avalon]

Dette er ikke akkurat enkelt for skolen å fikse heller.

Slike situasjoner gjør at jeg får lyst til å bruke en unge til å dælje den andre med, for å banke inn at utfrysing er så dumt at jeg får mark. Jeg skulle gjerne ha fikset det slik at alle elvene hadde venner, og ingen gikk alene i friminuttene. Men sånn i realiteten, så er dette vanskelig å gjøre noe med.. Man kan ikke tvinge frem vennskap som lærer heller.

Jeg skrev ikke at skolen skulle fikse dette ei heller at skolen skulle tvinge frem vennskap, jeg skrev at de kan være med på å hindre det i å bli verre. Passe på at hun ikke blir utfryst i friminutter, at hun ikke blir stående sist i rekken som den "ingen" vil ha med på fotballaget sitt i gym osv.

Skolen bør vite hva som foregår, da dette også nok foregår i skoletiden.

I voksen alder skulle jeg ønske at min mor tok grep, kontaktet skolen istedet for å si "ikke bry deg".

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme som datteren din i hele min skolegang. Jeg husker at jeg i perioder gjemte meg på skolen til alle hadde gått hjem sånn at jeg kunne gå hjem i fred. Eller at jeg tok omveier gjennom skogen for å ikke møte på noen av mine medelever. Synes absolutt dette er noe du kan ta opp med skolen! Jeg opplevde dessverre at min skole ignorerte problemet og jeg fikk ingen hjelp. Føler at dette virkelig har ødelagt både min skolegang, men også min relasjon til andre mennesker. Nå er det jo mange skoler som har ganske mye fokus på dette med mobbing og som jobber aktivt mot dette. Synes du i første omgang skal ta kontakt med klasseforstander og høre med læreren har merket noe til dette i skoletiden. Synes det høres lite sannsynlg ut at dette bare forekommer på fritiden.

Anonymous poster hash: 3a99f...223

[Gjest Vampen]

Jeg skrev ikke at skolen skulle fikse dette ei heller at skolen skulle tvinge frem vennskap, jeg skrev at de kan være med på å hindre det i å bli verre. Passe på at hun ikke blir utfryst i friminutter, at hun ikke blir stående sist i rekken som den "ingen" vil ha med på fotballaget sitt i gym osv.

Skolen bør vite hva som foregår, da dette også nok foregår i skoletiden.

I voksen alder skulle jeg ønske at min mor tok grep, kontaktet skolen istedet for å si "ikke bry deg".

Man må for all del gjerne informere skolen, men man bør også ha en realistisk forestilling om hva skolen kan få til. Dette med å bli valgt sist i undervisningssituasjoner kan skolen gjøre noe med, feks ved at læreren deler inn i lag/grupper. Men poenget mitt var at dette med hvem som er sammen med hvem i friminuttene er vanskelig å gjøre noe med for læreren. Jeg skulle som sagt gjerne ha ordnet det sånn at ingen går alene i friminuttene, men det er litt begrenset hva man faktisk kan gjøre. Man kan og bør fokusere på viktigheten av inkludering, men det er fortsatt noe barna må gjennomføre i praksis. Det er det som gjør dette mye vanskeligere enn generell dårlig oppførsel.

[AnonymBruker]

Bytt skole.

og meld henne på fritidsaktiviteter så hun kan få andre venner.

Anonymous poster hash: d242e...5a9

[Sweet77]

Stakkars lille jente... Jeg ser det er gitt mange råd her, men jeg vil komme med en tilleggstanke.

Det hun opplever når hun blir utfryst slik, er en massiv tilbakemelding om at "du er ikke bra nok". Og hun trenger å vite at hun er bra nok.

Det er veldig lett for en forelder i en sånn fortvilet situasjon å si til barnet sitt at det må fortsette å ta initiativ og at det må tilpasse seg. Men det du egentlig gjør da, selv om du mener det motsatt, er å si at hun ikke ER bra nok - hvorfor ellers skal hun behøve å "tilpasse seg"?

Og når du ber henne ta initiativ til å bli med noen hun selv skjønner ikke vil ha henne der, så lærer du henne akkurat det - å løpe etter folk som ikke vil ha henne der, for å få anerkjennelse.

Både tilpasning og initiativ er greit, dersom det finnes en balanse i det, dvs at tilpasning og initiativ går begge veier i forholdet mellom henne og de andre. Men når det er helt, eller for mye, enveis, så er det dette (som jeg skrev over) hun lærer. Og det er det siste du vil at hun skal lære i en sånn situasjon.

Så mens du prøver å løse det på andre måter, så må du samtidig lære henne å være stolt av seg selv. Ikke be henne ringe eller løpe etter eller tilpasse seg. Snakk med henne, om at det er de andres tap selv om det også føles sårt for henne. Ta fram ting ved henne selv som hun kan være stolt av.

Gjør ting sammen med henne selv, og prøv å fylle tiden hennes med andre ting, f.eks en fritidsaktivitet, barneidrett (om det er noe hun liker) eller andre ting. Og i siste instans bytte skole hvis mulig, om det ikke ordner seg.

Men for guds skyld, ikke lær henne å løpe etter folk som fryser henne ut - det er det siste hun trenger og det kan ødelegge selvtilliten hennes helt. Lær henne å være fornøyd med seg selv. Du må gi henne noe som kan demme opp for alle de negative følelsene hun får av å oppleve det hun gjør. Det er utrolig hva barn faktisk KAN greie seg igjennom, når de har god støtte hjemmefra og føler de er oppriktig satt pris på og elsket for den de er.

