Problemer med 3-åring og mat

[AnonymBruker]

Alle råd tas imot med STOR takk.

Det har seg slik at 3-åringen her i hus er helt umulig når det kommer til å spise mat. Det eneste hun spiser er skive med leverpostei, kjøttkaker (som hun har begynt å bli lei av), gryterett (bolognese og italiensk), vanlig hvetebaguetter og spagetti med dolmio saus. Hun spiser også spagetti a la capri, men det er jo bare drittmat. Ferdigpizza spiser hun, men ikke hjemmelaget.......

Hun har vokst opp med sin farmor da samboeren min har vært MYE offshore og jobbet, vi flyttet nylig sammen for en del måneder siden. Jeg er stemoren hennes om dere ikke har skjønt det. Hos farmor var hun vant til å spise AKKURAT når hun ville, hun fikk maten AKKURAT når hun ville, og hun kunne forsyne seg med potetgull, is og godteri når enn hun ville. Hun spiste bare middag når hun så på TV og siden hun ofte lever seg mye inn i TV'en, ble ikke maten spist og hun mente at hun ikke var sulten.

Hun har tidligere spist pomfri hos farmor, og jeg lagde det i dag - NEKTET å spise. Problemet var at jeg stekte pomfri i ovnen, hun er vant med frityrstekt....

Hun vil ikke smake på annen mat heller. Eller jo, noen ganger overrasker hun, jeg har fått henne til å smake laks, potetstappe, kylling, biff og slike ting - men hun smaker bare SÅ VIDT det er, hun tar aldri en stor bit når hun skal smake. Hun smaker så lite på maten at det virker som om hun allerede har gjort opp sin mening...

Vi har prøvd det meste. Prøvd å latt henne forsyne seg selv, når vi skulle spise laks ville hun bare ha raspede gullerøtter. Å blande alt sammen hjelper ikke, og å fordele alt for seg selv hjelper heller ikke. Det verste er at hun ikke vil spise mat som ser "pent" ut, men alt som ser ut som diarè, det skal hun gafle i seg... Jeg forstår ingenting, haha. Moste kjøttkaker, lapskaus på boks, det er det beste hun vet... Mens mat som ser godt ut, neida, det er EKKELT. Og fysja meg.

Er like før jeg spraymaler all maten rosa med matmaling (hun vil ikke spise kaker og kjeks forresten om det ikke er rosa).

Noen som kan hjelpe oss litt....? Blir nesten litt bekymret for helsen hennes. Hun får vitaminbjørn og sana sol hver dag, men noen ganger slurver vi litt med solen. Farmor lager ikke annet enn kjøttkaker til henne. OG TOMATSUPPE, glemte å nevne det. Det elsker hun!

Anonymous poster hash: f59aa...31b

[AnonymBruker]

Har desverre ingen råd, men det var nøyaktig som å lese om min 3,5 åring...

Så du har min store medfølelse!!

Eneste som har hjulpet litt på å smake, er at hun MÅ sitte ved bordet til hun har smakt ordenlig, etter x anntall timer ved bordet, smaker hun litt raskere på nye ting nå, men sier som regel æsj liker ikke alikevel:(

Det er utrolig frustrerende, og man blir jo egstelig for feil/underernæring, men lite å få gjort tror jeg. Bare håpe det går over en eller annen gang...

Men jeg skal følge med i denne tråden hvis det dukker opp noen gode ideer:)

Anonymous poster hash: 5801d...dc3

[AnonymBruker]

Med mindre ho har faretruande låg vekt, ville eg innført følgjande reglar:
1) Dei vaksne bestemmer kva som serverast

2) Dei vaksne bestermmer når og kor vi eter

3) Alle må ha alt som høyrer til måltidet på asjetten sin

4) Ingen får lov å forstyrre ved matbordet

Ikkje server noko mat framfor tven, server sunn mat, følg reglane sjølv osv. Eg ville utover dette ikkje kommentert noko om kva ho et eller kor mykje. Eg ville aldri tvinga nokon til å smake på noko, det er ikkje noko godt utgangspunkt for å nyte mat. Når måltidet er over, vert alt rydda vekk og ingen får mat før neste måltid.

