AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #1 Skrevet 2. oktober 2013 jeg er ei jente på 22 år som blir "oppgitt" over mye i dagens samunn. virker som at alle vil ut å leve livet til de er langt over 30 og da KANSKJE slå seg til ro. jeg vil finne meg en som jeg kan leve livet sammen med og stifte familie med før jeg er 30 fordi jeg vil være en ung mor. får høre hele tiden av en jeg kjenner som er i midten av 40 årene som har to barn og akkurat har blitt skilt at han ikke forstår jenter som absolutt vil ha barn og gifte seg. er det virkelig så ille?? han virker bare bitter på ekskona si, men alikevel... Anonymous poster hash: 2ac32...660 1
Nettinettet Skrevet 2. oktober 2013 #2 Skrevet 2. oktober 2013 Du skal gjøre det DU har lyst til, og ikke bry deg om hva andre sier er rett og galt. Du skal kjenne på dine følelser og gjøre det som føles rett for deg, men vær bevisst. Det å finne den rette er kanskje ikke alltid det vanskeligste, men det å fortsette å jobbe for å opprettholde følelsene krever mye. Det er så lett å hoppe videre i dag, og mange orker ikke ta kampene som et forhold fører med seg. Er man bevisst på hvem man er og hva man ønsker FØR man går inn i et forhold og finne en partner som er like bevisst tror jeg man kan få det til.
Planken Skrevet 2. oktober 2013 #3 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg har en litt motsatt oppfatning, jeg da.. Jeg synes alle stresser med å bli så forbanna voksen, med barn og stress og alt. Men som sagt; dette er kun min oppfatning 2
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #4 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg har en litt motsatt oppfatning, jeg da.. Jeg synes alle stresser med å bli så forbanna voksen, med barn og stress og alt. Men som sagt; dette er kun min oppfatning å det respekterer jeg jo er ikke alle som er "gammeldagse" som meg hehe Anonymous poster hash: 73560...118 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #5 Skrevet 2. oktober 2013 TS her jeg er veldig klar over hva jeg er på utkikk etter, å ser som regel rett forbi de jeg veit er ute på rølpefylla hver eneste helg (og midt i uka om de har fri) jeg har vært på nettet og leita, og var samboer med en der fra, men det funket ikke fra hans side da han hadde for mye annet å forholde seg til akkurat da. jeg er veldig bevisst på hvilke veier jeg vil gå her i livet, å tenker at den mannen som ikek vil være med på det, han får gå et annet sted å la meg få leve min drøm. Anonymous poster hash: 73560...118
Gjest Emmanuelle Skrevet 3. oktober 2013 #6 Skrevet 3. oktober 2013 (endret) De fleste av mine bestevenninner er samboere/gift/har barn men jeg har aldri stressa med det. Jeg ser ikke for meg å bli mor før jeg er rundet iallefall 33 (jeg vet ikke om jeg vil ha barn engang), jeg var singel på 3.året i sommer og dro på utveksling nå i høst mens 2 stk av mine bestevenninner skal forsøke å bli gravide i år. Jeg ser ikke noe annerledes på dem fordi de etablerte seg fort og de synes ikke jeg er rar som ønsker å vente. Ser ikke helt problemet for å være ærlig, det som passer for noen passer ikke for alle Endret 3. oktober 2013 av Emmanuelle
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2013 #7 Skrevet 3. oktober 2013 De fleste av mine bestevenninner er samboere/gift/har barn men jeg har aldri stressa med det. Jeg ser ikke for meg å bli mor før jeg er rundet iallefall 33 (jeg vet ikke om jeg vil ha barn engang), jeg var singel på 3.året i sommer og dro på utveksling nå i høst mens 2 stk av mine bestevenninner skal forsøke å bli gravide i år. Jeg ser ikke noe annerledes på dem fordi de etablerte seg fort og de synes ikke jeg er rar som ønsker å vente. Ser ikke helt problemet for å være ærlig, det som passer for noen passer ikke for alle nei akkurat! men jeg får til stadighet høre at folk ikke forstår hvorfor jeg faktisk vil velge å slå meg til ro med en nå snart TS Anonymous poster hash: 73560...118
Gjest Emmanuelle Skrevet 4. oktober 2013 #8 Skrevet 4. oktober 2013 nei akkurat! men jeg får til stadighet høre at folk ikke forstår hvorfor jeg faktisk vil velge å slå meg til ro med en nå snart TS Anonymous poster hash: 73560...118 Du får bare si at for deg så er det meningen med livet, familielivet er noe som gjør deg lykkelig. Hver sin smak
Madelen85 Skrevet 4. oktober 2013 #9 Skrevet 4. oktober 2013 Du må leve livet ditt slik du ønsker! Jeg var veldig klar på at jeg ønsket å stifte familie tidlig. Jeg var 20 år når jeg fikk første mann. Det var planlagt. Jeg har alltid vært den rolige personen som er hjemmekjær,turer med familien og slike ting. Da falt det seg naturlig for meg. Og vente for meg hadde blitt og tyner meg selv . Da får andre bare spørre og mene det de ønsker. Mitt liv,mine valg & min drøm :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå