Mannen min sier jeg ikke bidrar med noe og ikke fortjener noe som helst ved en evt skilsmisse

[Ellen29]

Vi har vært gift i snart et år og sammen i seks år. Har to barn sammen og vi har kjøpt og overtatt mitt barndomshjem sammen. Nå vil ikke mannen min mer sier han... Føler ingen ting for meg eller noe av det vi har sammen. Han er den som vil gå men sier det er ene og alene min feil at han ønsker dette. Jeg har slitt med noen problemer i forhold til økonomi men dette er ting jeg har tatt tak i og som er under kontroll. Han oppgir dette å være årsaken til at han ikke føler noe for meg mer. I hans og hans families øyne er økonomi det aller viktigste her i livet og grunnsteinen i et forhold og dersom det er problemer her så er det ikke håp! Penger er alt det dreier seg om!

Vi har to barn på tre og fem og disse er det i hovedsak jeg som har hatt den største delen av ansvar for og oppfølging med i det daglige. Vi har et gårdsbruk som vi eier sammen og som er mitt barndomshjem. Han har gjordt mest av arbeidet ute mens mitt ansvar har vært hus og ungene våre. En grei fordeling trodde jeg, siden vi tross alt har vært to om dette og begge sånn jeg ser det har bidratt mest der vi har hatt mest å gi..... I forhold til økonomi i det daglige har jeg stått for mat og det ungene har trengt pluss barnehage og han alt annet huslånet, strøm osv Han krever fult innsyn i hvor hver krone av mine penger går. Jeg blir nektet alt av innsyn både i det som har med gården og hvor hans lønn forsvinner. I følge ham har jeg ingen rett til å vite noe siden han er den som bidrar mest! Det har vært mange tårer,tunge stunder og krangler i det siste og han forteller meg til stadighet at alt dette er min feil. Ungene våre har hele tiden vært hos meg etter at han flyttet ut og han har kommet og gått når det har passet ham. Ikke akkurat vist den største interessen for barna sine. Men nå sier han at han vil kreve 50/50 fordeling av barna. Han elsker barna sine det vet jeg men har ikke vist den største interesse for deltagelse i deres daglig liv hverken nå eller tidligere... Det føles ekstremt vondt at han nå kommer å krever 50/50!! Truer med å tvinge frem salg av gården vår og rettsak om fordeling av ungene hvis jeg protesterer eller er kritisk til ham. Jeg blir så fortvilet sliten og nedbrutt. Han gjør akkurat som han vil når det passer ham både i forhold til meg og ungene... Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Gud for en slask. Gi han 50-50 så skal VIRKELIG få se hvor travelt det faktisk er å holde hus, hjem, jobb og barn i ship shape. Han har det jo fint han så kan komme og gå. Blir så rasende på slike menn som ikke innser at ARBEIDET i huset skal telle like mye som arbeid utenfor. Stå på krava, vis deg sterk og vis at dette fikser du.

Men, kanskje han har følt seg oversett, lite intimitet? lite kjærlighet? lite oppmerksomhet. Menn trenger nærhet og bekreftelse på det intime, mens vi damer ikke alltid trenger når arbeid i hus, hjem og barn pågår. Han har heller ingen rett til å kreve innsyn i din økonomi, så her er han urettferdig igjen.

Dere må snakke sammen!

Anonymous poster hash: 848a5...bfa

[AnonymBruker]

I forhold til økonomi i det daglige har jeg stått for mat og det ungene har trengt pluss barnehage og han alt annet huslånet, strøm osv

Dette er dessverre det dummeste du kunne ha gjort. Hvis mannen din står eneste person på lånet så vil jo han ha rett til å sitte igjen med hus og bil.

Anonymous poster hash: 15b95...b85

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i snart et år og sammen i seks år. Har to barn sammen og vi har kjøpt og overtatt mitt barndomshjem sammen. Nå vil ikke mannen min mer sier han... Føler ingen ting for meg eller noe av det vi har sammen. Han er den som vil gå men sier det er ene og alene min feil at han ønsker dette. Jeg har slitt med noen problemer i forhold til økonomi men dette er ting jeg har tatt tak i og som er under kontroll. Han oppgir dette å være årsaken til at han ikke føler noe for meg mer. I hans og hans families øyne er økonomi det aller viktigste her i livet og grunnsteinen i et forhold og dersom det er problemer her så er det ikke håp! Penger er alt det dreier seg om!

