AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #1 Skrevet 2. oktober 2013 Ei jeg kjenner begynte den dagen hun var 37+0 på vei med masse kjerringråd for å få ut ungen, hun er nå i uke 39 og babyen er ennå inni magen. Men hun stresser og styrer hver dag fordi hun vil ha ungen ut og er kjempe frustrert fordi hun ikke har fått ut babyen og at kjerringrådene ikke funker. Hun er utslitt pga husarbeid, sex og løping i trapper osv men fortsetter. Det nytter ikke å si at ungen kommer når den er klar, hun blir bare irritert. E dette normalt? Prøver "alle" gravide å få ut babye før tiden? Har inntrykk av at flere driver på med dette. Er folk livredd overtid? Eller faktisk redd for å føde rundt termin? Da tenker jeg på de som ikke har noen medisinsk grunn for å føde tidligere. Jeg er selv i uke 37 men venter til termin med å prøve kjerringråd. Er selv veldig lei og sliten, fikk bekkenløsning ganske tidlig, magen er tung og ryggen vond, halsbrann, vann i kroppen, dårlig søvn og mye mer. Men jeg holder ut fordi jeg må og orker ikke slite meg ut med frustrasjoner over kjerringråd som ikke fungerer. Jeg slapper heller av i permesjonstiden frem til termin. Anonymous poster hash: ca3e3...0bc 1
ara Skrevet 2. oktober 2013 #2 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg begynte også med litt kjærringråd rundt uke 38 husker jeg. Men altså, det er en grunn til at det kalles akkurat det. Det finnes ikke bevis på at det funker. Jeg var lei og gjorde det for morroskyld, det kunne jo hende det skjedde noe Men her kom gutten dagen etter termin. Det er forskjell på å gjøre det for morroskyld enn å være helt grav alvorlig og nesten slite seg ut i håp om å få ut babyen. Jeg skjønner at hun er lei, men ungen kommer når den kommer. Det burde hun innse...
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #3 Skrevet 2. oktober 2013 Joda litt kjerringråd for å prøve er jo greit men å nekte å innse at det ikke funker må jo være utmattende.Anonymous poster hash: ca3e3...0bc
Stinelin Skrevet 2. oktober 2013 #4 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg vil gjerne gå til termin for barnets del. Slitsomt ja, men min erfaring er at det er mindre styr om man går ut tiden.
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #5 Skrevet 2. oktober 2013 Ja som jeg skrev så er jeg lei selv, men får bare nyte den siste tiden med spark i magen og avslapping uten en baby. Har lest en del om kjerringråd selv men skal klare å holde ut i noen få uker til Anonymous poster hash: ca3e3...0bc
hjärterdam Skrevet 2. oktober 2013 #6 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg tror noen er litt smånaive, en del gjør det for "moro skyld", og så har du et fåtall som faktisk vil ha ungen ut før. Etter å ha hatt flere premture i nær familie (den tidligst fødte født i uke 30) så har jeg kommet frem til at heller de to-tre ukene fram til termin enn å risikere noe. Ja, jeg vet det er forskjell på 30 og 37, men likevel, et svangerskap er så langt som det er av en grunn.
Silfen Skrevet 2. oktober 2013 #7 Skrevet 2. oktober 2013 Ja, jeg har inntrykk av at det er vanlig. Man holder ut i månedsvis og så blir man helt hjernedød på slutten, av en eller annen grunn. Jeg bare rister på hodet. Begriper ikke hva de driver med. 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #8 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg vil nå helst føde på termin, da får jeg tre rolige uker hjemme og mister ingen permisjon og ungen er "ferdig". Har selv gått over, det var rett før jeg skulle settes i gang. Da var jeg litt utålmodig og begynte så smått med kjerringråd mest for moro. I selve tiden før termin så koste jeg meg hjemme og synes det var helt greit at babyen fremdeles var i magen. Anonymous poster hash: bbc52...4ce 1
AnonymBruker Skrevet 2. oktober 2013 #9 Skrevet 2. oktober 2013 Prøvde kun ut lakserolje med nr en. Var såpass forstoppelse at det var nødvendig uansett, så jeg konkluderte med at det var greit å prøve når det kun var to dager til termin Denne gangen er jeg redd for at fødselen skal starte av seg selv pga komplisert svangerskap som mest sansynlig skal ende i ks, så jeg kommer garantert ikke til å prøve noe som kan starte ting. Jeg tror de fleste er veldig lei på slutten, spesiellt hvis det har vert et tungt svangerskap, men de fleste vet vel at det er liten kjans for at kjerringråd setter igang fødselen. Det blir vel gjort mest for morroskyld og spenningen sin del.Anonymous poster hash: 19155...4ef
Dyregod Skrevet 2. oktober 2013 #10 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg ville helst gå til termin siden det er det aller beste for barnet og jeg regna med at jeg ville gå over termin uansett så orket ikke bruke energi på det. Hun kom to dager over termin, og fødsel gikk veldig fort og greit Jeg hadde et tungt svangerskap og gledet meg jo til å bli ferdig, men jeg tenkte at hun kommer når hun er klar og "ferdig" uansett. De sier jo også at de ofte ser barn som går til termin eller over er mer våkne og med. Jeg har ingen kilder på dette, men min jente har vært veldig "til stede" fra starten og har fått mye kommentarer på det fra helsesøster og leger. Men jeg forstår jo at man er lei på slutten og vil prøve å få ut babyen. Men de som stresser med det sitter som regel igjen med å gå over termin slitne og frustrert av å ikke få det til.
