Litt lei venninne.. blir ikke kvitt

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke skrive så langt om hva det er som irriterer meg ved henne, men kort sagt er hun mye frekk mot meg (og andre). Både når hun er alene med meg og foran andre. Og hun kan gjerne bli litt satt ut om jeg slår tilbake "med samme mynt"... Det er altså greit for henne å være frekk, men hun tåler det ikke om andre er slik mot henne.

Men jeg kan komme med et eksempel, fordi det sier litt om "problemet"; fadderuken i år. Vi var faddere og det var mange nye studenter på et vors. Venninnen min (venninne 1) flyr rundt og hilser på alle de nye på vorspielet mens jeg sitter med venninne 2, vi koser oss med en øl. Sier hei til et par, er imøtekommende og hyggelige og slår av en prat med noen av de nye, men flyr ikke rundt og hilser på alle som er der. Har uansett resten av uka på oss.

Venninne 1 kommer bort innimellom og sier "skal dere ikke hilse på folk??" Med en sånn "herregud-tone"...

Jeg blir kjent med noen nye, men jeg er ikke så ivrig på det å bli kjent med gud og hvermann lenger, så jeg tar ting med ro. Venninne 2 ble vel egentlig ikke kjent med noen nye. Hun er mer tilbaketrukken, men hun har jo fortsatt venner og virker som hun klarer seg fint med det. Her om dagen var det noe opplegg om at vi gamle studentene måtte gi noe beskjed ang noe til de nye. Venninne 2 sier at hun egentlig ikke har så lyst, for hun kjenner ikke de nye så godt.

Da klarer venninne 1 å lire ut av seg til venninne 2: "Du kjenner jo INGEN jo!" her også med en sånn "herregud-tone" og et "så teit du er" smil...

Jeg syns det var ganske frekt, og uansett, hva har hun noe med det å gjøre?

Om noen ikke kjenner så mange, så er ikke det noe andre skal bry seg om.

Uansett. Som sagt er det flere ting ved henne som irriterer meg, ikke bare dette. Men etter at jeg ble sammen med kjæresten min, har denne venninnen prestert å klemme seg inn i gjengen vår. Hun sa tilogmed i starten da jeg "datet" kjæresten min at jeg måtte huske å be henne med på ting sammen med ham og, for hun ville også bli kjent med ham. Snill og grei som jeg er så gjorde jeg jo det, og de ble kjent.

Hun ble jo da også kjent med det som etterhvert ble "min" gjeng (vennene til kjæresten min) og nå ser hun på det som en selvfølge å bli invitert hver eneste gang vi finner på noe. Hun inviterer til og med seg selv om hun finner ut av at vi skal noe, og hun av en eller annen grunn ikke er invitert.

Og hun kan bli litt furt om vi ikke inviterer henne på noe.

Hun forventer liksom hele tida at JEG skal invitere henne på alt. Om jeg spør henne om hun skal ut i helga kan hun si "hvor skal vi vorse?".

Og altså, jeg er ikke en drittsekk. Hadde egentlig ikke brydd meg om hun hengte seg på alt hadde hun ikke bare vært så FREKK. Jeg har bare ikke lyst til å ha henne med hver eneste gang jeg skal finne på noe, for hun gjør meg bare i dårlig humør.

Noe annet som irriterer meg er at hun aldri inviterer MEG på noe. Det er alltid jeg som skal invitere henne. Hun skryter av alle de nye vennene hun har fått, og forteller hele tida om at de har funnet på ditten og datten, og hun presterer til og med å si noen ganger at jeg skulle vært der. Eller hvorfor kom du ikke?

Eh, jeg ble ikke invitert?

Så det er litt sånn... rart.

Og jeg kan liksom ikke bli kvitt henne, fordi de i gjengen min inviterer henne med på ting hele tiden. De liker henne. Joda, hun er en grei og morsom jente for det meste. Men ja, jeg tåler det bare ikke at folk er frekke.

Jeg har fortalt det til kjæresten min hva jeg syntes om henne, og om hvor mye hun faktisk har såret meg noen ganger (noen ganger kan hun være så frekk at jeg nesten begynner å gråte. Hun kan gå inn på personlige ting ved folk og gjøre narr av det eller lignende), men jeg vet ikke, han forstår vel ikke hvor ille jeg tar det. Og hun har jo ikke vært så frekk mot de andre i gjengen som hun har vært mot meg.

