Leonberger?

[AnonymBruker]

Er det noen som har erfaring med leonberger her inne? Har noen spørsmål da jeg vurderer å skaffe en selv! Har lest en god del om den, men vil gjerne høre andres erfaringer med rasen:)

1. Hvordan er stressnivået på rasen?
2. Er de vanskelige å lære lydighet?
3. Er det stor forskjell på kjønnene?
4. Hvordan er de med andre hunder?
5. Generelt gemytt?
6. Er de veldig vokale?
7. Hvordan er de med tanke på vokting?
8. Generelt mosjonsbehov?
9. Hva hevder rasen seg mest innen?
10. Og hva er deres erfaring og oppfatning av leonbergeren?

Anonymous poster hash: 21ad3...a2e

[Gjest Funky Punk]

Stressnivå - lavt

Lydighet - ganske så lett

Forskjell på kjønnene - ikke noe mer enn hva som er vanlig

Med andre hunder - normalt går det veldig greit

Vokale - ikke noe voldsomt, litt for å passe på osv

Vokting - ikke overdrevent, mer på en snill måte

Mosjon - normalt aktivitetsnivå. Klarer seg med korte turer, trives godt på lengre turer

Ja, det over her er min oppfatning av rasen. Kjenner mange som har leonberger, har selv jobbet med hundekurs og har sett mange leonbergere der. Alle har vært helt fantastiske hunder,utrolig snille og gode.

Men selvfølgelig...man kan fikke individer som stikker seg mer ut på en negativ måte ssm med alle andre raser

[Sugerøret]

Stressnivå? Tja.. regner med det er forskjell fra individ til individ.Men de fleste er avslappede

min private mening om leon?

Elegant.: tja om han lukter hann-bikkjer.Da fyker halen opp og han ser stor og flott ut.Ellers så ern vel mer klumpete og klønete :eks. kikker en vei og smeller hue i lyktestolpa..Eller at han snubler på en rett vei,tryner over veigrøfta ....

middels temperament (bl.a også lekenhet):

Eh? middels lekenhet. Her går lekene veggimellom,tilogmed havnet i marsvin buret med et smell.Stakkars svinet ble jo vettaskremt av den nedsikkla illeluktende hundebamsen som lå over matskåla hans.

lydighet ... jodda nååååååååååår jeg gidder / har tid..

god læreevne og hukommelse : lære-evne (se lydighet)

Hukommelse : Jo enig, han er utrolig flink til å huske hvor folk har slengt fra seg mat eller der hvor hestene har slept noen kaker..

Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager:
Fryktløs liksom.. Ballonger er faali! Det samme er store steiner som plutselig dukker opp her og der.

Behagelig: til tider når han ikke setter kløra i bakken fordi en plastpose blåser i vinden.

Lydig: kun når det vanker snop og når man gidder å høre etter.

Men det stemmer at de røyter mye ...

^ litt ørehår

Leonbergerens karakter:

"Det første man ser når en leonberger er selvfølgelig størrelsen, fargen og pelsen. Deretter legger man merke til ansiktsuttrykket, de godmodige øynene, det majestetiske hodet, de kraftige kjakene og man er overbevist om at dette er en snill, godhjertet skapning, som ikke er til å tulle med om den skulle bli sinna. Men dess lengre man lever med rasen, desto mer overbevist blir man om at det ikke er det imponerende ytre som er det mest spesielle med hundene. De er vakre og myke og snille, men de har så mye, mye mer innenfor alt det der.

Hva er så leonbergerens karakter?

Leonbergeren er en stor og til tider en svært livlig hund, som ikke stresser seg opp unødig, men har en enorm vilje til å ta det med ro. De kan trives like godt med å ligge i et hjørne under skrivebordet sammen med eieren på jobb, som å følge med i bilen, eller få bli med på tur i skog og mark.

De har veldig lett for å kople av, samtidig som de er meget livlig og leken. De kan oppføre seg helt korrekt på jobb, men leke som en barnslig valp når de kommer hjem. De har ikke overdrevent behov for mosjon, eller sysselsetting så lenge de får følge sin familie. Egentlig så er vel dette , og alle andre hunders største behov, det å få være med sin familie, flokken.Den liker ikke å være ensom innestengt i en leilighet eller i en hundegård. De liker heller ikke å være ensomme ute på gårdsplassen, da kan de lett begi seg ut på egne eventyr, om gjerdet er for lavt..., eller ikke finnes!

Leonbergeren er utpreget glad i mennesker, både barn og voksne, både de som tilhører familien, og fremmende. De har en enorm stressterskel, den typiske leonbergeren tar alt som det kommer, og til og med på en bråkete ukjent plass klarer den som oftest fint. Kansje beror det på tilliten til eieren, eller så har den enormt med selvtillit.

Intelligensen og selvstendingheten gjør at de lærer seg raskt det man ønsker, men de har ikke stor lyst til å følge slavisk denne lydigheten bare for at eieren vil det. De har en sterk og utpreget egen vilje, og kan være meget sta, noe som kan gjøre de til besværlige individer om deres eiere ikke lykkes i å etablere seg som overordnede ledere.