Vi har to barn på tre og fem og disse er det i hovedsak jeg som har hatt den største delen av ansvar for og oppfølging med i det daglige. Vi har et gårdsbruk som vi eier sammen og som er mitt barndomshjem. Han har gjordt mest av arbeidet ute mens mitt ansvar har vært hus og ungene våre. En grei fordeling trodde jeg, siden vi tross alt har vært to om dette og begge sånn jeg ser det har bidratt mest der vi har hatt mest å gi..... I forhold til økonomi i det daglige har jeg stått for mat og det ungene har trengt pluss barnehage og han alt annet huslånet, strøm osv Han krever fult innsyn i hvor hver krone av mine penger går. Jeg blir nektet alt av innsyn både i det som har med gården og hvor hans lønn forsvinner. I følge ham har jeg ingen rett til å vite noe siden han er den som bidrar mest! Det har vært mange tårer,tunge stunder og krangler i det siste og han forteller meg til stadighet at alt dette er min feil. Ungene våre har hele tiden vært hos meg etter at han flyttet ut og han har kommet og gått når det har passet ham. Ikke akkurat vist den største interessen for barna sine. Men nå sier han at han vil kreve 50/50 fordeling av barna. Han elsker barna sine det vet jeg men har ikke vist den største interesse for deltagelse i deres daglig liv hverken nå eller tidligere... Det føles ekstremt vondt at han nå kommer å krever 50/50!! Truer med å tvinge frem salg av gården vår og rettsak om fordeling av ungene hvis jeg protesterer eller er kritisk til ham. Jeg blir så fortvilet sliten og nedbrutt. Han gjør akkurat som han vil når det passer ham både i forhold til meg og ungene... Hva skal jeg gjøre?

Hva ser du for deg, da? Dere skal (som voksne) gi ungene den fordelingen som er best for dem. Far er oftest (du skiserer en ok far) en like god omsorgsperson som mor og derfor bør dere satse på 50/50 som utgangspunkt og heller endre dette om UNGENE ikke trives med det. Om nødvendig til 100% til mannen.

At dere krangler om blabla og alt slag er irrelevant for fordelingen.

Anonymous poster hash: ad382...2ed

[Ellen29]

Prøver å snakke sammen men ender alltid i krangel.... Jeg ønsker at vi kan prøve på familievernkontoret ell å få hjelp til å snakke sammen men det har han ingen interesse av sier han. "Ingen psykolog idiot skal sitte å fortelle han hva han skal tenke,føle og mene" sier han da.... Jeg er helt fortvilet og føler at situasjonen er helt låst. I forhold til 50/50 så bor han hjemme hos Mamman sin og mannen hennes i kjelleren der med felles husholdning med de. Dette er i nabokommunen og et godt stykke fra barnehage og omgangskrets for barna våre. Føler av hele mitt hjerte at dette ikke vil være bra i det hele tatt for barna våre også tatt i betraktning av hans lunkne interesse for ungene og å bidra i deres hverdag i livet deres hittil. Han har kanskje smørt niste og levert de tre fire ganger og aldri vasket klær eller slike ting. Stort sett alltid jeg som legger de om kvelden osv er de syke er det jeg som må være hjemme fra jobb. Jeg tenker også at en slik ordning krever ekstremt godt samarbeid og kommunikasjon mellom foreldrene og det har vi definitivt ikke per i dag...

[xinnia]

om dere har overtatt gårdbruk som er ditt barndomshjem.. sjekk om det hviler odel på den!

Få deg en advokat som er god på gårdbruk og drift. Han kan ikke nekte deg innsyn i regnskapet.

ikke la han knekke deg.. vil han ha barna 50% så la han få det.. tiden barna er hos faren, bruker du til egentid og viser den slasken at du er såå mye bedre, og fortjener så mye bedre enn den dritten !!

[Ellen29]

Men jeg tror ikke det er den beste fordelingen for dem slik situasjonen er i dag!

Hva ser du for deg, da? Dere skal (som voksne) gi ungene den fordelingen som er best for dem. Far er oftest (du skiserer en ok far) en like god omsorgsperson som mor og derfor bør dere satse på 50/50 som utgangspunkt og heller endre dette om UNGENE ikke trives med det. Om nødvendig til 100% til mannen.

At dere krangler om blabla og alt slag er irrelevant for fordelingen.

