Separerte par med barn - hvor lang avstand til eks-partner?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på dette, hvor lang avstand dere har til eks-partner? Med dette mener jeg boforhold, og hvor det er barn inne i bildet.

Bor dere like ved hverandre, eller er det litt avstand? Hvor ofte er barna hos deg og den andre part? Hvilken ordning har dere?

Om barna går på skolen, og det er 50/50, og f.eks den ene parten bor et stykke unna, har dere en ordning der? Taxi/buss frem og tilbake?

Kan dere fortelle litt om det hele, og hvordan det oppleves for partene som er involvert?

Veldig takknemlig for alle svar!

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[AnonymBruker]

200 m i luftlinje mellom oss, men det er ikke mulig å se mellom. Vi har barna 50/50. Fungerer utmerket da ungene har alle vennene i samme nærmiljø, og slipper å dra hit og dit. De drar etter skolen til far, men kommer hit på kvelden før skolen etter eget ønske.

Forholdet mellom oss voksne er greit. Vi kan møte på de samme aktivitetene og være sammen med ungene på julaften /17. mai f.eks begge to

Anonymous poster hash: 9ffa0...498

[AnonymBruker]

2 barn, separert for 3 år siden, skilt for to år siden. Bor i samme gate, bare 3 hus mellom oss. Suverent for barna; de har samme vennekrets uansett om de er hos mor eller far. Har ca 55/45 samværsfordeling. Samme bomiljø som da vi var en familie.Lettvint i forhold til å frakte sykler, skiutstyr, akebrett imellom husene, samt hvis vi har glemt noe ved levering.

Ulempe: følte i begynnelsen at eksen min hadde altfor god oversikt over om det sto fremmed bil parkert utenfor hos meg, at jeg hadde besøk. Da jeg etter nesten ett års separasjon fikk meg ny kjæreste, var meningen å vente en god stund før han ble introdusert for barna mine. Men plutselig stakk ett av barna mine innom meg en ettermiddag han var på besøk, og dermed måtte vi fortelle barna at vi var et par før vi hadde ment å si det.

Nå i dag er jeg veldig glad for at vi bor så nær hverandre; vil ungene stikke innom meg en ettermiddag når de egentlig er hos faren, er det fort og greit og de kan stikke spontant innom når de går forbi på tur til eller fra en venn.

Anonymous poster hash: f98c1...609

[Gjest Riskjeks]

Barnas far bor ca 2 km unna. Synes det er en perfekt avstand. Kort nok til at ungene kan sykle/gå alene når de blir gamle nok til det, men langt nok til at man ikke får en oversikt over hverandres liv slik brukeren over meg nevner...

Barnas far henter og leverer dem, de er hos ham annenhver helg.

[skruf]

Bor i samme nabolag, max 5min å gå. Har 50/50. Fungerer veldig bra, og har et bra forhold både til eksen og hans kone (faktisk så har vi nye barn på samme alder som er venninner:))

Hun drar til faren etter skolen på mandager, og kommer hjem mandager.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle

Ser at dere bor rimelig nærme eks-partner. Er det andre her inne som bor et lite stykke unna, men som likevel får det til å gå opp i opp?

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[Gjest navnelapp]

Vi bur også nær kvarandre. Mi erfaring er at å bu i kvar sin skulekrins (men beholde ein skule) kan fungere når barna er små, men dess større og meir sosialt aktive dei blir, dess vanskelegare blir det å "flytte på dei". Så avstand er veldig negativt når ein skal få ei delt ordning til å fungere. Eg har hatt barn på besøk som har grått sine modige tårer fordi far gir dei skuldkjensle fordi dei ikkje vil kome til han ei avtalt helg fordi dei skal på handballturnering. Ein bør gjere alt ein kan for å gjere det mogeleg for barna å halde ved like dei aktivitetane dei går på, og å beholde vennekrinsen og alt det andre som høyrer med.

