Lære seg å ignorere hjertebanken?

[AnonymBruker]

Et veldig plagsomt gravid-symptom for meg er å kjenne at hjertet er der, at det jobber. Dette gjør at kroppen min i blant reagerer med å få angstlignende reaksjoner. Jeg blir redd og girer kroppen opp. Jeg opplever sjeldent veldig høy puls, eller om jeg kjenner at det jobber hardt så er det kanskje rundt 80. Har opplevd rundt 100, men da har jeg vært ute i aktivitet. Det er jo egentlig ikke så mye, men det blir nesten sånn at "oi, nå må jeg gå litt saktere, nå må jeg sette meg, nå må jeg roe meg". Det er plagsomt, og kroppen min liker det tydeligvis ikke. Det gjør at jeg blir opptatt av det. Jeg tar ikke pulsen min heele tiden selv om det kan virke sånn, men hodet mitt kortslutter på dette området.

Noen tips til mental trening på dette området? HEehh...

Anonymous poster hash: 35f0c...975

[AnonymBruker]

Har du snakket med legen om dette?

Anonymous poster hash: b1c1e...269

[Gjest Maman]

Det er visst helt normalt! Jeg er tidligere operert for hjetebank, og fikk nesten panikk når det dukket opp igjen i første svangerskap. Men legen sa at så lenge hjertet bare banket hardere, fortere eller hoppet over et slag her og der (etterfulgt av et hardere slag), så var det helt normalt og helt ufarlig. Uregelmessig puls derimot, kan være skummelt.

[AnonymBruker]

Det er visst helt normalt! Jeg er tidligere operert for hjetebank, og fikk nesten panikk når det dukket opp igjen i første svangerskap. Men legen sa at så lenge hjertet bare banket hardere, fortere eller hoppet over et slag her og der (etterfulgt av et hardere slag), så var det helt normalt og helt ufarlig. Uregelmessig puls derimot, kan være skummelt.

Tror ikke jeg har vært borti noen uregelmessigheter. Legen har forøvrig grei kontroll på helsen min. Har hatt litt angst tidligere i år, og har tatt både EKG og ultralyd. Angsten forsvant en stund før jeg ble gravid. Jeg har fått det i meg å være redd for hjertet, og nå er det som om graviditeten har trigget alt dette.

Anonymous poster hash: 35f0c...975

[Gjest åffårno]

Dette er et nokså vanlig gravidsymtom, jeg hadde det selv i endel uker på en sånn måte at hjertet banket hardt(vondt i brystet) og pulsen føyk i været selv ved de minste anstrengelser.

Det gikk over etterhvert for min del, men mange har det lenge- og det er ikke farlig.

Dette med engsteligheten din er en form for helseangst, og trigges av det som er et normalt og ufarlig symptom.

Prøv å skillle mellom frykten for hva som kan skje, og hva som faktisk foregår; og forsøk for all del å la være å måle pulsen. Det forverrer angsten din.

Dette symptomet er like vanlig som de fleste andre(kvalme/bekkenløsning osv), det bare føles nok ekstra ille for deg som i utgangspunktet er engstelig for hjertet

[AnonymBruker]

Takk for veldig koselig svar åfforno Det er det som er problemet, at jeg engster meg over dette normale. Vil så gjerne ikke gjøre det. Mulig jeg trenger proff. hjelp til det. Vi får se.

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 35f0c...975

[AnonymBruker]

Huff, jeg skjønner deg så godt! Dette var mitt "ekleste" gravidsymptom og, og jeg var livredd. Både når det oppsto og for at det skulle oppstå. Resultatet er nå, 11mnd etter fødsel, panikkangst og sosialangst, angst for angsten og psykologhjelp...sukk... Hvis du klarer å "ta" det nå i startfasen så er det bra! Du sier du har slitt med angst før? Da kan du kanskje teknikkene. Men som det nevnes over her er det god hjelp i å se symptomet for det det er - økt puls og ufarlig. Hjertet banker fortere og hardere fordi det slår for to. Angsten kan trigge videre symptomer som hyperventilering og prikking i fingrene, men også dette er ufarlig. Det er kroppens naturlige reaksjon på frykt. Hvis du slutter å være redd for hjertebanken slutter også de andre symptomene.

Lykke til med svangerskapet og hjertebanken :-)

Anonymous poster hash: 29581...264

[Gjest åffårno]

Takk for veldig koselig svar åfforno Det er det som er problemet, at jeg engster meg over dette normale. Vil så gjerne ikke gjøre det. Mulig jeg trenger proff. hjelp til det. Vi får se.

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 35f0c...975

Det er en ganske vanlig type angst, og det kjipe er jo at mange av de som har det også er engstelige for worst case scenario utfall(dødsangst). Det er ikke så lett å håndtere, spesielt ikke når man har en mini i magen og ting plutselig betyr mye mer i det store perspektivet

Som gravid får du gratis lavterskeltilbud på helsestasjon hos psykiatrisk sykepleier, der kan du snakke litt mens du venter på plass hos psykolog som jeg vil anbefale deg å oppsøke.(psyk. sykepleier er jo kun generell prating og ikke behandling).

Om du har økonomi til det kan du jo også gå privat og slippe ventelister, men det koster gjerne omlag en 1000-1300 kr timen.

Har og hørt at boka "Livet er et usikkert prosjekt" er fin for de som sliter med sykdomsangst/helseangst.

Uansett så er eneste medisin å ta et roligere tempo - selv måtte jeg gå i snilefart og bruke sinnsykt lang tid opp trapper og bakker. Normale "friske gåturer" var helt uaktuelt, det var for ubehagelig pulsmessig. Hvert skritt var slitsomt - og en tur som vanligvis tok 15 minutt brukte jeg 40 minutter på, da inkludert flere pauser fordi det ble ubehagelig.

Men så slapp jo jeg å få et panikkanfall i tillegg på toppen av det hele, så det var jo lettere for meg å håndtere enn det er for deg.

Om du merker det blir verre av engstelige tanker, og er mer normalt når du føler deg roligere(uten at du teller, men bare hva du kjenner uten å bevisst kjenne etter og "lete" etter feil) - så er det et ganske sikkert tegn på at alt er helt fint rent fysisk.

Du burde uansett nevne det for fastlegen din, og spørre om henvisning til behandling - det blir ikke bedre av å utsette det.

Endret 2. oktober 2013 av åffårno