Anonymous poster hash: ad382...2ed

[regine]

Han har ingen RETT på 50/50 omsorg for barna - dette er noe dere må bli enige om. Og det er faktisk BARNAs beste som er viktig her - ikke foreldrenes, dvs. heller ikke fars. Dersom du mener at det ikke er til barnas beste med en 50/50 fordeling, så går du rett og slett ikke med på det. Trekker han det for retten vil han heller ikke få 50/50, da det er noe retten kun dømmer dersom dette har vært praktisert tidligere. Mao: dette trenger du ikke bruke energi på å bekymre deg for.

Dere MÅ dessuten på familievernkontoret, det er et krav for å få innvilget separasjon/skilsmisse når det er barn med i bildet. Om han vil eller ikke er irrelevant.

Når dere er gift spiller det mindre rolle at det er han som har betalt huslånet enn det ville gjort om dere bare var samboere. Det er litt andre regler som gjelder ved skilsmisseoppgjør. Tenker og at det har betydning at det er ditt barndomshjem dere har tatt over.

Men: det første du burde gjøre er å skaffe deg advokat. En som er god på dette med skilsmisser og økonomisk oppgjør, men som også har erfaring med barnefordeling. Gjør det UMIDDELBART, og ikke gå inn på noen som helst avtaler med din (eks)mann. Han høres ikke helt god ut, og du må rett og slett ikke la deg presse. Få deg advokat som første prioritet, og så tar du resten derifra.

Dere skal begge komme greit ut av et oppgjør, det er ikke sånn at han skal bestemme og du bare må føye deg.

lykke til - dette greier du!

[Gjest celine]

Han høres ut som en stor egoist, som ikke vist særlig interesse for barna før de begynte å koste ham penger.. Jeg syns ikke du skal gi etter, men heller la en objektiv tredjepart ta stilling til saken. Vil han ha rettssak, så er det greit - det er en ypperlig måte å bli enig på, så lenge dere ikke klarer det selv

[Gjest Gjest]

Ok, så ha vil kvitte seg av med deg etter at dere (han mener han) har blitt huseier... Vel, det her har han planlagt.

[Invicta]

Unnskyld, men jeg tror du trenger å gå litt i deg selv. Hvorfor er det vondt at han vil ha 50-50? Det er ikke bare dine unger. Du framstiller han negativt, men slik du beskriver det har han flyttet ut og latt deg bo igjen i barndomshjemmet ditt, selv om han har betalt alt og gjort mesteparten. Han kunne ha forlangt en deling der også, og hadde du hatt råd til å kjøpe ham ut?

Han ønsker mer tid med ungene sine, og du er opptatt av å stille krav: Samarbeid, samtaler osv. Dette er irrelevant. Slutt å tenke på deg selv - JA, det er vondt, men prøv å innse realitetene. Gå i terapi alene om nødvendig (de tar i mot folk alene også på familievernkontoret).

Forholdet er slutt. Han vil ikke mer. Han vil derimot være far. Det er ikke opp til deg å tillate eller ikke tillate det, så lenge det ikke er mishandling eller andre negative ting mht omsorgsevne inne i bildet.

[Kontormus]

Gi faen i slasken, skaff deg en god advokat. Jeg tenker at HAN er den som vil han postkassa fullt av sjegg når bataljen er over. Det er ikke sånn lenger at verdiene likedeles uten videre og det er begrenset hva han kan kreve i forhold til boet.

[Kontormus]

Unnskyld, men jeg tror du trenger å gå litt i deg selv. Hvorfor er det vondt at han vil ha 50-50? Det er ikke bare dine unger. Du framstiller han negativt, men slik du beskriver det har han flyttet ut og latt deg bo igjen i barndomshjemmet ditt, selv om han har betalt alt og gjort mesteparten. Han kunne ha forlangt en deling der også, og hadde du hatt råd til å kjøpe ham ut?

Han ønsker mer tid med ungene sine, og du er opptatt av å stille krav: Samarbeid, samtaler osv. Dette er irrelevant. Slutt å tenke på deg selv - JA, det er vondt, men prøv å innse realitetene. Gå i terapi alene om nødvendig (de tar i mot folk alene også på familievernkontoret).

Forholdet er slutt. Han vil ikke mer. Han vil derimot være far. Det er ikke opp til deg å tillate eller ikke tillate det, så lenge det ikke er mishandling eller andre negative ting mht omsorgsevne inne i bildet.

Eh, ellers har du det bra?

Hvorfor angriper du TS slik? Hvorfor forsvarer du denne fyren som om det gjaldt livet, kjenner du ham?