Jeg føler liksom ikke at jeg kan be de andre i gjengen om å slutte å invitere henne. Jeg kan fint klare å unngå å henge så mye med henne i fritiden, men ikke når andre skal invitere henne til ting hele tiden.

Så hva gjør man?

Forrige gang hun sa noe frekt holdt jeg faktisk på å gi henne en saftig dose tilbake om at hun må slutte å være så frekk, men det var fler til stede og det passet virkelig ikke å ta det da. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å si det rett ut til henne neste gang heller. Jeg må liksom være i "humør" for det. Dessuten er det ikke alltid jeg er alene med henne heller.

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[Gjest Gjest]

Enn om du slutter å invitere henne på ting/tang og bare treffe henne når gjengen samles og er grei til henne da? Hun vil ikke en gang fatte at hun har blitt parkert.

[MyElixir]

Snakk med henne på tomannshånd. Hun er kanskje ikke klar over at hun er såpass frekk og at hun sårer folk rundt seg. Hvis du ikke gir henne beskjed så kan du vel egentlig ikke klage over henne? Men jeg vet det kan være vanskelig å konfrontere folk av og til... Prøv alikevel!

Lyykke til

[Gjest Gjest]

Hun vet at hun er på kanten, men hun prøver ut grensene sine for å se hvor langt hun kan gå. Mobbepersonligheter er sånn.

[AnonymBruker]

Hun vet at hun er på kanten, men hun prøver ut grensene sine for å se hvor langt hun kan gå. Mobbepersonligheter er sånn.

Hun må nesten være litt bevisst hva hun driver med ja. På grunn av at hun fint kan ta opp ting hun vet er personlig og som jeg ikke liker å snakke om. Også gjør hun narr av det liksom.

Jeg har ikke vært flink nok til å reagere, så det har vel vært enkelt for henne å si hva hun vil til meg.

Problemet er egentlig at hun skal være med gjengen synes jeg da. Jeg har flere venner enn den gjengen, men de er jo spredd rundt i hele Norge og ellers i verden pga studier og jobb så det er sjeldent jeg ser de. Så jeg vil jo ha det hyggelig her jeg bor med de vennene mine her. Men det går jo ikke når hun ødelegger stemningen for meg nesten hver gang. Og om hun ikke er så frekk en kveld, så klarer jeg ikke å være meg selv fordi jeg vet at om jeg sier eller gjør visse ting så vil hun kommentere det på en frekk måte. Jeg må liksom føye meg etter hennes regler om hva som er akseptabelt for at jeg skal ha det hyggelig når hun er der, liksom. Og det er vanligvis bare småting og bagateller hun henger seg opp i. Jeg kan være 100% meg selv når det bare er meg og de andre i gjengen. Men når hun er med så må jeg liksom passe på hva jeg sier og gjør, til og med hva slags film jeg foreslår vi skal se for eksempel da. Da lirer hun fra seg ett eller annet om hvor teit jeg er som vil se den filmen. Ler av meg. Så nå tør jeg ikke foreslå lignende filmer lenger da, for jeg vet hva slags reaksjon jeg får.

Jeg kan jo bare drite i det, men det er seriøst plagsomt. Når man får sånne kommentarer ofte så går det ut over humøret altså.

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[Gjest Gjest]

Vel, men det høres ut som at hun klarer å kue deg også og det er noe du må gjøre noe med.

[globalagogo]

Hei, TS. Ville bare sende deg en klem. Ikke enkelt å ha med slike folk å gjøre.

Hersketeknikk og bedrevitenhet iblandet "vennskap" og forventninger om å være med på alt. Hun høres alt for slitsom ut. Tror du gjør lurt i å la være å ta initiativ, ja.

Reagerte på maset om venninna di som ikke ble kjent med noen. Det ER faktisk lov å bli ordentlig kjent med folk sakte men sikkert, i stedet for å "kjenne alle" på hele jævla studiet fordi du fyker rundt og gnåler.

Er hun sånn som drikker hver helg og jobber nattskift på Gossip? (Har ei helt lik "venninne" selv, skjønner du.) Slike relasjoner viskes bort med tiden, hvis en (du) slutter å ta kontakt.

[AnonymBruker]

Vel, men det høres ut som at hun klarer å kue deg også og det er noe du må gjøre noe med.

jeg skal prøve. Men har liksom ikke sett det før nå at hun har "tatt overhånd" på meg.

