Problemer med vanskelig venninne

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en venninne som er over gjennomsnittet kontrollerende, manipulerende og vil alltid ha ting på sin måte, men når jeg vil ha ting på min måte så er det jeg som skal ha alle til å "rette seg etter mine behov", påstår hun. Dette er bare et lite eksempel på et hav av kommentarer som har kommet i det siste. Uansett hva det er, så må alt gå etter hennes klokke eller hvordan hun synes det skal gjøres. Det har seg slik at jeg er "låst" til henne i en jobb/skolesituasjon, men jeg liker henne svært godt om man ser bort i fra alt dette, så i utgangspunktet vil jeg fortsette å være hennes veninne selv om jeg vet at hun ikke er helt bra for meg.

Jeg har mann og et barnehagebarn, hun er enslig, så hun kan ikke sette seg inn i "tidsklemma" jeg er i i hverdagen, og viser dermed ingen forståelse dersom jeg blir forsinket til noen av våre avtaler eller ikke kan jobbe med henne i 12 timer om dagen. Da er det jeg som "prioriterer feil". Fra klokken 16-17 til 20 vil jeg helst tilbringe mest mulig tid sammen med barnet mitt som jeg ikke har sett hele dagen. Det er mye annet jeg bruker tid på som hun ikke må bekymre seg for selv, og hun viser ingen evne til å klare å sette seg inn i min situasjon!! Hvis jeg forklarer henne at vi ikke kan gjøre en oppgave en dag fordi jeg har en avtale, så "glemmer" hun det når den dagen kommer, og blir sur for at jeg ikke kan. Hun kan også finne på å drite meg ut foran nye venner ved at hun snakker om mine negative sider på en "humoristisk" måte. Vel, humoristisk for andre. Ikke for meg.

Nå har jeg mottatt en sur melding på mobilen hvor hun indirekte bare ber meg om å la henne bestemme, siden hun vet best hvordan mine tidsproblemer kan løses, og så er visstnok alt bra hvis jeg gjør det. HURRA!

Jeg har vel egentlig fått nok, og vil ha tips for å "stoppe kjeften" hennes hver gang hun kritiserer meg. Noen som har erfaringer og gode tips om hva jeg bør gjøre? I utgangspunktet hvordan jeg skal klare å takle henne.

TAKK TAKK TAKK

Anonymous poster hash: 90239...74c

[Gjest mammakua]

Hei! Jeg har en venninne som er over gjennomsnittet kontrollerende, manipulerende og vil alltid ha ting på sin måte, men når jeg vil ha ting på min måte så er det jeg som skal ha alle til å "rette seg etter mine behov", påstår hun. Dette er bare et lite eksempel på et hav av kommentarer som har kommet i det siste. Uansett hva det er, så må alt gå etter hennes klokke eller hvordan hun synes det skal gjøres. Det har seg slik at jeg er "låst" til henne i en jobb/skolesituasjon, men jeg liker henne svært godt om man ser bort i fra alt dette, så i utgangspunktet vil jeg fortsette å være hennes veninne selv om jeg vet at hun ikke er helt bra for meg.

Jeg har mann og et barnehagebarn, hun er enslig, så hun kan ikke sette seg inn i "tidsklemma" jeg er i i hverdagen, og viser dermed ingen forståelse dersom jeg blir forsinket til noen av våre avtaler eller ikke kan jobbe med henne i 12 timer om dagen. Da er det jeg som "prioriterer feil". Fra klokken 16-17 til 20 vil jeg helst tilbringe mest mulig tid sammen med barnet mitt som jeg ikke har sett hele dagen. Det er mye annet jeg bruker tid på som hun ikke må bekymre seg for selv, og hun viser ingen evne til å klare å sette seg inn i min situasjon!! Hvis jeg forklarer henne at vi ikke kan gjøre en oppgave en dag fordi jeg har en avtale, så "glemmer" hun det når den dagen kommer, og blir sur for at jeg ikke kan. Hun kan også finne på å drite meg ut foran nye venner ved at hun snakker om mine negative sider på en "humoristisk" måte. Vel, humoristisk for andre. Ikke for meg.