Teriyaki Skrevet 2. oktober 2013 #11 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg koste meg de siste tre ukene. Var selvsagt litt lei også, men stort sett nøt jeg de tre ukene hjemme hvor jeg slappet av og koste meg. Kvelden før vannet gikk holdt vi på med storrengjøring da, mye trappegåring, skifting av sengetøy etc. Kan jo være det hadde en effekt. Hehe..Tror det var tilfeldig, da. Vannet gikk da jeg lå og slappet av på sofaen en halvtime etter jeg hadde vært på svangerskapskontroll, 4 dager over termin.
Vera Vinge Skrevet 2. oktober 2013 #12 Skrevet 2. oktober 2013 Jeg syns det var deilig med litt ferie før babyen kom på slutten, så jeg hadde ingen hast. Fødte på termindatoen, og det var helt perfekt sånn sett. Nå var jeg sprek på slutten da, så jeg skjønner jo at de som har mye plager blir mer lei enn det jeg ble.
dreia Skrevet 2. oktober 2013 #13 Skrevet 2. oktober 2013 Eg synst òg at det virkar som om veldig mange ønsker å føda før termin, og som gjerne prøver alt mulig av kjerringråd for å få det til. På eit vis forstår eg det litt, viss ein har mange plager. Men begge mine har komme før termin (veke 35 og 37), og eg trur mange ikkje skjønar at det faktisk er ein del ulemper når ein får for tidlig. Ein mister permisjon, får ikkje dei (for meg) etterlengta 3 vekene før babyen kjem og babyen kan slita med diverse, sjølv om han i utgangspunktet er "ferdig" (gulsott, dårlig apetitt, meir magevondt, vinglande blodsukker osv.). Begge gonger skulle eg virkelig ønska at eg fekk gå til termin!
TrickyCicci Skrevet 2. oktober 2013 #14 Skrevet 2. oktober 2013 Vi prøvde kjerringrådet om sex fra noen dager etter uke 37. Mest for moro skyld (det fins jo verre ting enn å ha det moro en gang om dagen;)), men også med et lite håp om at det kanskje skulle sette i gang litt modning, da termin var 28 august, og vi bor i en kommune der man garantert ikke får plass i barnehage dersom man føde for sent. Det hadde jo ikke vært krise med septemberbarn, men det er mer praktisk å vite at vi ikke MÅ vente et år ekstra hvis ikke vi vil. Nå ble jeg på OUL satt tilbake 9 dager, selv om jeg hadde en rimelig regelmessig syklus, så var egentlig ikke redd for at hun ikke skulle være ferdig om hun kom før termin. Og frøkna kom 38+4, og var fiks ferdig, så vidt vi kan vite så tidlig som nå.
Gjest MammatilTiana Skrevet 2. oktober 2013 #15 Skrevet 2. oktober 2013 Det er vel vanlig å ville føde før termin ja. Jeg fødte i uke 37+5, fire dager før fikk jeg plutselig en følelsen av at jeg kom til å føde innen en uke.. Jeg gjorde ikke noe for at fødselen skulle starte eller jeg hadde sex på kvelden dagen før, vet ikke om det gjorde at fødselen begynte da
SmallTalk Skrevet 3. oktober 2013 #17 Skrevet 3. oktober 2013 Jeg har ingen problemer med å skjønne at man er sånn passe drittlei av å være gravid når man bikker 37 uker på vei og gjerne vil ha ut ungen da, men for barnet så er det ofte det beste at det får være inne et par uker til. Forskere har funnet ut at det skjer mye med hjernen til barnet i ukene 37 til 39, og dette er f.eks grunnen til at de fleste planlagte keisersnitt helst legges til rundt uke 39 og ikke en uke eller to tidligere slik de ofte gjorde før. Kommer barnet av seg selv i uke 37, så kommer barnet, men dersom barnet ikke kommer av seg selv da, så er jo det beste for barnet at man klarer å smøre seg med tålmodighet et par uker til før man setter i gang med alle mulige tiltak for å få det ut.
kokkos Skrevet 3. oktober 2013 #18 Skrevet 3. oktober 2013 Jeg skjønner ikke at folk har det så travelt med å føde, men samtidig hadde jeg et stort sett veldig greit svangerskap, og kom aldri til det punktet at det ble fryktelig slitsomt, til tross for femte etasje uten heis. Så da må jeg korrigere meg sjøl og si at jeg kan forstå at de som har hatt mye plager gjennom svangerskapet sikkert føler det annerledes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå