Dårlig oppførsel!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en bror på 12 år som er utrolig frekk. Ikke nødvendigvis mot meg, men mot moren min. Bor noen timer unna, så er ikke ofte jeg ser de, men jeg klarer ikke å være blid og grei mot han når jeg førstes er på besøk p.g.a oppførselen hans.

Han ''bestemmer'' over moren vår, og har vel egentlig gjort det de siste 2 årene, men bare blitt verre og verre. Og det verste er vel at hun finner seg i det. Min mor og stefar gikk fra hverandre for 6-7 år siden, og førstes nå har hun funnet seg en ny kjæreste, noe jeg unner henne. Men hun kunne jo ikke fortelle det til lillebroren min enda, han må jo skjermes fra alt som er ubehagelig. Det har seg slik at broren min fant det ut i dag, da han SNOKET på telefonen hennes. Han sa det til henne, også ble han litt rar. Også sa han at han hadde snoket før også, og at han hadde sagt det til faren sin. Nå hadde jo mamma sagt det til stefar før lillebroren visste det, men allikvel. Bare den delen der han sa ''jeg har sagt det til pappa.'' fikk det til å koke inni meg. Dette er noe han skulle snakket med henne om først. Mamma tok det veldig pent og forklarte han at nå kunne de begge gå videre, men han fikk liksom ingen konsekvens, ikke noe forklaring på at det å lese andres meldinger er uakseptabelt og respektløst.

Jeg og moren min pleier alltid å gå noen turer midt på natten om sommeren. Dette var noe mamma foreslo litt utpå kvelden i sommer, men det fikk hun ikke lov til av lillebroren min. For uansett om han sov på den tiden, så fikk hun ikke lov(Og ja, han brukte ordet lov også) fordi HAN ikke ville være alene. Min kjæreste skulle jo bli hjemme med han, så da jeg nevnte dette var det ikke derfor lenger, det var fordi han ville være med plutselig. Min mor bøyde seg og sa at vi ikke skulle gjøre det allikvel, men da vi gjorde det allikevel og jeg forsnakket meg om en hendelse som skjedde på turen dagen etter, så ble han skikkelig sint og begynte å grine og skrike! Da gikk jeg bare..

Og da min stefar hadde skadet ryggen i sommer, og skulle kjøre oss på bading, så nektet han og hente sitt eget håndkle. Min stefar sa at han ikke kunne gå opp trappen pga ryggen, min bror ser dumt på han og setter seg i bilen med belte på og venter på at vi skal dra. Endte opp med at stefaren min allikevel henter håndkle til han..(Har fortsatt veldig mye kontakt med stefar)

Dette her pluss så mange andre tilfeller. Han irriterer min 17 år gamle lillesøster også med vilje, og når hun da klikker er det hun som får skylden. Noen ganger skal det jo sies at det er hennes feil også, men jeg har forsvart henne så mange ganger da han har ertet og ertet(hun blir veldig fort sint pga psykiske problemer) og foreldrene våre har kjeftet på henne.
Jeg vet at det ikke er lillebroren min sin feil at han er så ufordragelig, at det er begge foreldrenes skyld, men jeg har han så i vrangstrupen at jeg blir sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å snakke til han på en ordentlig måte, dvs i et ikke irritabelt toneleie. En av de grunnene til søster flyttet ut av huset er jo fordi hun og min lillebror ikke kommer overens i det hele tatt. Han er jo til tider en kjempesnill gutt, men plutselig blir han en skikkelig drittunge. Det er vel kanskje ikke han jeg er mest irritert på, men foreldrene våre som verken sier ifra eller gir noe slags form for konsekvenser, og det bekymrer meg veldig også.

Jeg hater og se han behandle moren min på den måten, og jeg har så lyst til å snakke med henne om det! Men jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med henne om det. Eller om jeg i det hele tatt er den rette personen til å si noe.

Anonymous poster hash: 0c3e7...108

Anonymous poster hash: 0c3e7...108

[Appina]

Hvorfor ikke gjøre et forsøk selv om du er redd for at det kanskje er forgjeves? Bare ikke bus ut med din frustrasjon når du først har hennes fulle og hele oppmerksomhet. Ta samtalen i rolige omgivelser, fortell hvilken flott mor du synes at hun er, osv, osv, før du legger frem problematikken.

Du kan øve deg på deg selv; - på hvilken måte ville du ha likt at noen la fram et problem for deg? Hvordan ville du ha likt å bli snakket til?

Synes absolutt at du skal snakke med moren din om det du ser og opplever hver gang du er innom, men ikke anklag eller begynn å bebreide noen. Kanskje moren din trenger hjelp utenifra for å håndtere hjemmesituasjonen best mulig?