Grrrr - mannen bort igjen...

[AnonymBruker]

Vi har to små barn, på 0 og 2 år. Problemet er at jeg føler mannen fortsatt oppfører seg som han er singel.

Denne uke spilte han fotball en kveld. Han jobbet overtidxen annen dag og kom hjem etter at kidsa var i seng. Som ikke det er nok skal han snart dra og spille fotball i dag og. Blir borte 4 timer. Så da er jo hele lørdagen ødelagt :-( Jeg hadde håpet jeg kanskje kunne fått klipt meg i dag, men jeg er igjen stuck hjemme med barna.

Blir så irritert over at han ikke kan prioritere familien. Neste uke er han borte med jobben man-tors. Og han skal spille fotball på lørdag. Som jeg gleeeder meg til å være alene ned ungene "hele" uka.

Noen tips? Andre som har det på samme måte? Hvis det hadde gått begge veier kunne jeg kanskje skjønt det, men her legger vi opp livene våre etter han!! Tenker ofte at det hadde vært like greit å være alenemor... Da hadde han ihvertfall måtte tatt ungene kanskje annenhver helg :-/

Anonymous poster hash: ec022...d88

[AnonymBruker]

Hvordan snakker dere om dette, da? Vet han at du også har planer, eller føler du at han burde skjønne det selv? Gjør han bare avtaler uten å snakke med deg, eller er det slik at du føler du må si ja fordi du kanskje ikke har egne planer akkurat da? Vet han at du synes det er slitsomt å være alene om barna mye av tiden? Du sier ikke så mye om hva dere to har blitt enige om om hvordan livet skal være.

Anonymous poster hash: d5a2f...e81

[MissEi]

Du må jo sier ifra til han hva du vil , ikke til oss på KG

[Havbris]

Dere må ta praten om grunnleggende betingelser i forholdet og finne ut av hvordan dere kan leve godt begge to.

[AnonymBruker]

Sorry, men noen ganger så tenker jeg at dette burde du som hans partner ha sett komme lenge før det var bolle i ovnen. Han har vel ikke endret oppførsel SÅ drastisk fra før dere hadde barn, eller? Hans prioriteringer er vel stort sett de samme, og dersom du kjenner hans personlighet burde du ha sett hvor dette bar. I tillegg har du ett 2årig barn med ham allerede, og dersom han ikke skjønte tegninga eller fikk sin nye hverdag forklart og endret første gang - og du har latt ham holde på som dette i 2 år allerede, hvorfor i alle dager ville du ha en unge til med ham?

Jada, det er urettferdig og dårlig gjort ogsåvidere, men du trenger ikke leke martyr her, dette er en type du har kjent i flere år og bare du kan få igang en kommunikasjon med ham om dette. Her er du deleier i skylda, og burde greie å ta opp med ham på en ryddig, ikke-anklagende måte at dere må lære å dele opp fritiden deres bedre.

Jobbreiser bør være helt innafor, dersom han er den eneste av dere i arbeid. Han må få prioritere sin karriere ved siden av familien dersom dere begge har kommet frem til at han er den som skal jobbe fulltid. Fritidsaktiviteter som fotball/trening bør dere begge få lov til å drive med, så der er det rom for forhandling. Men ærlig talt, du høres ut som ei som ville klaget uansett hva det var mannen drev med - om det er jobb eller moro spiller tydeligvis ingen rolle for deg. Du må kunne gå til frisør en annen dag, skaff deg litt avlastning andre steder, reforhandle arbeidsfordeling med mannen, få barnepass/bestemor/tanter og onkler etc til å slå et slag, du er herre over eget liv og lykke.

