Vil flytte fra samboer...ingen folelser igjen.. (tror jeg)

[AnonymBruker]

Jeg er fullt klar over at det et hav av innlegg som handler om nettopp dette, men jeg har endelig klart aa vaere aerlig ovenfor meg selv, og innse, at det jeg holder paa med, ikke lenger fungerer.

Jeg har vaert i et forhold i over 7 aar med min samboer, og vi har bodd sammen i 3. Til og begynne med, trodde jeg han var den rette og eneste for meg, helt til den dagen jeg fant ut at han var utro. Alt det jeg kjente til, raste. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle samle bitene og prove og lime igjen det som hang i en tynn traad. Men jeg provde, jeg ga det over ett aar, holdt det aldri imot han, og da jeg endelig sa, at jeg tilga, mente jeg hvert eneste ord. Men naa kjenner jeg paa meg selv, at det er noe som mangler, det som var viktig for meg i forholdet vaart, er borte, og jeg klarer ikke aa finne veien tilbake. Vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ro inn til land, der han venter paa meg med et haap om at forholdet vaart skal fungere.

Sexlivet vaart har dabbet av, eller, for aa vaere mer presis, vi har ikke hatt sex siden april. Den eneste naerheten han faar av meg er en klem her og der og et smil. Vi snakker godt sammen, som naere venner, men hjertet mitt slaar ikke i takt med hans, og samvittigheten spiser meg opp fra innsiden, til tross for at jeg vet, at det ikke er min feil, men rett og slett, en uheldig situasjon.

Jeg har kommet fram til at jeg onsker aa flytte ut. Vaere for meg selv, men naar jeg ser paa han, og tenker tilbake paa de flotte aarene vi har delt sammen, kjenner jeg et dypt stikk i magen. Jeg begynner aa lure paa, hva det er jeg egentlig savner og kommer til aa savne - Han? Eller minnene vi har delt sammen?

Imorgen skal jeg se paa en leilighet jeg har blitt interessert i, og egentlig, kan jeg faa den leiligheten hvis jeg onsker, men jeg vet ikke om jeg i stand til aa pakke tingene mine og si fravel...

Hvordan takle den tunge studen? Hvordan kjempe mot den daarlige samvittigheten? Jeg vet hva jeg ma, men jeg vet ikke om jeg klarer aa flytte naar jeg vet hvor vodnt han faar av det...

Vaer saa snill, dere som har vaert i liknende situasjon, og alle andre som har noe aa tilby, skriv deres raad, jeg trenger det saart. ...

Anonymous poster hash: 8410c...b9f

[Madelen85]

Send meg gjerne en PM vist du ønsker. Jeg har vært i samme båt som deg & det kan virkelig se ut som jeg havner der igjen :-/ har følt det akkurat slik du føler det..

[AnonymBruker]

Jeg er også der. For meg hjelper det å minne meg på hvor mye mer jeg slapper av når han ikke er i nærheten. Det vondeste er å innse at det blir ikke bedre mellom oss. Selv om jeg vil det. Det er tungt å innse sannheten, men skal du "leve" eller "dø"?

Anonymous poster hash: efdbd...361

[AnonymBruker]

Jeg er også der. For meg hjelper det å minne meg på hvor mye mer jeg slapper av når han ikke er i nærheten. Det vondeste er å innse at det blir ikke bedre mellom oss. Selv om jeg vil det. Det er tungt å innse sannheten, men skal du "leve" eller "dø"?

Anonymous poster hash: efdbd...361

Du sier noe der. Jeg og slapper mye mer av naar han ikke er i naerheten. Jeg foler da, at jeg ikke trenger han i mitt liv og at vi kan forbli kun venner. Det er fryktelig tungt aa innse sannheten, men det jeg tror er vanskeligst, er aa fortelle og vaere aerlig. Si, at det ikke lenger fungerer, se den personen trygle og be om en ny sjanse... og vite, at denne gangen, er det ingen flere sjanser aa gi...

Anonymous poster hash: 8410c...b9f