[AnonymBruker]

Vi bur også nær kvarandre. Mi erfaring er at å bu i kvar sin skulekrins (men beholde ein skule) kan fungere når barna er små, men dess større og meir sosialt aktive dei blir, dess vanskelegare blir det å "flytte på dei". Så avstand er veldig negativt når ein skal få ei delt ordning til å fungere. Eg har hatt barn på besøk som har grått sine modige tårer fordi far gir dei skuldkjensle fordi dei ikkje vil kome til han ei avtalt helg fordi dei skal på handballturnering. Ein bør gjere alt ein kan for å gjere det mogeleg for barna å halde ved like dei aktivitetane dei går på, og å beholde vennekrinsen og alt det andre som høyrer med.

Om det er snakk om, la oss si, 2-3 mil fra hverandre? Det er da fortsatt muligheter for å få det til å gå eller? Kanskje ikke det mest opptimale, men alt går vel så lenge man er innstilt på det?

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[Gjest navnelapp]

Om det er snakk om, la oss si, 2-3 mil fra hverandre? Det er da fortsatt muligheter for å få det til å gå eller? Kanskje ikke det mest opptimale, men alt går vel så lenge man er innstilt på det?

Anonymous poster hash: d95b6...b49

Foreldra kan vere så innstilt som dei berre vil, men barn har ofte ein relativt liten aksjonsradius. To-tre mil er laaangt for ein tiåring. Å bygge ein vennekrets begge plassar er utfordrande, og å bruke over ein halvtime kvar veg til skule og trening er også tungvint og slitsomt. Viss det berre er snakk om to-tre mil hadde eg heller funne ei delt løysing der begge foreldre vart buande nær barna sin heimstad.

[AnonymBruker]

Ok, da må jeg nok gå litt i tenkeboksen angående hele greia.

Takk for svar!

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[Eliza Doalot]

Vi har 3-4 kilometer mellom oss, og bor i hver vår skolekrets (forløpig, ungdomsskolen er den samme når den tid kommer).

Det går fint. Vi tar den ekstrajobben det er med henting og bringing av ting, og hos venner og fritidsaktiviteter, men hun har så lyst til å lære å ta bussen, så da skal vi begynne å øve litt på det. Om et år eller to er det heller ingenting i veien for at hun sykler alene.

Det skal også sies at vi ikke bor lengre unna enn andre barn som bor innad i skolekretsen da det er en stor skolekrets.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg egne barn, men jeg husker fra min oppvekst at mange av skilsmissebarna i klassen min hadde foreldre i Oslo. Det er ca 4 mil fra der jeg vokste opp. Disse hadde selvsagt ikke 50/50, men jeg tror ikke de led av den grunn. (spesielt ikke da det virket som om dette var "normalen" blant skilsmissebarna)

Anonymous poster hash: ff0f1...223

[AnonymBruker]

Tja, det er vel litt over 50 mil mellom oss.

Ha ikke 50/50 løsning, men barnet er hos sin far hver fjerde uke og går på skolen der mens han er der. Heldigvis flyttet far til det stedet hvor jeg og sønnen bodde før når han først skulle flytte lengre unna, med sin nye samboer så barnet kjenner litt til klassekompisene da han har gått i barnehage med sikkert 1/3 del sv dem. Ikke en optimal løsning, men med denne avstanden ville detvært bortkastet å satse på annenhver helg. Han reiser med fly alene oppover og nedover.

Ikke en optimal løsning, men han får i det minste et forhold til sin far, selv om det er litt kaotisk å ha to skoler. Hadde blitt noe som ble feil uansett hva vi valgte. Far flyttet 40 mil bort da barnet var under ett år.

Anonymous poster hash: 6f5c0...436

[AnonymBruker]

Når det dere 2 siste AB-brukerne skriver, virker det det jo ikke helt fjernt med 2-3 mil. Jeg er selv et skilsmissebarn, bodde 50/50 hos mor og far, og når jeg var hos mor hadde jeg over en times kjøring hver vei til skolen. Dette var jo selvfølgelig ikke det mest optimale, men det var ikke noe stress. Det fungerte for oss barna ihvertfall.

Men jeg må nok tenke litt over det hele likevel.

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[hjärterdam]

Vi bor en mil fra hverandre ca, samme kommune men i ulike skolekretser.

Han er annenhver uke hos hver av oss.

