Jakten på det perfekte liv!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, er vel mer en uttømming for hva jeg tenker og føler akkurat nå. Jeg er en jente i midten av 20 årene. Har alltid drømt om mann, hus, barn og hund, og dette skulle jeg få i 20 årene. Årene går, og jeg sitter her singel, og håpet om å finne denne mannen jeg skulle dele mitt liv med svinner hen. Mange i vennekretsen og begge mine søsken er lykkelig gift/samboere, har barn. De lever rett og slett livet jeg skulle levd, og det gjør meg misunnelig iblant. Selvfølgelig unner jeg dem alt det beste, men jeg ser rundt meg og mister håpet, litt mer for hver dag som går.

Nå skal det sies at jeg har vært i tre lange forhold, og alle tre kunne passet inn i min drøm, men dessverre var ingen av dem mannen i mitt liv. Enten har det kræsjet personlighetsmessig, eller så har det vært andre grunner til hvorfor det har blitt slutt. Min mor tror at grunnen til at det har blitt slutt er fordi jeg ble misbrukt som barn og på en ubevisst måte så påvirker dette meg - selv om jeg inderlig føler meg helt "frisk" og jeg har gått videre med livet.

Jeg ser på meg som en snill, søt og hyggelig jente, som også er veldig godhjertet, og det eneste jeg vil er å gjøre noen lykkelig. Men hvorfor har ikke kjærligheten funnet meg? Kommer den noen gang til å gjøre det?

Anonymous poster hash: 7dcb7...ede

[Gjest Ferie]

Du er jo enda ung, bare midten i 20 årene. Og det er mange som ikke har funnet mannen å dele sitt liv med da. Men det føles kanskje ikke sånn hvis flere rundt deg er etablert. Bor du på bygda eller i byen? Forelsker du deg ofte eller sjeldent?

[Emelia]

Du er fortsatt ung, ikke mist håpet! Selvfølgelig kommer den rette til deg! Utifra hva du forklarer virker du som alles drøm for å si det sånn

Du har GOD tid på deg, ikke stress med å finne den rette enda.. Plustelig så lever du også drømmelivet

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat som deg, og da jeg passert 30 og fortsatt ikke hadde funnet DEN rette falt nesten livet i grus. Ennå ikke gift og 30 var mitt store mareritt. Men 4,5 måned senere - BANG der var han jo. Nå er jeg gift og har fått barn og livet er flott :-) så ikke mist håpet, du er fortsatt ung :-)

Anonymous poster hash: cd2de...37d

[AnonymBruker]

TS her!

Tusen takk for gode svar

Til Ferie over her, jeg forelsker meg ikke så ofte men kan lett bli betatt, og er absolutt ikke redd for avvisning, for det betyr jo bare at det ikke er mannen i mitt liv. Jeg bor i byen, selv om det kanskje høres ut som jeg bor på bygda. Men man kan vel si at mine venner har vært heldige! Samtidig er det ikke noe hyggelig når man er på fest, middager osv når alle har med seg sin partner og jeg kommer alene.

Jeg ser på mine foreldre og deres lange ekteskap, og vil ha det de har. De er fortsatt forelsket 30 år senere. Jeg burde ikke kanskje sammenlikne med noe som var for 30 år siden.. Tidene har jo endret seg. Så jeg håper han kommer, men kommer han ikke, er det godt at jeg til en viss grad trives i eget selskap. Selv om jeg tror hele meningen med livet er kjærlighet, at to personer skal utfylle hverandre og elske hverandre på godt og ondt.

Anonymous poster hash: 7dcb7...ede

[Gjest Ferie]

Ok :-) lykke til med å finne den ene rette :-)