Samboeren min er treg i oppfattelsen

[AnonymBruker]

Dette innlegget er ikke ment for å snakke nedlatende om kjæresten min, eller noen andre. Jeg må bare få ut noen tanker om dette her.

Saken er at kjæresten min henger litt tilbake eller er treg i oppfattelsen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Dette går dessverre litt ut over forholdet våres, eller kanskje litt på mitt syn til han. Missforstå meg rett, jeg elsker han og ønsker å være sammen med han men rollene hos oss er vendt om. Jeg er "mannen" som organiserer alt fra boligkjøp, reiser osv. Han er "kvinnen" som tar seg av vasking, matlaging mm. Kanskje satt litt på spissen men.

Han har fått diagnosen dysleksi som ung, og vet selv at han sliter med konsentrasjonen. Hvis vi f.eks er på besøk og noen forteller en morsom historie, så forstår han ikke hvorfor det var så morsomt. Han klarer ikke å "ta den" om dere skjønner. For ett par uker siden var vi i banken for å få oss ett lite billån, og når rådgiver forklarte oss om nedbetalingsplan satt kjæresten min bare å kikket spørrende på rådgiveren. Når vi kom ut, måtte jeg forklare detaljert og grundig hva som ble fortalt.

Jeg synes det er veldig synd at han er slik, fordi han er en fantastisk god, sjarmerende og snill mann. Men dette må jeg ærlig innrømme er en minus. De gode samtalene man har med sin kjæreste og følgespartner er selvsagt fraværende, da han er veldig enkel og ikke henger med i det lange løp.

Vi har ikke fått barn og slikt enda, og jeg må ærlig innrømme at den fremtiden skremmer meg litt. Det er soleklart at det er jeg som kommer til å måtte steppe inn på foreldremøter mm. og alt det som følger med videre.

Skjønner dere meg?

Anonymous poster hash: c1d1c...9ed

[AnonymBruker]

Skjønner det veldig godt! Selv hadde jeg ikke taklet det, men det er fordi samtaler er noe av det jeg setter absolutt høyest.

Hva er det du liker med ham da? Jeg spør ikke negativt, men du må jo tenke nlye gjennom dette. Det var vel noe ved ham du falt for.

Anonymous poster hash: a5bb4...b83

[Anoia]

Jeg skjønner deg!

Du må spørre deg selv om du kan leve med en mann som du ikke nødvendigvis er på bølgelengde med, og som ikke kan utfordre deg intellektuelt.

Du blir nok, som du sier, sittende med mye av ansvaret.

Samtidig høres han ut som en utrolig kjærlig og trygg partner, og kommer nok til å bli en fantastisk far.

Om jeg fikk velge, ville jeg helt klart foretrukket en snill og omsorgsfull, men "treg" pappa.

[Gjest gjest]

Dette høres kanskje litt slemt ut (noe det absolutt ikke er ment som), men når/hvis barn kommer inn i bildet, vil han jo utvikle seg mye. Han kommer til å lære sammen med barna. Og siden han er voksen, vil han uansett lære ting raskere enn dem (han vil altså ligge mange skritt foran til enhver tid). Han får all generell kunnskap inn med teskje, og vil nok mest sannsynlig forstå mye mer.

Min mann var nemlig akkurat på samme måte. Ikke spesielt boksmart, og han ikke noe imponerende vokabular. Da barna kom, vokste ansvarfølelsen hans, han ble voksen (han var ikke spesielt banrslig før heller, men). Han begynte å interessere seg mer for ting som sker i verden, generell kunnskap, ALT om barn gjennom oppveksten. Han forsto at han trengte en bedre jobb, og begynte med kveldkurs. Dette resulterte i bedre stilling, med "dresskledde menn", og ting løsnet virkelig.

Dette kan helt klart være et enkelttilfelle, men jeg tror virkelig at noe skjer med en mann når han får barn.

Lykke til!

[I Grosny]

Hmm. Det kan se ut som om du har respektproblemer. Respektproblemer er skilsmissegrunn. Uten full tillit og respekt så kan hans posisjon i familien gjøre barneoppdragelse veldig vanskelig, fordi barna trenger en far som er høyt rangert i familien.