Nå er min bare førsteklassing enda, men så langt er det ikke noe problem, jeg kjører han til skolen på vei til jobb og fra far går han. Til fritidsaktiviteten hans må begge kjøre, og jeg er innstilt på å kjøre og hente til klassekamerater siden jeg bor lengst unna skolen han går på.

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på dette, hvor lang avstand dere har til eks-partner? Med dette mener jeg boforhold, og hvor det er barn inne i bildet.

Bor dere like ved hverandre, eller er det litt avstand? Hvor ofte er barna hos deg og den andre part? Hvilken ordning har dere?

Om barna går på skolen, og det er 50/50, og f.eks den ene parten bor et stykke unna, har dere en ordning der? Taxi/buss frem og tilbake?

Kan dere fortelle litt om det hele, og hvordan det oppleves for partene som er involvert?

Veldig takknemlig for alle svar!

Anonymous poster hash: d95b6...b49

Hei.

Er skilt og har to barn på 3 og 5 år. De er hos faren to netter i uken, og en helg i måneden (da er de i den uken ikke hos ham i ukedagene).

Far bor en 25 minutters kjøretur unna, vet ikke hvor langt det er i kilometer. Jeg leverer i barnehagen, og far henter de gangene han skal ha dem hos seg, og leverer i barnehage så jeg henter når de skal tilbake.

Det funker ok nå, men lurer på hvordan det blir når eldstemann begynner på skolen neste høst.

Anonymous poster hash: 66a30...ffe

[AnonymBruker]

Hei.

Er skilt og har to barn på 3 og 5 år. De er hos faren to netter i uken, og en helg i måneden (da er de i den uken ikke hos ham i ukedagene).

Far bor en 25 minutters kjøretur unna, vet ikke hvor langt det er i kilometer. Jeg leverer i barnehagen, og far henter de gangene han skal ha dem hos seg, og leverer i barnehage så jeg henter når de skal tilbake.

Det funker ok nå, men lurer på hvordan det blir når eldstemann begynner på skolen neste høst.

Anonymous poster hash: 66a30...ffe

Siden avstanden er såpass, har dere vel krav på skyss, altså buss/taxi?

Det blir vel en omveltning, men det går seg vel til. Hvis ikke, må dere nok finne på en annen løsning vil jeg tro?

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[AnonymBruker]

Vi bor en mil fra hverandre ca, samme kommune men i ulike skolekretser.

Han er annenhver uke hos hver av oss.

Nå er min bare førsteklassing enda, men så langt er det ikke noe problem, jeg kjører han til skolen på vei til jobb og fra far går han. Til fritidsaktiviteten hans må begge kjøre, og jeg er innstilt på å kjøre og hente til klassekamerater siden jeg bor lengst unna skolen han går på.

Så lenge dere er innstilt på det, så går det meste?

Synes ikke de avstandene er så aller verst jeg, men det er så klart noe annet for et barn.

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

[Gjest navnelapp]

Så lenge barna er små handlar dette veldig mykje om foreldra si innstilling, positive holdningar og vilje til å bidra. Når barna blir større (passerer ti-tolv år) er som sagt mi erfaring at det blir vanskelegare. Då har dei ein etablert vennegjeng som dei opprettheld kontakten med på eige initiativ, det vert lettare utfrysing og trøbbel når dei er borte ei veke, og dei har ofte meir enn ein fritidsaktivitet, eller det dei er med på krev ein større innsats/oftare oppmøte/meir helgeaktivitetar. Eg trur at utfordringane med ei slik delt løysing vert større med åra. Det er iallfall mi erfaring med dei barna som eg har kontakt med som har levd med ei delt løysing.

[hjärterdam]

Så lenge dere er innstilt på det, så går det meste?

Synes ikke de avstandene er så aller verst jeg, men det er så klart noe annet for et barn.

Ts

Anonymous poster hash: d95b6...b49

Enda fungerer det fint, men det er klart man må høre på barnet og det han/hun kommer med og ta det alvorlig

Jeg er selv vokst opp med avstander hvor det var naturlig å kjøre for å komme til venner, så kjenner til den biten, men mine foreldre bodde/bor sammen så det er likevel ulikheter ute og går.