Må bare prøve å gjøre det slik at hun forstår at det er uakseptabelt å snakke sånt til meg. Men det er litt vanskelig, spesielt når det er andre til stede. Og det er jo vanskelig å ta det opp med henne og, sånn direkte.

Hun drikker nesten hver helg ja. Jobber ikke på gossip men hadde sikkert passet inn hehe.

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[AnonymBruker]

Noe som også kommer til å være litt kjipt for meg er om jeg slutter å be henne på ting, men ber de andre i gjengen. Jeg kommer garantert da til å få både spørsmål fra henne, OG de i gjengen om hvorfor hun ikke er invitert, siden hun er "en del av " gjengen.

Jeg kommer jo til å virke som den bitchen, for de andre i gjengen aner jo ikke at jeg er lei. Jeg har på en måte ikke lyst til å sitte og forklare ovenfor 5-6 andre gode venner av henne om hvor plagsom jeg syns hun er så de skal forstå hvorfor jeg ikke vil be henne. Det blir jo direkte baksnakking? De kommer nok ikke til å ta det bra.

Dette er en liten plass og, og skjer det litt "drama" så vet alle om det og alt blir bare verre.

I kveld er hun invitert igjen, samme med meg. Og jeg kjenner jeg er i dårlig humør allerede. Først sa hun at hun ikke kunne komme, så jeg begynte å glede meg til å være med gjengen. Ha det gøy og være meg selv. Men så sa hun at hun kunne komme likevel. Så nå vet jeg at jeg må enten tilpasse meg selv etter henne, eller be henne holde kjeften sin og ikke snakke slikt til meg. Begge deler ødelegger jo kvelden...

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[AnonymBruker]

Er du spesielt nærtagende da? Er du hakkekyllingen hennes? Eller ser de andre at hun er uhyggelig og?

Anonymous poster hash: 9ad1e...197

[AnonymBruker]

Jeg blir så engasjert når jeg leser alt du skriver, TS, siden jeg startet en tråd tidligere i uken om en manipulerende venninne. Kjente meg VELDIG godt igjen i disse to:

"På grunn av at hun fint kan ta opp ting hun vet er personlig og som jeg ikke liker å snakke om. Også gjør hun narr av det liksom. Jeg har ikke vært flink nok til å reagere, så det har vel vært enkelt for henne å si hva hun vil til meg."

"Og om hun ikke er så frekk en kveld, så klarer jeg ikke å være meg selv fordi jeg vet at om jeg sier eller gjør visse ting så vil hun kommentere det på en frekk måte. Jeg må liksom føye meg etter hennes regler om hva som er akseptabelt for at jeg skal ha det hyggelig når hun er der, liksom. Og det er vanligvis bare småting og bagateller hun henger seg opp i."

Dette stemmer 110% med min venninne, og jeg har allerede blitt kuet! Har ikke turt å være frekk tilbake for da blir det helvete på jord. Hun kommer ALDRI til å bli bedre, eller innrømme sine feil... Neste gang jeg møter henne skal hun likevel få se en ny side av meg om hun prøver seg på noe

Anonymous poster hash: f386d...5ea

[AnonymBruker]

Hvis hun er frekk mot meg så reagerer jeg som oftest med å ikke si noenting og bare gå tilbake til det vi egentlig snakket om eller noe sånt. Jeg overser det bare. Viser ikke at det går inn på meg. Noen ganger har jeg blitt lei og gitt henne tilbake med samme mynt. Da blir hun som regel stille. Men jeg drar det aldri langt. Men det at jeg blir stille noen ganger kan vel virke på henne som at hun "har rett". Hun kan komme med påstander om at "sånn er det, og du tar feil!" om jeg ikke protesterer så har jeg jo tatt feil ikke sant. Er bare at jeg ikke vet hva jeg skal i, eller at jeg egentlig bare har hatt lyst til å be henne om å holde kjeften sin, men ikke tør.

Til AB over her: Ja, jeg vil vise en annen side av meg og. Jeg kan ikke godta at hun snakker slikt til meg. Men det blir vanskelig. Får se hvordan det går i kveld, om hun prøver seg på noe. Men det er så kjipt når hun gjør det foran mange andre!

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[Utropstegn]

Her må du bare si ifra, det er ingenting annet som kommer til å hjelpe.

