Jeg fortjener ikke dette livet vel?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke slutte å være deprimeret over den personen jeg er.

Jeg klager over så mye, men jeg gidder aldri å gjøre noe med det.

Jeg har gitt opp alt håp for en bedre framtid.

Jeg har gitt opp livet.

Jeg tenker på de fattige barna som er født i Afrika osv, hvorfor klager ikke de som jeg gjør?

Jeg har egentlig alt jeg trenger, men jeg ser fortsatt hvor mye andre har og blir sjalu.

Sjalusien gjør meg sint, og sinnet fører til depresjonene mine.

Jeg er dritt lei av å være meg.

Anonymous poster hash: 3c0d8...7ea

[Sheherasade]

Så gjør noe med det, da. Bare du kan ta ansvar for ditt eget liv og endre det.

[Sillicious]

Så sant, er bare du selv som kan gjøre noe med det, ingen andre.

[kråkefjas]

jo

[Gjest FuturePrimitive]

Jeg klarer ikke slutte å være deprimeret over den personen jeg er.

Jeg klager over så mye, men jeg gidder aldri å gjøre noe med det.

Jeg har gitt opp alt håp for en bedre framtid.

Jeg har gitt opp livet.

Jeg tenker på de fattige barna som er født i Afrika osv, hvorfor klager ikke de som jeg gjør?

Jeg har egentlig alt jeg trenger, men jeg ser fortsatt hvor mye andre har og blir sjalu.

Sjalusien gjør meg sint, og sinnet fører til depresjonene mine.

Jeg er dritt lei av å være meg.

Anonymous poster hash: 3c0d8...7ea

Barna i "afrika" (jeg antar du mener barn i krigsherjede områder) har ikke tid til å fundere over slike ting. Enten så strammer de seg opp og hjelper til i hjemme og facer hver dag som den var den siste, eller så sulter de og familien. De vet heller kanskje ikke om så veldig mye annet enn det livet de lever, men de har også drømmer som de blir motivert av. "En dag kanskje..bare jeg ikke gir opp.."

Du sier du har "alt", men likevel er misunnelig på andre. Hva er du misunnelig på? At de har jobbet hardt for å kunne kjøpe seg de tingene de har? Tingene har (i de fleste tilfeller) ikke kommet gratis. De fleste av oss jobber hardt for å kunne kjøpe en ny bil eller nye ski, eller ta oss en velfortjent ferie. Og ingen av oss (de fleste i hvert fall) ser ned på de som ikke har råd til det, for vi vet hvor mye arbeid det ligger bak, og hvor mye vi har slitt.

Du kan kanskje spørre hva motivasjonen er? Vel..motivasjonen er å ha et bra liv. Man puster og peser i skisporet slik at det føles ekstra bra å slenge seg på sofaen med kakao, på samme måte som at man jobber hardt slik at ferien føles verdifull og etterlengtet.

Samtidig tror jeg at jeg forstår hvordan du tenker. Jeg kan også tenke slik i blandt, at faen at jeg ikke har en bedre betalt jobb. Faen at jeg ikke tok de og de fagene istedenfor det tullet jeg studerte. Faen at jeg ikke gjorde ditt, faen at jeg ikke gjorde datt. Men når alt kommer til alt må man bare gjøre det beste ut av det livet man har - justere drømmene og målene. Neivel..så får jeg aldri råd til en Ferrari, men om jeg jobber hardt noen år, så får jeg kanskje råd til en helt ny Ford..Det er da ikke så ille det? De fleste har en slik bil. Man kan alltids være misunnelige på de som har mer -for det vil alltid være de som har mer. Man må bare være fornøyd med den man er og motivere seg selv til å jobbe hardt for det man ønsker seg.

Livet er hardt, selv i Norge. Vi må også jobbe, stå på, holde oss i form, planlegge økonomi, gjøre kloke valg. Svært lite kommer gratis, og ønsker man gratishjelp, så må man leve med minimalt. Jeg vet ikke om det er media, tv-serier osv som har gitt deg urealistiske forventninger til livet..men livet i VIRKELIGHETEN handler mest om gå på jobb, spare penger, betale ned lån, stable unger i stasjonsvogna, jogge seg en tur, lage mat, dra på stranda og om man har ork - ha seg med kona. Thats it.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke slutte å være deprimeret over den personen jeg er.

Jeg klager over så mye, men jeg gidder aldri å gjøre noe med det.

Jeg har gitt opp alt håp for en bedre framtid.

Jeg har gitt opp livet.

Jeg tenker på de fattige barna som er født i Afrika osv, hvorfor klager ikke de som jeg gjør?

Jeg har egentlig alt jeg trenger, men jeg ser fortsatt hvor mye andre har og blir sjalu.

Sjalusien gjør meg sint, og sinnet fører til depresjonene mine.

Jeg er dritt lei av å være meg.

Anonymous poster hash: 3c0d8...7ea

Du trenger noe å leve for. Du må oppdage en verdi som du brenner for, noe som gjør at du ivrer etter å stå opp hver dag.

Har du noen interesser/hobbyer?

Anonymous poster hash: f942e...932

[Gjest Arbeider]

Men du går til psykolog?

[AnonymBruker]

jo

Fortjener og fortjener... Man fortjener vel strengt tatt ikke å bli født, men det er ikke dermed sagt at det er ufortjent heller. Man eksisterer, og så må man prøve å gjøre det beste ut av det. Hvis man foretrekker alternativet så er det jo bare å gå og drepe seg selv, men det ville vært synd, for man får ingen flere sjanser til å leve.

Anonymous poster hash: f942e...932

[AnonymBruker]

Jeg tenker på de fattige barna som er født i Afrika osv, hvorfor klager ikke de som jeg gjør?

De har ikke tid til å tenke på det siden de må jobbe og hjelpe foreldrene hele dagen. Hvis du får mer å gjøre vil kanskje det samme skje med deg. Hvis ikke du har noen jobb du kan fordype deg i kan du se om det finnes en organisasjon i nærheten du kan jobbe for frivillig. Du kan finne en lang rekke frivillige organsasjoner her: http://www.frivillighetnorge.no/no/Medlemsorganisasjoner/

Anonymous poster hash: cdc11...a55