Det er forøvrig mulig at du er for kravstor, og ønsker at han skal være mer lik deg enn han er. Husk at alle mennesker har sine sider av varierende styrke. Rent matematisk så skal hvilken mann som helst være svakere enn deg på en del områder, og sterkere på andre, gjerne områder du ikke ser eller legger merke til. Denne forskjellen skaper en bredere totalkompetanse i familien.

Endret 1. oktober 2013 av I Grosny

[AnonymBruker]

Ja, skjønner. Mannen din er tilbakestående.

Anonymous poster hash: 6d9c1...adf

[frøkna]

Tror jeg ville sliti litt om jeg hadde hatt en kjæreste som deg, men kanskje mye fordi jeg liker en god diskusjon med gode argumenter!

[Yesterday]

Skjønner deg godt! Jeg trudde først at min samboer var sånn men jeg tok feil, han var bare litt beskjeden. Har hatt en eks som var sånn og det var ikke noe særlig syns jeg. Men det er også viktig at kjæresten er snill og flink hjemme (ikke mener at du skal gjøre alt husarbeidet). Vil du dele livet ditt med det så gjør det

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har det kanskje litt på samme måte, bare at jeg (jente) er den som er treg. Jeg er et spørsmålstegn på møter i banken og han forklarer etterpå. Vi diskuterer, men han "vinner" som regel diskusjonene vi har. Til gjengjeld så kan han slite med å forstå humor, mens jeg ikke gjør det. Så han er boksmart, mens jeg er mer gatesmart om en kan kalle det det.

Uansett så har vi det bra synes jeg, men jeg skulle så klart ønske jeg var smartere. Kanskje han har et ønske om å være sammen med en som er mer på hans nivå, men da burde han funnet ut det før vi kjøpte hus sammen synes jeg.

Anonymous poster hash: 06426...7f2

[Gjest Lille-pus]

Dette innlegget er ikke ment for å snakke nedlatende om kjæresten min, eller noen andre. Jeg må bare få ut noen tanker om dette her.

Saken er at kjæresten min henger litt tilbake eller er treg i oppfattelsen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Dette går dessverre litt ut over forholdet våres, eller kanskje litt på mitt syn til han. Missforstå meg rett, jeg elsker han og ønsker å være sammen med han men rollene hos oss er vendt om. Jeg er "mannen" som organiserer alt fra boligkjøp, reiser osv. Han er "kvinnen" som tar seg av vasking, matlaging mm. Kanskje satt litt på spissen men.

Han har fått diagnosen dysleksi som ung, og vet selv at han sliter med konsentrasjonen. Hvis vi f.eks er på besøk og noen forteller en morsom historie, så forstår han ikke hvorfor det var så morsomt. Han klarer ikke å "ta den" om dere skjønner. For ett par uker siden var vi i banken for å få oss ett lite billån, og når rådgiver forklarte oss om nedbetalingsplan satt kjæresten min bare å kikket spørrende på rådgiveren. Når vi kom ut, måtte jeg forklare detaljert og grundig hva som ble fortalt.

Jeg synes det er veldig synd at han er slik, fordi han er en fantastisk god, sjarmerende og snill mann. Men dette må jeg ærlig innrømme er en minus. De gode samtalene man har med sin kjæreste og følgespartner er selvsagt fraværende, da han er veldig enkel og ikke henger med i det lange løp.

Vi har ikke fått barn og slikt enda, og jeg må ærlig innrømme at den fremtiden skremmer meg litt. Det er soleklart at det er jeg som kommer til å måtte steppe inn på foreldremøter mm. og alt det som følger med videre.

Skjønner dere meg?

Anonymous poster hash: c1d1c...9ed

Du har kommet til det stadiet at du nå har begynt å angre deg... det er det jeg hører.

Da bryter du nå, - før dette utvikler seg videre.

Ja, du sier mange pene ord om ham, men tenk deg litt om.

Jeg vii mene han ikke er rett mann for deg.

[AnonymBruker]

Du får finne deg en mer intelligent en da, slik at du kan gå tilbake til å være "kvinnen"/den dumme/den som tar seg av kjerringarbeidet.

Må være slitsomt å måtte ta avgjørelser og bruke huet, som kvinne... Har hørt dere er dårlige på sånt.

Anonymous poster hash: 85375...a59

[Gjest Lille-pus]

Du får finne deg en mer intelligent en da, slik at du kan gå tilbake til å være "kvinnen"/den dumme/den som tar seg av kjerringarbeidet.