Nå har jeg mottatt en sur melding på mobilen hvor hun indirekte bare ber meg om å la henne bestemme, siden hun vet best hvordan mine tidsproblemer kan løses, og så er visstnok alt bra hvis jeg gjør det. HURRA!

Jeg har vel egentlig fått nok, og vil ha tips for å "stoppe kjeften" hennes hver gang hun kritiserer meg. Noen som har erfaringer og gode tips om hva jeg bør gjøre? I utgangspunktet hvordan jeg skal klare å takle henne.

TAKK TAKK TAKK

Anonymous poster hash: 90239...74c

Hun vil aldri slutte å prøve å manipulere deg, bruke hersketeknikker osv. Når du tror du har funnet en måte å "takle" henne på, vil hun bare endre taktikk.

Det beste du kan gjøre for din egen del, er ikke å tenke at du skal "takle " henne, du må finne ut hvordan du kan distansere deg fra alt sammen om du ønsker å ha henne i livet ditt.

Stå på ditt, ikke lag masse forklaringer og unnskyldnigner når du ikke kan møte henne. Vær konkret men kort. Feks: Beklager med det passer ikke i dag, jeg er opptatt el lignende. Og stå på ditt.

Om du merker at hun bryter deg ned må du beskytte deg selv. Det at hun "henger 2 deg ut humoristisk ovenfor nye mennesker er en stygg hersketeknikk hun bruker for å trå på deg, få deg til å føle deg liten. Du kan forsøke å svare med samme mynt, men tviler på at hun tar det noe særlig bra eller at hun vil slutte.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Mrs. Random Nick]

Er dette virkelig en person du ønsker å kalle en venn?

[AnonymBruker]

Hun vil aldri slutte å prøve å manipulere deg, bruke hersketeknikker osv. Når du tror du har funnet en måte å "takle" henne på, vil hun bare endre taktikk.

Det beste du kan gjøre for din egen del, er ikke å tenke at du skal "takle " henne, du må finne ut hvordan du kan distansere deg fra alt sammen om du ønsker å ha henne i livet ditt.

Stå på ditt, ikke lag masse forklaringer og unnskyldnigner når du ikke kan møte henne. Vær konkret men kort. Feks: Beklager med det passer ikke i dag, jeg er opptatt el lignende. Og stå på ditt.

Om du merker at hun bryter deg ned må du beskytte deg selv. Det at hun "henger 2 deg ut humoristisk ovenfor nye mennesker er en stygg hersketeknikk hun bruker for å trå på deg, få deg til å føle deg liten. Du kan forsøke å svare med samme mynt, men tviler på at hun tar det noe særlig bra eller at hun vil slutte.

Ønsker deg lykke til

Tusen takk for svar, og spesielt tipset om at jeg ikke skal prøve å takle henne, men helller distansere meg selv fra det!

Jeg tror årsaken til at hun er slik er fordi hun har dårlig selvtillit, og ser på meg som mer vellykket enn henne, eller noe i den duren. Å svare med samme mynt er ikke lurt, nei, for da eksploderer hun! Derfor har jeg nesten blitt redd for å si i mot henne også.

Jeg skal definitivt vurdere om det er noe jeg virkelig ønsker, tenker på det hele tiden nå.

Anonymous poster hash: 90239...74c

[Gjest mammakua]

Min x holdt på sånn i årevis, eller han gjør det ennå, han er sånn. Tok meg tid å komme meg opp igjen etterpå, å innse hva han faktisk drev med. Men blir litt annerledes når man lever så tett på et slikt menneske. Man ender i en nedadgående spiral av forsøk på å unngå de vanskelige situasjonene og overbevise seg selv om at alt er greit :-)

Jo mer jeg fikk til og lyktes med i livet, jo værre ble han. Og det er jo nettopp det du beskriver at din venninne også gjør.