De er meget følsom for eierens sinnstemning, og de er flinke til å "overtale" sine mennesker så de får det som de vil. De er også flinke til å løse problemer på egen hånd, enten det er et problem eieren har gitt dem for intellektuell stimulans, eller om problemet er at de er innestengt og gjerne vil komme ut og gjøre noe helt for seg selv....

Tispene virker å ha noen porsjoner mer selvstendighet og intellegens. De lurer ut det beste av alle kaker, mens hannene forsøker å sno ihop alt på en gang, for å si det sånn. Hannhundene kan dessuten virke noe mer besværlig, for de blir meget store, sterke og de har sterke drifter! Ofte er de også mer lekne og enda mer kosete enn tisper.

Leonbergerene er meget gode svømmere, og bryr seg ikke om at vannet er kaldt. Den har en drift til å oppsøke vann året rundt, og hvilket som helst vann duger, bare det er vått. Derfor er det også morro å utføre vannarbeid med en leonberger.

Respektløsheten for vann gjør at den kan hoppe ut , gjerne jagende etter en fugl, og bryr seg ikke om at eieren som står på stranden og får hjertestopp... En annen ulempe er at de ofte blir veldig våte, både på planlagte gåturer, og på egne utflukter..., gjerne også med leir eller det som verre er.

Leonbergeren er nesten totalt ufølsom for kulde, snø og regn. Dog er de ikke polarhunder! De løper ledig i 12 timer i strekk om de har motivasjon nok. De er modige, så modig at de ikke tviler på å utføre de mest skremmende eller farlige handlinger om de vil.

De har ekstremt godt syn og luktesans. De er skikkelige spor og ettersøkshunder, og imponerer ofte jaktfolk med sitt nøyaktige, sikre og til tider raske blodsporsarbeid, hvilket de de synes å ha et naturlig talent for. Ulempen er at de individer som har jaktlyst er veldig raske til å finne et bytte som er jaktbart.

Tro ikke at de ikke er raske og utholdende nok, de er ekstremt utholdende og løper de fleste bytter i senk. Jaktlyst er ikke ønsket, det vil si de egentlig ikke skal ha jaktlyst. Dog er det en normal egenskap hos alle hunder. Og leonbergeren er en påfallende normal hund egentlig, men med litt ekstra krydder.

Luktesansen, intelligensen og de sterke framføttene med svømmehud og sener mellom tærne gjør dem til dyktige lavinehunder. De elsker å grave. Det kan også føre til en del ulemper. Det man graver ned i sin have, kommer gjerne opp igjen- tulipanløker, rosenbusker, poteter o.s.v., og hullene blir ofte store og dype! Husk dette ved en eventuell bygging av hundegård, de graver seg gjerne under gjerdet, eller de kan klatre over!
Utholdningheten og styrken gjør dem også til dyktige trekkhunder, men regn ikke med for mye fart. Derimot er vekten ikke noe problem, de drar langt og tungt, men her igjen gjelder det å holde motivasjonen oppe. De kan også lett bære 10-15 kilo i kløv. De har sterk flokkfølelse og fungerer ofte utmerket ihop med andre dyr, om de er oppvokst med å gjøre det.

Leonbergeren er ikke en letthåndterlig hund. Samtidig kan ingen annen rase sies å være mer tilpassningsdyktig og samarbeidsvillig. Altså en kjempe i hundeverdenen som kan bli stueren på et par dager, kan sitte pent, lukte seg til og grave fram mennesker begravd under tonnvis av snø, redde druknende. bogsere robåter, gjete sauer, jage elg, rådyr og grevling, være vakthund, lære barn å gå, trene og konkurere samtlige bruksdisipliner samt agility, rømme og være borte i flere dager og bli kjempeglad når eieren dukker opp og henter den, plukke egg i et hønsehus, kjøre i traktorskopen, sitte på et høylass, leke med hester og kuer.

Åpne dører, høre mus springe under sneen..., men kan være steindøve i neste øyeblikk, og de kan ta første premie på viltspor første gang de forsøker. En slik hund må ha en hjernekapasitet som overstiger det normale, og det har leonbergeren. Derfor er den en hund som krever sitt menneske. Og den krever en godhjertet, tålmodig person med fantasi, som er flink til å motivere og som har innlevelse og masse humor!.

Det duger ikke med bare vanlig hunddressur, det duger ikke med ren dominans, det duger ikke å la den gjøre som den vil, og det duger ikke med ren godisdressur. Du behøver slett ikke kjefte og stå i, men du må være sikker i din sak. Du behøver ikke være sterk i armene, vil den dra i vei med deg, gjør den det..., uansett hvor sterk du er i armene. Men du må være sterk i viljen!"

(tatt fra min hjemmeside)

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar begge to!! Kjempekjekt med så masse info! Høres ut som dette er drømmerasen for meg!!

Anonymous poster hash: 21ad3...a2e