[MarenogAron]

Så trist å lese! Jeg har ikke så mange råd å komme med, annet enn at dette må tas opp med lærer. Utfrysning er en fæl form for mobbing. Vet hva jeg snakker om, jeg opplevde det selv gjennom flere år, både på barne- og ungdomsskolen. Det er veldig vanskelig for lærerne å oppdage hva som foregår uten at du sier ifra. Jeg håper de tar tak i problemet!

[Invicta]

Jeg vil si meg helt enig med Flair. I tillegg vil jeg si at du bør snakke med kontaktlærer. Jeg vil råde deg til å be om at dette tas opp generelt i klassen - det finnes mange gode opplegg rundt dette med mobbing i skolesammenheng (f.eks mange gode filmer man kan se og snakke sammen om etterpå). Det finnes også gode opplegg som rollespill, folk som kan komme på besøker, tekster man kan lese osv. På denne måten blir ikke du den som går og maser på andre foreldre, og det blir heller ikke bare en skjennepreken i klassen.

Man har også mange andre alternativer, som å lage vennegrupper, premiering for inkludering osv.

Hvis et slikt opplegg ikke fungerer, tenker jeg at dette bør tas opp på et foreldremøte så snart som mulig.

Masse gode tanker til jenta di.

[tingeling]

Uff! Jenter kan være grusomme.

I vår klasse har jenteforeldrene jobbet veldig aktivt sammen for å unngå dette. Jentemammaene har middager sammen for å bli bedre kjent ( mye lettere å ta den telefonen da), vi har vennegrupper og skolen er svært involvert. Kanskje du kan gjøre noe slikt TS?

I en annen klasse dro alle jentene + en forelder hver på telttur. Det er veldig mye vanskeligere å mobbe / fryse ut noen når du vet at mødrene er venner og at alle snakker sammen.

Masse lykke til!

[Trulte1234]

Syntes du bør ta dette opp med lærer , kan fort bli slik blant jenter i den alder der , de er flinke fryse ut noen ,

Syntes det er viktig skole får høre om det her , så kan de følge litt ekstra med på jente miljø i klasse , greit ta slike ting i start gropa ,

Og jente din kan fort føle att hu ikke er bra nok , og det er ingen god følelse gjentatte ganger

[minister-mio]

Hør med skolen hvordan de jobber med klassemiljøet. De fleste skoler har planer for dette, og vil sikkert høre på å hjelpe i en slik situasjon.

Ps: Du bør kanskje ikke spørre datteren din hver dag hvem hun har vært med på skolen. Er veldig sårt hvis man ikke har vært sammen med noen... :/

[Lercene]

Kjære deg

Fra en mor til en annen kan jeg virkelig forstå smerten din.

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg bare jeg har vært i den i 9 år og har gjor meg noen erfaringer på veien.

Desevrre har jeg ingen løsning eller gode råd som har fungert godt. Jeg vet ikke hvor mange som har sagt det samme som mange sier til deg. Oppforde henne til å leke med andre, begynne med fritidsaktiviteter o.l, deseverre er det slik at aktiviteter feks ofste fyller tiden med et godt innhold på eftermiddagene men venner gliter fortsatt med sitt fravær, ingen fler ringer på døren av den grunn.

Det er ofte en grunn til at man ikke er populær å leke med, grunnen kan være at den andre jenten ser på henne som en konkurent altså en ekstren grunn eller det kan være ting jenten din gjør som gjør at hun rett og slett er en som få ønsker å leke med.

Den kan være at de finner henne kjedelig feks.

Grunnene kan være mange og dessevrre er de selvforsterkende. Jo mer hun blir avvist jo vanskeligere blir situasjonen.

Jeghar lært meg noen knep på veien:

-Ikke la din egen sorg over dette gå utover jenta di. Gi henne aksept for at hun har lite (ingen) venner, si at det er slik det er nå men at det kan være at situasjonen endrer seg på sikt. Si at det er okei å være lei seg for det.

Ikke spør henne hver dag om hvem hun har lekt med, det blir som en besettelse for deg og hun ønsker ikke å fremstå som "taper" og du minner henne på "mislykkesheten henne snår det kommer til venner. Lag en regel for deg selv hvor ofte du kan spørre (feks en gang i uken).

Fylle eftermiddagene og helgene med hyggelige ting, aktiviterer i ukedagene og i helgnene, planlegg reiser i korte eller lengre versjoner i alle ferier. Ikke press henne til å ringe til en vennninne for nte gang på rad når venninen aldri ringer tilbake.

Det er fint å si ifra til andre foreldre en gang kanskje to, men foreldre er sine barn nærmest og de kan ikke tvinge sine barn til å leke med henne.'

Snakk med skolen- få de til å ordne fellesaktiviteter i friminuttene, till skolen til ansvar. Ballspil eller lignende funker for hele klassen. Be de lage jentegrupper som en sammensatt på en slik måte at ditt barn kan bli bedre kjent med noen andre jenter i klassen uten "høvdingene" tilstedet.

Få skolen til å sette henne ved siden a en som du tror hun kan fungere sammen med. husk skolen har et stort ansvar for hennes skolehverdag.

Ikke la dine bekymringer bli hennes-hun er veldig klar over situasjonen. Gi henne et pusterom og gode opplevelser der du kan.

Hvis det ikke blir bedre-bytt skole ev nærmiljø før hele selvtilliten hennes er utvikset og dems ord og handlinger blir hennes.

[Sweet77]

Kjære deg

Fra en mor til en annen kan jeg virkelig forstå smerten din.

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg bare jeg ...

Bra innlegg Lercene,

jeg bare lurer på: Når ble Menn mødre?? (ref profilen din )