Vel han er x, og jeg har lært mye om meg selv og andre i prossessen. Og ja det er riktig som du sier, det bunner i dårlig selvtillit, men også i mangel på emapti og manglende evne til å se ting fra en annens ståsted. Og jeg har lært at det er ingenting i verden jeg kan gjøre for å endre på måten ha er på, jeg kan kun endre min holdning til ham og hans "metoder".

Vi har barn sammen så jeg må dessverre ha kontakt og må stadig jobbe med den distansen.

Han er ikke sånn mot alle, og jeg vil tro venninne din heller ikke er det. Du trigger av en eller annen grunn den følelsen av å misslykkes og dette kontrollbehovet du opplever. Det skal MYE til for at hun slipper taket hun føler at hun har på deg.

Håper du finner din vei ut av dette.

Klem

[AnonymBruker]

Ja, det er nettopp det å prøve å unngå ubehagelige situasjoner jeg har drevet med. Jeg har også konfrontert henne med hvordan jeg føler at hun behandler meg, trodde vi hadde ordet opp egentlig, før mannen min fikk lese gjennom meldingene vi hadde skrevet til hverandre og sa at dette var utelukkende manipulasjon. Da jeg leste gjennom alt igjen så så jeg alt han påpekte og innså at jeg nok en gang hadde blitt manipulert. Hun sier jo at hun bryr seg om meg og er glad i meg, men akkurat nå føler jeg at hun utnytter meg og sier slike ting bare så jeg skal fortsette å være vennen hennes. Hun har ikke så mange venner, så hun føler nok at det er viktig at hun beholder meg. Derfor likte hun ikke at jeg gikk i mot henne, hun ble sikkert redd for at jeg skulle droppe henne.

Takk for at du deler dine erfaringer. Tror også mange har en slik person i livet sitt!

Leste akkurat en artikkel om manipulasjon, for å være forberedt og ha litt kunnskap om det så jeg letterer merker når det skjer. Og hun slo full pott på 9/11 egenskaper en manipulerende person har. Det stod så mange eksempler som jeg kunne kjenne henne igjen i. Vet ikke om jeg skal le eller gråte etter den "oppdagelsen". Tenker jo at jeg bør droppe henne når muligheten byr seg...

Jeg trigger nok mye av det ja, pga. at hun har problemer med folk som er forsinket for "alle" de andre venninnene er det også og at hun føler seg nedprioritert. Typisk å innta en slik offerrolle også!

Håper jeg og! Uansett hvordan det blir. Klem

Anonymous poster hash: 90239...74c

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en venninne som er over gjennomsnittet kontrollerende, manipulerende og vil alltid ha ting på sin måte, men når jeg vil ha ting på min måte så er det jeg som skal ha alle til å "rette seg etter mine behov", påstår hun. Dette er bare et lite eksempel på et hav av kommentarer som har kommet i det siste. Uansett hva det er, så må alt gå etter hennes klokke eller hvordan hun synes det skal gjøres. Det har seg slik at jeg er "låst" til henne i en jobb/skolesituasjon, men jeg liker henne svært godt om man ser bort i fra alt dette, så i utgangspunktet vil jeg fortsette å være hennes veninne selv om jeg vet at hun ikke er helt bra for meg.

Jeg har mann og et barnehagebarn, hun er enslig, så hun kan ikke sette seg inn i "tidsklemma" jeg er i i hverdagen, og viser dermed ingen forståelse dersom jeg blir forsinket til noen av våre avtaler eller ikke kan jobbe med henne i 12 timer om dagen. Da er det jeg som "prioriterer feil". Fra klokken 16-17 til 20 vil jeg helst tilbringe mest mulig tid sammen med barnet mitt som jeg ikke har sett hele dagen. Det er mye annet jeg bruker tid på som hun ikke må bekymre seg for selv, og hun viser ingen evne til å klare å sette seg inn i min situasjon!! Hvis jeg forklarer henne at vi ikke kan gjøre en oppgave en dag fordi jeg har en avtale, så "glemmer" hun det når den dagen kommer, og blir sur for at jeg ikke kan. Hun kan også finne på å drite meg ut foran nye venner ved at hun snakker om mine negative sider på en "humoristisk" måte. Vel, humoristisk for andre. Ikke for meg.