Anonymous poster hash: 08039...e15

[Alja]

Slik er min treåring også. Han bor hos pappaen sin, som da bor hjemme hos foreldrene, så guttungen blir VELDIG skjemt bort av besteforeldrene. Det eneste han vil ha er boller, pølser og mais. Når jeg har samvær med han, prøver han seg veldig. Han vil ikke ha noe annet enn pølser, og det er ikke snakk om at han vil smake på noe nytt.

Da fant jeg ut at jeg kan bruke "ta bort en gode" trikset. (høres sikkert dumt ut) Men jeg sa til han at "i dag nå når du er hos mamma så er det pizza på menyen, det er det vi har og det vi skal spise til middag i dag". Dette var på en lørdag, så da kunne jeg bruke lørdagsgodtet som middel. Han ville ikke ha middag, kun lørdagsgodt, og da sa jeg at "dessert spiser man etter middagen, slik er det for oss voksne også. Og spiser du ikke middag, får du heller ikke desserten" Det løste seg rimelig enkelt det. Han spiste og spiste, og jeg har aldri sett han hive slik innpå med middagen før. En gutt som "ikke er så glad i middag og mat" i følge pappa og besteforeldre ble plutselig til et matmonster uten like.

Det bekreftet tre ting hos meg. A) han liker annen mat. B) barn er veldig lette å ha med å gjøre så lenge de vet hva de skal forholde seg til på forhånd. C) Det lønner seg å ikke gi seg når barnet begynner å grine, hyle, kalle deg dum etc etc.

Andre ganger har jeg brukt barnetv (at han ikke får se det) eller at man skal sitte med bordet til man har spist det man får servert, noe som blir utrolig kjedelig dersom man heller vil leke.

Endret 5. oktober 2013 av Alja91

[Arkana]

Jeg synes hun spiser mye i forhold til min 2,5 åring.

Han lever på brødmat med pålegg, yoghurt, bananer og druer. That's it. Han har nektet å spise middag (med unntak av fiskepinner og hjemmelaget pizza) i halvannet år. Jeg har ingen gode råd, men vi er konsekvente med at han ikke får spesialmat til middag, vi gjør ikke noe nummer av middagen, bare serverer og snakker og andre ting, og han får ikke annen mat før kveldsmat. Så det går nå greit, hvis man kan si det slik, man blir jo vant til det. Vi venter bare på at han skal vokse av seg denne kresenheten sin. Hvordan han har blitt slik aner jeg ikke. Storebroren er hans rake motsetning som alltid har likt all mat og gjerne smaker på noe nytt helt uten å bli bedt om det.

[Missy1]

Min 3åring har veldig ensidig kosthold. Han spiser brødskive med leverpostei eller gul/brunost, yoghurt, babygrøt/havregrøt og bittelitt frukt.

Han følges opp veldig tett pga spesielle behov og alle vi har vært i kontakt med av helsepersonell sier at det er greit for han får i seg det han trenger, selvom jeg syns det høres veldig ensidig ut.

Vi gir ingen erstatning om han ikke liker maten, prøver å få han til å smake (han forstår ikke stort av det da) og serverer middag selvom vi egentlig vet han ikke kommer til å spise noe særlig.

Idag spiste vi risengrynsgrøt og jeg tror ikke han smakte på mer enn et par gram før han "takket for seg".

Jeg er fornøyd så lenge han ikke blir syk av det, han er en tynn gutt og vi har tidligere slitt mye med vekten hans. Men han er blid og aktiv. Jeg ønsker ikke å stresse når det kommer til mat og skal ihvertfall ikke presse han, jeg ser at det går fremover sånn vi gjør det nå selvom det tar laang tid (kostholdet har vært ennå mer ensidig).

Hos dere høres det ut som barnet rett og slett ikke har blitt kjent med nok smaker og derfor er skeptisk. Hvis barnet er friskt så vær bestemt når det kommer til hva som er servert, ikke gi henne erstatning fordi hu ikke liker, spis i fellesskap og for all del, ikke press henne, det gjør bare ting verre.

Har ei niese som blir presset en del av mammaen sin til å spise og ser at hun har et veldig negativt forhold til mat :-/