Anonymous poster hash: 769a8...699

[Madelen85]

Jupp! Sånn har vi det her også! Trening for han i mandag og onsdag fra kl 16-19 ,mandagen kunne jeg ha tenkt meg å blitt med og syngt i et kor. Det må jeg droppe for han velger å gjøre sine ting. Tror hannes syn på livet er at jeg skal være hjemme med barna. Er i tillegg hjemme med barna på formiddagen hver dag. Ellers er det overtid på overtid,de dagene han ikke har treninger. Ellers går det meste etter hans pipe. Helgene går til hans ting,dykking,motorsykkel osv. Har ingenting imot å være mamma,jeg elsker det. Men av og til kunne jeg tenkt meg å bare være meg. Har snakket om det med han,men da blir det slik at jeg bare vil forandre han.. Og det syns han blir fryktelig feil! Jeg vil ikke forandre han,jeg vil bare at han skal se at andre i hustanden også har behov. Sikkert enklere for noen enn andre.

[Gjest Violetta]

Slutt med å sutre og sett makt bak kravene! Ikke spør, krev!

Det er ikke du som forandrer mannen din, den er livet han har valgt å leve, omstendighetene.

Hva er det som gjør at han har mer krav på egentid enn det du har? Har han mer rett på et fullverdig liv enn du har? Trenger ikke barna far like mye som mor?

Meld deg på noe du har lyst til, så må han være med å finne en løsning. Han er like mye far som du er mor!

[AnonymBruker]

TS her!

vi jobber begge 100 %, men akkurat nå er jeg hjemme i permisjon. Jobbreiser er ok det, men når han har vært borte flere dager og drar rett på trening når han kommer hjem så reagerer jeg! Samme når han skal være borte flere dager en uke, så syns jeg ærlig talt ikke det er for mye forlangt at han bør prioritere familien i helgen.

Jeg har sluttet på min idrett fordi det kræsjet med hans treningstider... Han sier innimellom at jeg bare må finne på ting, han kan droppe fotballen innimellom. Men de få gangene jeg faktisk drar ut, så får han mammaen sin til å sitte barnevakt! Enda det eldste barnet var sykt. Kan si jeg angret på at jeg dro da! Et sykt barn trenger mamma/pappa.

Selvfølgelig holdt han på med fotball før vi fikk barn. Jeg holdt også på med en idrett. Jeg tok det ærlig talt som en selvfølge at vi begge måtte ofte noe når barnet kom. Men han fortsetter som før, mens det er jeg som må ofre ting :-(

Han vet hvordan jeg føler det. Vurderer oftere og oftere om jeg heller skal bo alene med barna, for å si det sånn.

TS

Anonymous poster hash: ec022...d88

[frk.Sanna]

Han er nok vant til å gjøre som han vil uten å tenke på andre. Du har desverre selv godtatt det. Jeg har en vennine som aldri sa i fra til mannen sin og det endte med at han kom hjem etter 12 år og sa at han ikke lenger hadde følelser for henne. I ettertid har han sagt at han aldri hadde fått motsand. Det gikk et par mnd og han ville tilbake.. De 6 neste mnd har han kun priotert familien, men venninen min har ikke lyst å flytte sammen med han igjen og sliter med å tilgi.

Uansett du velger selv hva slags liv du ønsker å leve. Jeg hadde satt foten ned for lenge siden. Jeg er selv skilt pga jeg hadde en mann som skulle være med på alt. Koste hva det koste vil. Det funker ikke når man er familie med små barn. Det handler om verdier/ønsker for hvordan man vil ha det. Det blir som en liten bedrift og man må samarbeide å bli enige om prioteringene. Regner med at dere også trenger litt kjærestetid uten om egentid og tid til familien. Jeg tror du vil gå helt tom til slutt om det fortsetter slik og at du vil miste helt følelsene dine for mannen din. Det gjorde jeg. Man har et ansvar når man velger å få familie og kan ikke lenger gjøre som før og som man vil alltid.

[AnonymBruker]

Hvorfor drar du ikke bare ut før han får dratt? Som i dag, du kunne bare sagt at du skal til frisøren og så gått. Du trenger vel ikke hans tillatelse? Han tar ikke hensyn til deg, så hvorfor skal du ta hensyn til han hele tiden?