Nå har jeg mottatt en sur melding på mobilen hvor hun indirekte bare ber meg om å la henne bestemme, siden hun vet best hvordan mine tidsproblemer kan løses, og så er visstnok alt bra hvis jeg gjør det. HURRA!

Jeg har vel egentlig fått nok, og vil ha tips for å "stoppe kjeften" hennes hver gang hun kritiserer meg. Noen som har erfaringer og gode tips om hva jeg bør gjøre? I utgangspunktet hvordan jeg skal klare å takle henne.

TAKK TAKK TAKK

Anonymous poster hash: 90239...74c

Hvorfor skal hun bestemme så fælt? Er det slik at dere MÅ jobbe sammen på kveldstid, feks med skoleoppgave eller lignende?

Anonymous poster hash: b4697...7f3

[AnonymBruker]

Ja, det er nettopp det å prøve å unngå ubehagelige situasjoner jeg har drevet med. Jeg har også konfrontert henne med hvordan jeg føler at hun behandler meg, trodde vi hadde ordet opp egentlig, før mannen min fikk lese gjennom meldingene vi hadde skrevet til hverandre og sa at dette var utelukkende manipulasjon. Da jeg leste gjennom alt igjen så så jeg alt han påpekte og innså at jeg nok en gang hadde blitt manipulert. Hun sier jo at hun bryr seg om meg og er glad i meg, men akkurat nå føler jeg at hun utnytter meg og sier slike ting bare så jeg skal fortsette å være vennen hennes. Hun har ikke så mange venner, så hun føler nok at det er viktig at hun beholder meg. Derfor likte hun ikke at jeg gikk i mot henne, hun ble sikkert redd for at jeg skulle droppe henne.

Takk for at du deler dine erfaringer. Tror også mange har en slik person i livet sitt!

Leste akkurat en artikkel om manipulasjon, for å være forberedt og ha litt kunnskap om det så jeg letterer merker når det skjer. Og hun slo full pott på 9/11 egenskaper en manipulerende person har. Det stod så mange eksempler som jeg kunne kjenne henne igjen i. Vet ikke om jeg skal le eller gråte etter den "oppdagelsen". Tenker jo at jeg bør droppe henne når muligheten byr seg...

Jeg trigger nok mye av det ja, pga. at hun har problemer med folk som er forsinket for "alle" de andre venninnene er det også og at hun føler seg nedprioritert. Typisk å innta en slik offerrolle også!

Håper jeg og! Uansett hvordan det blir. Klem

Anonymous poster hash: 90239...74c

At hun er glad i deg er ikke relevant. Det høres merkelig ut, så jeg skal forklare. Satt på spissen så var Joseph Fritzel glad i barna sine, Stefaren til Christoffer var glad i Christoffer, Eksen min som banket meg blå og gul var glad i meg. At en person er glad i deg betyr ikke at personen er bra for deg.

Det er lett å fokusere på at personen som manipulerer deg er glad i deg i motsetning til sjefen som hater deg men som manipulerer deg. Men på en måte er det verre å bli utsatt fra manipulering fra en som erklærer høylydt hun er glad i deg, enn en person som det gjør klart han hater deg. For den høylydte erklæringen over hvor glad hun er i deg, er bare enda endel av manipuleringen.

For meg, så hjalp det meg da jeg kom ut av et mareritt forhold, å huske på at det han sa med å være glad i meg bare var en manipulasjonsteknikk for å gi meg dårlig samvittghet da jeg dro.

