Jeg klarer ikke si nei...

[Missy1]

Dette tar livet av meg snart... Når jeg blir spurt om å hjelpe andre så klarer jeg ikke si nei, selvom det går utover meg selv.

Jeg ender opp med å legge mine egne ting til sides og bruke tiden jeg hadde tilovers på å hjelpe andre. Dette resulterer i at jeg blir ganske stressa "inni meg" fordi jeg har så mye jeg skulle ha gjort og det resulterer igjen i somatiske plager som voldsomme pusteproblemer

Om jeg sier nei (som jeg noen ganger har prøvd) eller klarer å ignorere forespørselen så ødelegger det hele dagen min fordi jeg får så dårlig samvittighet

Jeg skal spørre lege om henvisning til psykolog fordi jeg trenger hjelp til å bearbeide en del fortid som en vond barndom og tenker nok at psykologen også kan hjelpe til med dette problemet, men regner med at det er ganske lang helsekø.

Vet svaret på dette er så simpelt som: bare si nei! Men for meg er det ikke så lett.

Noen som har slitt med det samme som har klart å snu dette?

[AnonymBruker]

Hei.

Kjenner meg igjen... Ett tips jeg fikk engang gjør ting iallefall noe letter. Jeg var sånn at når noen spurte ble jeg helt satt ut og svarte ja automatisk. Nå ha jeg lært å si : du, det må jeg tenke litt på.

For meg var det da enklere å på privaten manne meg opp, for så å si nei eller vri meg unna( alle knep og løgner tillatt : Du jeg har ikke tid nå men kan hjelpe... (selvvalgt tid). Eller: du jeg har dessverre ikke tid nå. Så lei for det. Eller: Den dagen ser jeg i kalenderen her at jeg faktisk er opptatt.. Enklere. men ikke enkelt. Men faktisk kan jeg melde at hver gang jeg har klart å styre min tid litt bedre enn før jo tøffere blir jeg. Ett lite skritt av gangen.

Anonymous poster hash: 05b15...ed9

[AnonymBruker]

Dette tar livet av meg snart... Når jeg blir spurt om å hjelpe andre så klarer jeg ikke si nei, selvom det går utover meg selv.

Jeg ender opp med å legge mine egne ting til sides og bruke tiden jeg hadde tilovers på å hjelpe andre. Dette resulterer i at jeg blir ganske stressa "inni meg" fordi jeg har så mye jeg skulle ha gjort og det resulterer igjen i somatiske plager som voldsomme pusteproblemer

Om jeg sier nei (som jeg noen ganger har prøvd) eller klarer å ignorere forespørselen så ødelegger det hele dagen min fordi jeg får så dårlig samvittighet

Jeg skal spørre lege om henvisning til psykolog fordi jeg trenger hjelp til å bearbeide en del fortid som en vond barndom og tenker nok at psykologen også kan hjelpe til med dette problemet, men regner med at det er ganske lang helsekø.

Vet svaret på dette er så simpelt som: bare si nei! Men for meg er det ikke så lett.

Noen som har slitt med det samme som har klart å snu dette?

Hvorfor gir du deg selv lov til å ha dårlig samvittighet? Det første du bør øve på er å nekte deg selv dette.

Hver gang du kjenner på følelsen tar du en pause. Spør deg selv: "har jeg gjort noe galt?" Hvis nei, si "Da får du ikke lov til å ha dårlig samvittighet". Hver gang den dukker opp igjen tar du en ny pause, sier strengt "nei" før du fortsetter med livet. Hvis ja: "Hva gjør jeg med det?" (be om unskyldning, etc). Fiks det og gjennta: "Da får du ikke lov til å ha dårlig samvittighet" som over. God trenging. En bør aldri gå rundt med dårlig samvittighet, det er en fullstendig unyttig følelse. Enten fiks eller legg til side. Regn med å måtte øve 1-2 år, men det er kjempenyttig til du får unger og slikt.

Så sier du nei. Regn med på å måtte øve på dette i tilsvarende tidsrom. Det samme kan du gjøre med pustevansker: si nei til deg selv. Si at dette får du rett og slett ikke lov til. Slik vil ikke du at du selv skal reagere, så da må du trene deg selv til å reagere på en annen måte. Litt som du ville dressert en hund. Vi mennesker er enkle vesen.

Anonymous poster hash: 8c6e2...046

[Bluegreen]

Noen som har slitt med det samme som har klart å snu dette?

Jeg sleit med det samme, og har det fra min mor som er helt selvutslettende.

Jeg begynte å si til meg selv at "jeg må hjelpe meg selv først", og dette tror jeg dypt og inderlig på.

Hvis jeg ikke tar vare på meg selv - altså sier nei til nok ting til at jeg har tid til eget liv og egen velvære - vil jeg falle sammen og ikke være til nytte for noen rundt meg. Og det er MYE verre enn å si nei en gang i blant.

Så nå sier jeg nei ofte, og folk slipper å lure på om jeg mener det når jeg sier ja, og så har jeg så mye overskudd at jeg greier å hjelpe til med de uforutsette tingene. Og ikke har jeg dårlig samvittighet for at jeg sier nei heller, for jeg sier jo nei for å kunne være der for dem i rundt meg senere, når de virkelig trenger meg.

[AnonymBruker]

For et parr år siden slet jeg sånn som deg. Jeg ble bare mer og mer deprimert og angsten ble bare verre fordi jeg ikke kunne si nei til de som trengte hjelp blant venna mine. Tok heller tak i problemene dems og ikke mine. Til slutt så måtte jeg bare kutte kontakten med dem fordi det gjorde meg seriøst mer dårligere. Den dag i dag har jeg det mye bedre med meg selv og kommet meg langt opp. Selvfølgelig har jeg fortsatt dårlig samvittighet, men jeg har forklart dem hvorfor. Så håper dem forstår det. Kanskje du også burde si det sånn du føler deg?

Anonymous poster hash: 521ad...7fc

[AnonymBruker]

Jeg har blitt flinkere til å si nei uten dårlig samvittighet etter at jeg fikk bedre selvfølelse ved hjelp av boken "Å bekjempe lav selvfølelse" av Melanie Fennell.

Anonymous poster hash: 561e2...271

[Missy1]

Jeg har kuttet ut noen venner som var dårlige for meg. Kan vel egentlig ikke kalles venner ettersom de kun utnyttet meg, men...

Har også i den siste tiden klart å takke nei til noen selskaper og sånn som det ikke passer for oss å gå i fordi barnet vårt har spesielle behov og krever en del i slike settinger. Da har jeg opplevd en del sure miner, men det har gått greit, barnet mitt skal ikke lide pga andre folks behov.

Det er egentlig en litt komplisert greie når det kommer til kjernen i saken her som er min søster. Jeg har vært "mamma" for henne i oppveksten fordi vår mor var ganske så fraværende og jeg er visst fortsatt det. Når hun trenger hjelp til ting så prøver jeg ofte å få frem at jeg også har ting som jeg må få gjort og at det blir vanskelig for meg, men hun klarer alltids å dytte bort mine unnskyldninger slik at jeg ender opp med å prioritere henne.

Har satt ned foten noen ganger, men det ender i stor splid mellom oss og jeg ender med å komme krypende tilbake fordi jeg føler det er min feil (noe jeg vet det ikke alltid er).

Det er nok noe med at hvis ikke jeg hjelper henne, hvem skal gjøre det da? Foreldrene våre gir faen i både barn og barnebarn og jeg har hatt mye ansvar på mine skuldre helt siden jeg var bittelita jente. Har prøvd å snakke med foreldrene mine om dette også og fortalt at jeg har nok med mitt og at de kanskje burde hjelpe til litt de også slik at ikke alt faller på meg, men det er til ingen nytte.

Jeg ser mange gode tips som har kommet og skal ta det til meg jeg vet godt at jeg må hjelpe meg selv før jeg kan "redde verden" men det er denne samvittigheten min som tar knekken på meg. Jeg tror jeg har blitt brutt en del ned i barndommen og derfor blitt sånn, mamma har alltid spilt på samvittigheten min og fått meg til å føle meg fæl når jeg ikke gjorde som hu ville.

Hadde denne hjelpen gått begge veier så ville det jo egentlig ikke vært et så stort problem. F.eks jeg hjelper min søster så hun får handlet mat og kommet seg til lege osv når det trengs, så hjelper hun meg med litt husarbeid så jeg kommer i mål etterpå, men det skjer aldri er ikke godt å føle seg så utnyttet, skulle ønske noen ville tilbringe litt tid med meg fordi de liker å være sammen med meg også, ikke bare for å få ting og tjenester

[Adhara]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg.

Mvh Irrlys, mod.

[Gjest Gjest]

Dette problemet har jeg aldri hatt. Kanskje er jeg en litt egoistisk type? Det er i hvert fall ikke så mange som spør meg om hjelp. Jeg har tilbudt meg noen ganger å hjelpe folk å flytte, men da har jeg fått til svar at de ikke trenger hjelp. Ja ja, like greit.

[AnonymBruker]

Kan du ikke invitere søstera di på storvask? Be henne hjelpe deg å vaske vinduene i hele huset eller noe lignende.
Altså for å teste henne litt og se hva hun svarer. Hvis hun svarer "nei"; så kan du godt sende henne en SMS og skriver "Jeg svarer alltid ja til å hjelpe deg. Du hjelper aldri meg. Dette er det nå slutt på. Håper vi kan ha en fin tone fremover allikevel. God helg :)".

Anonymous poster hash: 3f557...d92