Anonymous poster hash: fda4a...cef

[Cordelia]

Sorry, men jeg synes du sutrer. Du må bare snakke til han og si skikkelig fra. Hjelper ikke sitte i en hjørne og sture fordi mannen er "slem og dum".

[AnonymBruker]

Vært borti det samme og det var helt uaktuelt for min del at han skulle holde på sånn. Jeg satte ned foten og enden på visa ble at vi gikk fra hverandre. Trist for barnet vårt, men han var heldigvis for liten til å forstå.. Ble jo alenemor, men det var jeg jo nesten før vi gikk fra hverandre også. Nå har han samvær og da får jeg gjort masse når jeg har barnefri. Det fungerer rettlg slett ikke at mannen ikke skal gidde å stille opp eller at han ikke skjønner selv at visse ting må ofres når man får barn.

Anonymous poster hash: ba812...132

[Gjest Chloe87]

Det virker på meg som mange menn oppfører seg som dette? Når de får unger så virker det som om de tror de kan leve livet som før mens kona må ta seg av barna og alt slitet? Uff.

[Jalp]

Det virker på meg som mange menn oppfører seg som dette? Når de får unger så virker det som om de tror de kan leve livet som før mens kona må ta seg av barna og alt slitet? Uff.

Så lenge mødre ikke er villig til å gi fra seg hegemoniet i heimen, vil det fortsatt være slik. Samfunnets klare signal til far er at han er annenrangs forelder, etter mor som er førsteforelder. Og nå skal fedrekvoten strammes inn ytterligere, hvilket er noe som ytterligere forsterker samfunnets signal om at far ikke er så viktig.

Dette skjer fordi mange mødre er sterkt imot at far skal få de samme rettighetene som dem. Samfunnet og mødre må snart anerkjenne fedre som like viktige som seg selv. Før det skjer, får dere rulle inn geipen.

[Sweet77]

Så lenge mødre ikke er villig til å gi fra seg hegemoniet i heimen, vil det fortsatt være slik. Samfunnets klare signal til far er at han er annenrangs forelder, etter mor som er førsteforelder. Og nå skal fedrekvoten strammes inn ytterligere, hvilket er noe som ytterligere forsterker samfunnets signal om at far ikke er så viktig.

Dette skjer fordi mange mødre er sterkt imot at far skal få de samme rettighetene som dem. Samfunnet og mødre må snart anerkjenne fedre som like viktige som seg selv. Før det skjer, får dere rulle inn geipen.

Når vi bygde familie så kikket vi faktisk ikke ut og spurte "hva er samfunnets klare signal?" for å finne svaret på hvordan vi skulle legge det opp hjemme.

Sorry, men det du gjør her er å putte deg selv, og andre menn, i offerrollen. Mens du og dere BURDE ta papparollen og si fra at dere vil ha mer av den. Isteden lar dere "samfunnets signal" skalte og valte med hva dere skal mene - på hjemmebane, i deres egen falimilie, der DERE har ansvaret (sammen med mor) for å ta grep om tingene og få det til å fungere best mulig.

Er det sånn du tenker å forandre samfunnet? Ved å sitte på ræva og klage og syte over "samfunnet"?

Da ender dere bare opp med splittet familie og helgepappaansvar. Fordi det, som flere andre i tråden sier, er en bedre løsning. Er det slik du bygger familien din?

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette burde du ha visst om på forhånd..... Før dere fikk barna.

Du kan sikkert prøve å nekte ham å spille fotball med gutta, men du får neppe en glad mann av det. At han må jobbe overtid og stille opp for jobben, er ikke hans feil.

Anonymous poster hash: 58261...812

[Gjest Gresshoppesang]

Så lenge mødre ikke er villig til å gi fra seg hegemoniet i heimen, vil det fortsatt være slik. Samfunnets klare signal til far er at han er annenrangs forelder, etter mor som er førsteforelder. Og nå skal fedrekvoten strammes inn ytterligere, hvilket er noe som ytterligere forsterker samfunnets signal om at far ikke er så viktig.