Anonymous poster hash: 49ed6...da5

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke hvorfor hun har det behovet for å bestemme alt. Hun liker tydeligvis å ha ting på sin måte, og takler svært dårlig å måtte tilpasse seg andre. Dessverre må jeg jobbe med henne i en periode fremover ja, så akkurat nå tenker jeg at jeg bare MÅ holde ut. Jeg har fortalt henne hva jeg synes om slik hun behandler meg til tider, men da er hun veldig kjapp med å snu situasjonen om til at det er HUN som har det så forferdelig, og at når hun (hun som har det sååå ille) klarer ditt og datt så bør jeg og klare det. Men hun påstår jo å ha full forståelse for at ting noen ganger er vanskelig for meg å bli med på/klare. Den kjøper jeg ikke.

Tenker jo etter svarene jeg har fått her til nå, at jeg ikke burde ha en slik "helseskadelig" person i livet mitt. Spesielt etter at jeg nå i det siste har innsett at flere ting ALDRI kommer til å forandre seg. Hun er den hun er.

Vil bare dele en historie til med dere, uten å utgi privatlivet mitt alt for mye. Synes bare det egentlig forklarer hvor lite empati hun har:

For en tid tilbake ble barnet mitt livstruende syk, og måtte opereres. Alt er helt fint med h*n nå I tiden etterpå var jeg og mannen min hjemme med h*n hver dag. Jeg hadde da uken etterpå en avtale med denne venninnnen, men redd som jeg var for å avlyse dette (siden det var noe delvis viktig) sa jeg til henne at hun kunne komme til meg, i stedet for der vi opprinnelig hadde avtalt, så vi kunne få ordnet alt da. Hvis noen lurer på hvorfor jeg i det hele tatt ble med på det, så er det bare mennesker som har opplevd bli utsatt for denne type manipulasjon, som jeg nå innser at jeg har blitt, kan forstå.

Vel, vi fikk gjort det vi skulle og ferdig med det. MEN her kommer det: Da jeg for noen uker siden nå tok den konfrontasjonen med henne om at hun må begynne respektere at når jeg sier at jeg ikke har mulighet til å møtes, så har jeg ikke det! Og at hun også må tilpasse seg meg av og til, når jeg alltid føler at jeg må tilpasse meg henne. Da presterer hun å si at den gangen barnet mitt var syk, så tilpasset jo HUN seg til meg ved at HUN dro hjem til meg selv om det var upraktisk for HENNE, og HUN og hadde vondt, og det ble sinnsykt mye stress for HENNE den dagen på grunn av at hun måtte komme til meg!"

Nå tror dere vel det er noe galt med meg og, som fortsatt kaller henne for min venninne...

Eier jeg ikke selvrespekt eller ryggrad som lar henne herse med meg på denne måten?

Anonymous poster hash: 90239...74c

[Strixvaria]

Jeg forstår heller ikke hvorfor hun har det behovet for å bestemme alt. Hun liker tydeligvis å ha ting på sin måte, og takler svært dårlig å måtte tilpasse seg andre. Dessverre må jeg jobbe med henne i en periode fremover ja, så akkurat nå tenker jeg at jeg bare MÅ holde ut. Jeg har fortalt henne hva jeg synes om slik hun behandler meg til tider, men da er hun veldig kjapp med å snu situasjonen om til at det er HUN som har det så forferdelig, og at når hun (hun som har det sååå ille) klarer ditt og datt så bør jeg og klare det. Men hun påstår jo å ha full forståelse for at ting noen ganger er vanskelig for meg å bli med på/klare. Den kjøper jeg ikke.

Tenker jo etter svarene jeg har fått her til nå, at jeg ikke burde ha en slik "helseskadelig" person i livet mitt. Spesielt etter at jeg nå i det siste har innsett at flere ting ALDRI kommer til å forandre seg. Hun er den hun er.

Vil bare dele en historie til med dere, uten å utgi privatlivet mitt alt for mye. Synes bare det egentlig forklarer hvor lite empati hun har:

For en tid tilbake ble barnet mitt livstruende syk, og måtte opereres. Alt er helt fint med h*n nå I tiden etterpå var jeg og mannen min hjemme med h*n hver dag. Jeg hadde da uken etterpå en avtale med denne venninnnen, men redd som jeg var for å avlyse dette (siden det var noe delvis viktig) sa jeg til henne at hun kunne komme til meg, i stedet for der vi opprinnelig hadde avtalt, så vi kunne få ordnet alt da. Hvis noen lurer på hvorfor jeg i det hele tatt ble med på det, så er det bare mennesker som har opplevd bli utsatt for denne type manipulasjon, som jeg nå innser at jeg har blitt, kan forstå.

Vel, vi fikk gjort det vi skulle og ferdig med det. MEN her kommer det: Da jeg for noen uker siden nå tok den konfrontasjonen med henne om at hun må begynne respektere at når jeg sier at jeg ikke har mulighet til å møtes, så har jeg ikke det! Og at hun også må tilpasse seg meg av og til, når jeg alltid føler at jeg må tilpasse meg henne. Da presterer hun å si at den gangen barnet mitt var syk, så tilpasset jo HUN seg til meg ved at HUN dro hjem til meg selv om det var upraktisk for HENNE, og HUN og hadde vondt, og det ble sinnsykt mye stress for HENNE den dagen på grunn av at hun måtte komme til meg!"

Nå tror dere vel det er noe galt med meg og, som fortsatt kaller henne for min venninne...

Eier jeg ikke selvrespekt eller ryggrad som lar henne herse med meg på denne måten?

Anonymous poster hash: 90239...74c

Her traff du blink, gitt.

Den typen oppførsel som beskrives i denne tråden er ikke noe man skal behøve å finne seg i. Du sier at du må holde ut med dette mennesket pga. studier, og da har du faktisk den muligheten at du kan sette en grense mellom studier og privatliv. I praksis vil det si at du ikke trenger å ha noe forhold til denne manipulatoren utenom det som er direkte studierelatert. Du står fritt til å sette disse grensene selv - og det er nettopp det du har unnlatt å gjøre, og dermed har du gitt henne så å si fritt spillerom. Hun har deg rundt lillefingeren, og du lar deg manipulere gang på gang. Slike mennesker nytter det ikke å konfrontere (med få unntak) - det beste og enkleste er å distansere seg. Altså kan du slutte å svare på alle meldingene du får fra dette mennesket (særlig det som ikke er direkte studierelatert); ikke gjør deg tilgjengelig for henne til enhver tid, slik du gjør per nå. Ikke si noe når hun sutrer, kommer med beskyldninger og krav - ignorer den dårlige oppførselen. Dersom dårlig oppførsel belønnes med oppmerksomhet og til syvende og sist gjennomslag for egen vilje/egne krav får hun bekreftelse på at hennes væremåte alltid vil føre til at hun får det som hun vil. Når reaksjonene uteblir og hun ser at teknikkene hennes ikke lenger gir henne de ønskede resultatene, vil hun finne seg noen andre å manipulere. Men her må du være beinhard på at du ikke gir etter, og du må være VELDIG bevisst på egne ord og handlinger. Her nytter det ikke med unntak, "skal bare..", eller andre sympati-unnskyldninger.

Hvis dét er hva du kaller en venninne, så lurer jeg på om du i det hele tatt har noe særlig til omgangskrets å bruke som referansepunkt (og i så fall hva slags type folk du omgir deg med). Manipulatorer er ikke venninner, men egoister som kun er ute etter bekreftelse og egen vinning: så enkelt er det faktisk. Slike mennesker er det ingen grunn til å ha sympati med - snarere bør man holde seg milevis unna, for slike 'vennskap' kommer det aldri noe godt ut av. Én ting har du rett i, og det er at hun (dessverre) aldri kommer til å forandre seg.

[AnonymBruker]

jeg tror hun som venninne ikke føler hun blir prioritert, og da mener jeg ikke ifht til tid, du kan ikke gjøre noe med at du har barn som skal bli tatt vare på, og hun kan heller ikke kreve at du skal bruke masse tid på henne, når du har plikter og ønsker hjemme. MEN du nevner bla. at du kommer for sent til avtaler, du nevner også at dere er låst til å være sammen på jobb/skole. Tror du at hun føler/vet at du ønsker å være hennes venninne? Kankskje har hun en usikkerhet rundt hvorvidt du faktisk ønsker å tilbringe tid med henne, og at hun ikke er sikker på om du må hjem f.eks. fordi du må eller fordi du ikke vil være med henne?

Dersom du har et ønske om å være venninne med henne, foreslår jeg at du i en periode skifter litt taktikk, og ser hvordan det fungerer. Du trenger ikke å sette av noe mer tid, men den tiden dere har sammen synes jeg du skal vise henne at du faktsik vil være venninne med henne fordi hun er en viktig person for deg. Overask henne, gi henne en liten oppmerksomhet, kom til tiden, spør hvordan hun har det for tiden, fortell at du setter pris på henne i ditt liv, åpne opp for henne.

Jeg tror ikke på at dette utelukkende er en manipulerende bitch, som bare vil kontrollere deg. Jeg tror det ligger noe bak, og mest sannsynlig er hun klar over dette selv, kanskje irritert på seg selv for det (som igjen kan gjøre det enda vanskeligere og komme ut av rollen som "den slemme venninnen") men vet ikke hvor hun skal gripe fatt i problemet, for ja nettopp, det er du som må strekke ut en hånd, så hun kan ta neste steg.

det er få mennesker som er manipulerende på pur F, det er som oftest en grunn.

jeg tror også, ut i fra det du skriver, at du har en engagert venninne, som faktisk vil stille opp for deg om du virkelig trenger det. For det hun i det minste viser med denne energien (som desverre kommer feil ut) er at hun er opptatt av deg og vil være sammen med deg.

Anonymous poster hash: c6908...516

[AnonymBruker]

synes foresten folk her er altofor harde. Å sammenligne en venninne som blir beskrevet i en kort tekst på et forum, med mordere og psykopater blir for dumt..

mennesker klarer ikke alltid å utrykke følelser riktig. Hva med gutten i klassen som slår jenta han er forelsket i fordi han ikke vet hvordan han skal tilnærme seg henne? Eller kjæresten som er avvisende for å få oppmerksomhet? Hva med mennesker som har blitt sviktet og er livredd for å bli sviktet igjen og dermed skyver andre unna?

alt er ikke alltid akkurat hva det ser ut til. Bare fordi man oppfører seg dårlig, trenger man ikke være et dårlig menneske.

Anonymous poster hash: c6908...516

[AnonymBruker]

Tusen takk igjen for gode og forklarende svar. Det er veldig godt å få litt ulike perspektiver på saken. Det setter jeg veldig pris på, og skal teste ut det med å vise henne at jeg vil ha henne som venninne. Jeg tror nok hun har problemer med å holde på venner, på grunn av oppførselen kanskje? For hun har ikke mange venner...

Jeg kaller henne en venninne på grunn av forholdet vi har sammen, som vi skapte før hun begynte med (eller jeg begynte å tenke over) denne manipuleringen. Det er jo nettopp nå i det siste jeg har begynt å innse det, og derfor stiller jeg spørsmål til om hun faktisk er noe jeg kan kalle en venninne. Hvis hele vennskapsforholdet bygger på at jeg fra starten av har blitt manipulert, så er det jo ikke verdt en dritt.

Hehe, jeg vil jo tro at jeg har en normal omgangskrets! Det er ingen andre av mine venner som noen gang har behandlet meg i nærheten av så dårlig før, så kan ikke si at jeg er "vant" med det. Har et avslappet og godt forhold til alle vennene mine, og de er tilsynelatende fornøyd med den tiden de får med meg og har forståelse for at jeg er travel, har aldri fått "klager" på at jeg ikke tar meg tid til dem. Det er vel egentlig bare henne jeg noen gang har irritert meg over på denne måten.