Jeg synes du ikke oppfører deg pent når du tenker om henne som en mindre viktig del av "gjengen" for at hun ble kjent med de gjennom deg, det virker som du har lyst til å stenge henne ute fra sine venner også og da oppfører du deg like dårlig selv. Selvom hun ble kjent med de gjennom deg, så ser de åpenbart på henne som en del av "gjengen".

Stå litt opp for deg selv, og vis at du har litt selvrespekt. Si ifra til henne og korriger henne, noen tenker seg nødvendigvis ikke så mye om før de buser ut med ting og trenger å bli satt på plass på sånne ting. Hvis ikke du sier ifra til henne har du ingen grunn til å klage. Hun ønsker jo ikke å såre deg, eller gjør dette med vilje. Virker som hun har en spøkefull tone og at hun prøver å sette seg selv i bedre lys ved å gjøre litt narr av deg, bare si at dette liker du ikke eller slå ned på det når det skjer. Bare å si "det var ufint sagt", så vil hun sikkert tenke seg litt mer om.

Du må nesten snakke med venninnen din, synes det at du prøver å stenge henne ute virker utrolig dårlig gjort.

PS. hvorfor man er fadder når man ikke vil bli kjent med noen nye er totalt vanskelig for meg å forstå, skjønner at venninnen din reagerte! Utrolig slitsomt å være eneste fadder som gidder å ta insj, enig i at man ikke skal presses til å bli kjent med nye folk, men det er jo det hele fadderuka handler om.

[AnonymBruker]

Ja jeg føler ikke at jeg kan "kaste henne ut", men hun har på et merkelig vis klart å skvise seg inn. Om jeg får besøk av venninner langveisfra kan hun finne på å mase om at hun skal bli invitert også, om jeg sier at jeg skal få besøk. Jeg må liksom ha henne med på ALT. Om jeg skal finne på noe alene med kjæresten kan hun også prestere å invitere seg selv neste gang jeg og han skal noe. Det virker liksom som om det ikke er akseptabelt for henne at jeg gjør ting uten henne? Samtidig som hun prater så mye hele tiden om alle de andre vennene sine hun har som hun finner på ting med. Så det kan ikke være sånn at hun mangler venner å være med?

Hun har jo også blitt litt kjent med mine to besteveninner som bor i utlandet/andre siden av Norge som jeg har besøk av kanskje en gang i året/et par ganger mer, så når de møtes har de jo en god tone. Jeg introduserte dem jo selvfølgelig til hverandre fordi min venninne ønsket det.

Jeg har gjerne lyst til å være litt alene med mine to bestevenninner når de først er på besøk, uten at denne venninnen skal sitte der sammen med oss og kritisere ting. Det gjør det jo ikke noe hyggelig. Det er liksom det som er greia. Litt med den andre gjengen og. Ja det er kjipt å tenke sånn, men når hun er sånn på både kjæresten, denne gjengen og bestevennene så jeg vet ikke... Det blir bare feil i mitt hode? Om det er forståelig i det hele tatt.

Men selvfølgelig, det største problemet er jo at hun er frekk. Hadde hun vært en kjempehyggelig jente så hadde jeg bare elsket å ha henne med på alt!

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[Utropstegn]

Du må nesten sette litt grenser, si klart ifra om at du ønsker å ha litt tid til bare deg og kjæresten eller med dine bestevenninner og at det passer litt dårlig at hun er med. Hvis hun maser seg videre, kan du f.eks. si at dere skal ha kvelden alene i dag, men at dere kan møtes for kaffe i morgen eller foreslå en annen avtale osv.

Dette må du jo bare ta som en kjempe kompliment, hun vil være med deg og bli kjent med alle vennene dine! Åpenbart at hun ser på deg som en utrolig god venninne. Virker som at hun kan være redd for å bli avvist eller å ikke få med seg alt som skjer at hun kan bli glemt og derfor trenger seg på. Det er ikke alle som blir invitert på ting, og det kan såre utrolig mye, som ender opp med at man istedenfor er for pågående og mister litt sosiale antenner. Derfor er det viktig at du hjelper venninnen din med å sette grenser, slik at hun skjønner når hun kan være med og når hun ikke kan. For meg virker det som hun er veldig glad i deg og har lyst til å være med deg så mye som mulig, og bli venn med de personene som betyr mye for deg. Det er jo veldig hyggelig, og ikke minst at dine venner åpenbart også liker henne.