[frk.Sanna]

Det samme sa min eksmann også, men først etter at vi flyttet fra hverandre. Jeg jobbet 50/60 pga vi haddde 3 små barn. Jeg betalte alt av mat/bensin/klær til ungene/interiør etc mens han lån og andre regninger. Jeg sleit med inkasso regninger i 1 år etter på pga han ikke hadde betalt de som stod i mitt navn på slutten.. Dersom han ikke var enig i ordningen burde han tatt det opp fra starten.. Det skjer noe med enkelte menn når det er over. Hev deg over det og ikke la han suge energien ut av deg. Det har tatt meg 4 år å slutte å bry meg om hva min eks sier/gjør mot meg. I dag er han den som kunne vært med i luksusfellen!

[Kala]

For det første; skaff deg advokat som beskytter deg og rettighetene dine. Mannen din er tydeligvis ikke klar over hvilke rettigheter og plikter ektefeller har overfor hverandre. Man har krav på innsyn i hverandres økonomi.

For det andre; du har muliggjort det for han å bruke så stor tid og økonomi på jobb og huslån. Han hadde ikke kunne jobbet så mye, eller brukt så mye penger på hus og bil dersom han var aleneforsørger for barn. Da hadde han måttet bruke tiden sin på barnepass, og pengene sine på barnehage og bleier. Dette er veldig relevante momenter ved skilsmisseoppgjør. Du har gått i den typiske fella mange kvinner før deg har gått i; du har puttet pengene dine i månedlig forbruk, mens han har lagt pengene sine i varig verdi.

For det tredje; har dere særeie? Hvis ikke går alt til deling, med unntak av arv, gaver og det man tok med seg inn i ekteskapet. Alt utenom det deles mellom ektefellene.

Jeg gjentar; skaff deg advokat.

[Gjest celine]

Unnskyld, men jeg tror du trenger å gå litt i deg selv. Hvorfor er det vondt at han vil ha 50-50? Det er ikke bare dine unger. Du framstiller han negativt, men slik du beskriver det har han flyttet ut og latt deg bo igjen i barndomshjemmet ditt, selv om han har betalt alt og gjort mesteparten. Han kunne ha forlangt en deling der også, og hadde du hatt råd til å kjøpe ham ut?

Han ønsker mer tid med ungene sine, og du er opptatt av å stille krav: Samarbeid, samtaler osv. Dette er irrelevant. Slutt å tenke på deg selv - JA, det er vondt, men prøv å innse realitetene. Gå i terapi alene om nødvendig (de tar i mot folk alene også på familievernkontoret).

Forholdet er slutt. Han vil ikke mer. Han vil derimot være far. Det er ikke opp til deg å tillate eller ikke tillate det, så lenge det ikke er mishandling eller andre negative ting mht omsorgsevne inne i bildet.

Hvis han hadde hatt et motiv eller ønske om å være far, ville han ha vært det da han bodde med barna. Å plutselig endre det etter han har flyttet ut, vitner om et økonomisk motiv (eller evt et ønske om å kontrollere mor)

Du påstår at han har gjort mesteparten. Hvilket belegg har du for det? Du kan neppe ha barn selv, når du påstår at hennes arbeid med hus og små barn ikke er like verdifullt, og ikke teller med i beregningen.

Dessuten er det hennes barndomshjem - ikke hans! Denne arven kunne like gjerne vært oppført som særeie, og i så fall ville han ikke hatt krav på noe som helst.

[edderkoppdame]

Huff, dette høres fælt ut. Står du oppført som eier av huset, eller er det kun han?

og ja, skaff deg advokat!

[Kontormus]

Huset, gården de på bor er hennes barndomshjem. Det betyr at hun hadde dette med inn i ekteskapet? Kan ikke kreve halvparten da.

[edderkoppdame]

Huset, gården de på bor er hennes barndomshjem. Det betyr at hun hadde dette med inn i ekteskapet? Kan ikke kreve halvparten da.

Ja, om hun har arvet det og tatt det med seg inn i ekteskapet stiller alt seg annerledes, men vet ikke om TS nevnte om de hadde kjøpt huset eller hva. Det som er arvet skal holdes utenom delingen og det de har skaffet sammen under ekteskapet skal deles likt om ikke de har inngått avtale om særeie.

Endret 4. oktober 2013 av edderkoppdame

[AnonymBruker]

Ts, du trenger advokat.

Når dere kjøpte ditt barndomshjem, fikk dere dette gunstigere enn om det ble lagt ut på markedet? Hvis det, kan vel det ses på som en arv til deg fra dine foreldre?

Anonymous poster hash: 78cd4...33c