Har jeg kanskje holdt ut med å være vennen hennes fordi jeg synes synd på henne fordi hun ikke har så mange andre? Jeg skal ikke ta i mot mer negativt fra henne nå.

Anonymous poster hash: 90239...74c

[AnonymBruker]

Det er mye i alt som skrives i de mange postene her. Tror nok man må ha opplevd slike forhold for å kjenne igjen hovedtrekkene. For det er ikke noen enkel oppskrift på å finne tegn på om man blir manipulert, eller å komme ut av slike forhold.
Er litt for enkelt i dag å stemple noen som psyko, helt ENIG i det. Vi gjør vel alle tabber i livet og handler i affekt, gjøre lite gjennomtenkte handlinger i en presset situasjon. Men det å reagere på ekstremsituasjoner på en for andre urasjonell måte, gjør ikke personer til psykopater.

Manipulasjon i parforhold:

Når man står i der i et forhold med en dyktig manipulator, så er livet man lever det som er det normale, det skjer nødvendigvis ikke store dramatiske ting fordi hele tilværelsen er orientert rundt det å holde manipulatoren fornøyd og det i seg selv er veldig nedbrytende. Utenfra kan det se ut som paret har det fint. Man ser ikke hva som skjer når døren lukker seg. Dette er ikke enkelt å se utenfra, for de som lever i det er mestre i å skjule og dekke over det. Og de som utfører dette er også gode på å skjule det Det viser jo historier etter historier hvor nære venner og familie står frem og sier " h*n er jo et sånt fint menneske, dette hadde jeg aldri trodd" osv.. Det er jo nettopp dette de lever på, at ingen vil tro "ofret".

Mye av det samme gjelder i et venninneforhold. Den ene overtar fullstendig kontrollen over den andre og det i seg selv gir en skjevdeling.

Uavhengig om oppførselen skyldes den manipulerende parts vonde fortid eller personlighet, så er et slikt forhold destruktivt over tid. Og man er ALLTID ansvarlig for egen oppførsel ovenfor andre. Man kan gjerne forstå hvorfor noen oppfører seg som de gjør når man vet noe om dennes bakgrunn, men det betyr ikke at man skal unnskylde oppførselen og finne seg i å være dørmatte.

Jeg har på bakgrunn av mye vonde opplevelser i fortiden gjort mange dumme ting og vet godt at man nødvendigvis ikke er noe dårlig menneske om man gjør dårlige valg. Men tror man kommer langt med selvinnsikt, ydmykhet ovenfor andres følelser, en stor posjon ærlighet og ikke minst ha evnene til å si unnskyld når man gjør dårlige valg som påvirker andre. Men jeg bruker aldri mine opplevelser som unnskyldning for min oppførsel. jeg kan ovenfor meg selv finne svar på hvorfor jeg gjør teite ting, men å unnskylde det, NEI. Mitt ansvar å oppføre meg ovenfor andre og ikke såre dem, og gjør jeg det så er et unnskyld på sin plass.

Vi må alle bli flinkere til å bry oss OM hverandre og lytte mer

Anonymous poster hash: 011de...987

[AnonymBruker]

Hehe, ja det er alt for lett å stemple folk som psykopat, for det vil jeg ikke si at hun er. Jeg kjenner jo også de gode sidene hennes. Likevel, det er noen psykopatiske trekk i den jenta der, spesielt det med mangel på empati.

Heldigvis er det ikke bare jeg som har reagert på oppførselen hennes, men det er bare jeg som jeg vet om som hun er så "på" hele tiden. Til meg snakker hun dritt om de andre venninnene sine, og til en felles venninnne vi har så snakker hun, i følge den felles venninnen, dritt om meg. Og sånn går nu dagan.

Ja, selv om hun ikke er klar over hvor ille hun er (for det kan hun ikke være), så vil jeg si at alle hennes handlinger er hennes eget ansvar og kan IKKE unnskyldes.

Det burde alle blitt flinkere til

TS

Anonymous poster hash: 90239...74c