Kan virke som du synes hun tråkker litt mye inn i ditt teritorium og at det er derfor du reagerer med å bli irritert på henne og overanalyserer kanskje litt hva hun sier. Kanskje hun er usikker på seg selv, og ikke naturlig blir invitert og derfor må hun passe på å bli invitert selv hvis ikke blir hun alene.

Synes det virker litt rart med disse andre vennene, men har du sagt at du gjerne vil møte de f.eks.? Kan jo være de ikke er så gode venner, og at hun ikke blir så mye invitert av de heller, men at hun trenger noen å prate om.. Slik at hun ikke virker helt alene og avhengig av deg sosialt, for det er jo det hun er per dags dato. Sett grenser for henne, så hun vet når hun kan være med og ikke. Skjønner at dette kan virke litt rart, men hvis du ikke sier ifra får hun ikke mulighet til å forbedre seg.

[Havbris]

Jeg synes innleggene dine er ambivalente. Du har en venninne som du irriterer deg grenseløst over og samtidig gir du henne så mye plass i tankevirksomheten din. Hvis hun er en nær venninne så gir du henne tilbakemeldinger på det som irriterer deg og dere kan kommunisere videre. Om hun ikke er en nær venninne så gir du henne ikke plass i tankene dine.

Samtidig er det også slik at relasjoner består av minst to personer, og to personers oppfatninger om virkeligheten kan være forskjellige. Det kan hende at hun har en annen versjon av historien enn det du har. Snakk med henne.

[minister-mio]

Jeg er for å ta opp ting når det skjer. Neste gang hun er frekk med deg syntes jeg du skal svare. La hun se hva du føler om frekkhetene hennes. Svar hun at det er dust og si og at du blir sur og lei deg når hun sier sånne frekke ting.

Endret 5. oktober 2013 av minimio

[AnonymBruker]

Hun er en nær venninne vil jeg si. Vi var nærmest bestevenner første året i studiet og bodde sammen i kollektiv og sånn.

Virker som hun har greit med venner å være med. Hun ba Fks meg og en annen venninne på "jentekveld" men avlyste den selv for å være med noen andre. Hun har også hele tiden en liten gjeng hun henger med på skolen og ellers i fritida veit jeg.

Så hun mangler jo absolutt ikke venner virker det som.

Jeg vet ikke om hun virkelig kan være så genuint glad i meg. Eller så misforstår hun bare ekstremt. Hun kan være direkte slem mot meg, og jeg gidder ikke "synes synd" på henne når hun gjør narr av ting jeg syns er kjipt i livet mitt og ikke vil snakke om. Hun har sett meg være ekstremt frustrert og lei meg over Fks en ting. Jeg har betrodd meg til henne og snakket ut om det. Sagt at det her skal du ikke si videre... Hvorpå hun foran andre presterer å buse ut om det og gjøre narr av det.

Anonymous poster hash: 6d455...d9b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, ettersom jeg, som sagt tidligere, er i en lignende situasjon selv (AB over her med maipulerende venninne). Jeg har prøvd å si i mot min venninne tidligere og på vilje gjort ting jeg vet irriterer henne bare for å vise at jeg faktisk bestemmer over meg selv, og det er ting som folk ellers ikke ville blitt sur for da. Det funker svært dårlig, og det viser seg i ettertid at hun har startet å baksnakke meg for våres felles venner, slik at det kan skje at når jeg kommer inn i et rom med henne og våre venner, så er det helt stille. DEN følelsen. Jeg bare VET at hun har snakket dritt om meg til dem. Det trigger på en måte sinnet hun har inni seg, når jeg driver sånn og hun kan finne på å ødelegge forholdet jeg har til mine andre venner. Så håper IKKE at det er slik din venninne holder på, eller kan starte med om du sier i mot henne.

Jeg skal ihvertfall ALDRI mer fortelle min venninne noen hemmeligheter, for det viser seg at informasjon hun har om meg bruker hun for alt det er verdt mot meg om hun får muligheten. Hun forteller andre om plager jeg har, og tror det er greit bare fordi HUN eeeeelsker å snakke om sine egne plager og å være i en offerposisjon. Jeg hater at folk "synes synd" på meg.

Anonymous poster hash: f386d...5ea

[Cordelia]

Når noen går videre med fortrolig informasjon, og i tillegg presterer å gjøre narr av det, er de per definisjon ikke venner lenger. De andre tingene er irritasjoner som en fint kan ta tak i. Men som sagt det siste der er noe som i min mening gjør folk ute av den sirkelen jeg vil kalle venner.