ADHD og voldelighet

[Gjest Gjest]

Er det mange med ADHD som er voldelige? Dvs er det vanlig?

I såfall kommer voldeligheten av ADHD-en, eller har de en annen diagnose i tillegg som gjør at de er voldelige?

Jeg har hørt om flere med ADHD som har mishandlet sin partner.

Det er mulig at de har en personlighetsforstyrrelse i tillegg (men jeg vet ikke), da det er rart at de jeg har hørt om oppfører seg som om de ikke har samvittighet og medfølelse.

[Gjest Blomst83]

Jeg har selv ADHD,og jeg vil si at, nei det er ikke vanlig ut i fra min oppfattning. ADHD er som oftes arvlig,så store deler av min familie har diagnosen og vold er ikke noe vi assosieres med.

[MyElixir]

Dette kan variere veldig fra person til person. Søk på nettet. Jeg har jobbet mye med barn og ungdom med adhd, voldelige tendenser og problemer med rusmidler gikk særs ofte igjen.

[AnonymBruker]

Samboeren min har ADHD, han har aldri vært voldelig mot meg eller noen andre. Vet det er en del som bruker ADHD som en unnskyldning til sin oppførsel.

Anonymous poster hash: 017f8...f28

[AnonymBruker]

Det skulle kanskje vært litt forsket på?

Personlig har jeg lagt merke til at barn med ADHD ofte ha en meget dårlig impulskontroll i forhold til å slå andre osv. Det er godt mulig dette representerer mange voksne også. (Kanskje mest menn?)

Anonymous poster hash: 30e06...17a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er vanlig for voksne å være voldelige. Men barn og ungdommer(med masse hormonrush osv) har en større tendens til dette. De fleste lærer seg å kontrollere det bedre i voksen alder.

Så en kombinasjon av dårlig impulskontroll og annen problematikk i tillegg kan muligens gjøre at det er større sannsynlighet for at en voksen er voldelig. Men ikke ADHD alene.

Hilsen ADHD-er

Anonymous poster hash: 2a424...e36

[Gjest Jacare]

Jeg har selv ADHD og de fleste i nær familie har det.

Lenge før jeg fikk den diagnosen, så visste jeg om kanskje 10 likealdrende barn som hadde fått den. Felles for alle disse var at de gjerne var voldelige/utagerende og stadig havnet i bråk, startet skogbranner og diverse.

Min teori er at de som blir henvist til diagnostisering oftere er de som er voldelige eller utagerende, enn de som også har ADHD (ofte udiagnostisert), men som ikke er voldelige.

Jeg, hele søskenflokken min, mor, far, og onkeler har ADHD. Altså hele min familie.

Vi er hyggelige, oppegående personer allikevel. Jeg har en høy terskel for hvor mye som skal til før jeg mister kontroll på sinnet mitt, det har skjedd 2 ganger hittil i mitt noen-og-tyve år gamle liv.

ADHD er fortsatt svært underdiagnostisert, særlig hos de som nå er over 20 år. Jeg vil si jeg har ett visst grunnlag for å kjenne igjen symptomene på folk, og en god andel av folk jeg kommer i kontakt med har helt tydelig vansker med slike symptomer. De har allikevel vært veldig ålreite personer, men jeg får litt vondt i meg når jeg ser hvor vanskelig de har det med å klare å organisere seg i livet. Det er jo litt for vanskelig å skulle fortelle noen at jeg tror de har en kognitiv lidelse, og at de burde gå til psykolog for å få utredet dette.

Denne utredningsprosessen var ihvertfall for meg svært energikrevende, og enda mer for mor. Først fikk hun vite at hun måtte sende forespørsel til PP-tjenesten. PP-tjenesten svarte at dette var BUPA sitt ansvarsområde. Forespørselen til BUPA ble svart med at dette var PP-tjenesten sitt ansvarsområde. 1,5 års mas fra mor, hvor hun måtte få fylkesmannen til å nærmest kjefte på BUPA til de tok ansvar, og 1,5 år før endelig diagnose var klar.

Medikamentet jeg fikk var ihvertfall verdt alt strevet. Jeg har bestått høyskoleutdanning, og det ville jeg ikke klart uten.