Dette skjer fordi mange mødre er sterkt imot at far skal få de samme rettighetene som dem. Samfunnet og mødre må snart anerkjenne fedre som like viktige som seg selv. Før det skjer, får dere rulle inn geipen.

Hehe. For en fantastisk fin måte å gjøre far sin rolle i hjemmet ENDA mer annenrangs. Menn kan tenke selv, eh?

Dersom en mann klarer å ta ansvar for at han kommer seg på jobbreiser, fotballtrening og guttetur, så klarer han pokker meg å sette foten ned hjemme også og si; "Nei NÅ, konemor! I dag skal JEG ha ungene, du får pelle deg ut på teselskap med venninnene dine!"

(Hva skurrer her?)

Jeg ser ikke for meg at mange damer setter foten ned, eller at de med glede sender mannen ut. Dessverre.

Endret 6. oktober 2013 av Gresshoppesang

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette burde du ha visst om på forhånd..... Før dere fikk barna.

Du kan sikkert prøve å nekte ham å spille fotball med gutta, men du får neppe en glad mann av det. At han må jobbe overtid og stille opp for jobben, er ikke hans feil.

Anonymous poster hash: 58261...812

Hvordan skulle hun visst dette på forhånd?

Er det viktigere å ha en glad mann, enn en funksjonell familiesituasjon hvor alle er glade, og alle har mulighet for å gjøre sine egne ting en gang i blant?

Anonymous poster hash: fda4a...cef

[Jalp]

Når vi bygde familie så kikket vi faktisk ikke ut og spurte "hva er samfunnets klare signal?" for å finne svaret på hvordan vi skulle legge det opp hjemme.

Sorry, men det du gjør her er å putte deg selv, og andre menn, i offerrollen. Mens du og dere BURDE ta papparollen og si fra at dere vil ha mer av den. Isteden lar dere "samfunnets signal" skalte og valte med hva dere skal mene - på hjemmebane, i deres egen falimilie, der DERE har ansvaret (sammen med mor) for å ta grep om tingene og få det til å fungere best mulig.

Er det sånn du tenker å forandre samfunnet? Ved å sitte på ræva og klage og syte over "samfunnet"?

Da ender dere bare opp med splittet familie og helgepappaansvar. Fordi det, som flere andre i tråden sier, er en bedre løsning. Er det slik du bygger familien din?

Klassisk! TS syter over at hennes mann jobber mye og er lite hjemme. Jeg påpeker at dette handler om strukturer som mange kvinner ønsker å opprettholde og blir beskyldt for å syte. Det er ikke en gang omstridt at mange kvinner ikke ønsker at fedre skal ha like rettigheter som mødre. Hvorfor tror du konservative krefter vant valget? Bl. a fordi man lokket med å begrense fedrekvoten. Mange mødre syntes at det valgløftet falt i smak.

[Jalp]

Dersom en mann klarer å ta ansvar for at han kommer seg på jobbreiser, fotballtrening og guttetur, så klarer han pokker meg å sette foten ned hjemme også og si; "Nei NÅ, konemor! I dag skal JEG ha ungene, du får pelle deg ut på teselskap med venninnene dine!"

(Hva skurrer her?)

Kjønnsroller, konservativt arbeidsliv og ei kone som aldri synes det far gjør i heimen er godt nok.

Det finnes solid forskning på at arbeidslivet legger utilbørlig press på fedre som vil ha en omsorgsroller. Det finnes solid forskning på at mødre nødig vil gi fra seg omsorgsuker.

Mange mødre er tyranner i heimen. De klager over at han gjør for lite eller at det ikke gjøres riktig, etter hennes definisjoner. Det blir uansett galt. Da blir det slik at menn oppsøker arenaer der man i det minste oppfatter at man er ønsket.

Du synes åpenbart at det er riktig at fedre ikke skal ha samme rettigheter som mødre. Jeg synes det skurrer.