Må være slitsomt å måtte ta avgjørelser og bruke huet, som kvinne... Har hørt dere er dårlige på sånt.

Anonymous poster hash: 85375...a59

Og andre av oss lever av akkurat det... evaluere oppside/nedside, veie risiko mot muligheter... og ta beslutninger.

Når to skal dele et liv er det ingen overdrivelse at det har enorme fordeler å være like mentalt oppgående, - just mentioned til siterte AB.

Endret 1. oktober 2013 av Lille-pus

[I Grosny]

Og andre av oss lever av akkurat det... evaluere oppside/nedside, veie risiko mot muligheter... og ta beslutninger.

Når to skal dele et liv er det ingen overdrivelse at det har enorme fordeler å være like mentalt oppgående, - just mentioned til siterte AB.

Du er selvfølgelig inne på noe her. Ingenting er bedre enn å kunne rulle rundt i senga akkompagnert av samtaler på ett interessant nivå. Jeg har hatt det slik de siste fem årene, og synes at dette forholdet er mye mer givende enn de jeg har hatt før, med mer gjennomsnittelige kvinner. Man kan si hva man vil om superintelligente blondiner. Jeg vet hva jeg vil

Endret 1. oktober 2013 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Og andre av oss lever av akkurat det... evaluere oppside/nedside, veie risiko mot muligheter... og ta beslutninger.

Når to skal dele et liv er det ingen overdrivelse at det har enorme fordeler å være like mentalt oppgående, - just mentioned til siterte AB.

Ser det poenget, og det er mulig at TS tenker slik. Men andre fortolkninger er mulige, f.eks. at hun foretrekker at han som mann er smartere enn henne som kvinne, fordi dette er nødvendig for at hun skal respektere ham. TS sier lite om hvorfor det er et problem for henne at han er treg i toppen. Men sympatien min for henne kommer helt an på om det er din tolkning eller min tolkning som er den riktige.

[Gjest Lille-pus]

Du er selvfølgelig inne på noe her. Ingenting er bedre enn å kunne rulle rundt i senga akkompagnert av samtaler på ett interessant nivå. Jeg har hatt det slik de siste fem årene, og synes at dette forholdet er mye mer givende enn de jeg har hatt før, med mer gjennomsnittelige kvinner. Man kan si hva men vil om superintelligente blondiner. Jeg vet hva jeg vil

Jeg er dødelig imponert !

Det er ikke under den heteste sex'en at diskusjonene om potensielle langtidskonsekvenser av de endringer den nye regjeringenønsker iverksatt blir diskutert...

Den diskusjonen tar vi greit etterpå... mellom kosingen... i etterdønningene... i pausen

Ser det poenget, og det er mulig at TS tenker slik. Men andre fortolkninger er mulige, f.eks. at hun foretrekker at han som mann er smartere enn henne som kvinne, fordi dette er nødvendig for at hun skal respektere ham. TS sier lite om hvorfor det er et problem for henne at han er treg i toppen. Men sympatien min for henne kommer helt an på om det er din tolkning eller min tolkning som er den riktige.

Jeg leser noe så enkelt som at TS har oppdaget at hun savner noen å kunne snakke med... om litt andre ting enn bare 40 grader vrs. 60 grader vasken og hva de skal ha til middag.

Kan bare snbakke for meg selv, men jeg hadde blitt sprø i den situasjon hun selv har satt seg her.

- og det hjelper ikke på underlaget for et videre forhold at hun klart skriver at hun betrakter ham som 'enkelt møblert' i øverste etasje.

Selv har jeg bl.a. et 15 år langt samboerforhold med en håndtverker bak meg, en meget mentalt oppgående kar. På det planet var det slik sett ingen problemer selv om vi hadde noe ulik lengde på formalkompetansen vår.

[I Grosny]

Jeg er dødelig imponert !

Det er ikke under den heteste sex'en at diskusjonene om potensielle langtidskonsekvenser av de endringer den nye regjeringenønsker iverksatt blir diskutert...

Den diskusjonen tar vi greit etterpå... mellom kosingen... i etterdønningene... i pausen

Jeg leser noe så enkelt som at TS har oppdaget at hun savner noen å kunne snakke med... om litt andre ting enn bare 40 grader vrs. 60 grader vasken og hva de skal ha til middag.

Kan bare snbakke for meg selv, men jeg hadde blitt sprø i den situasjon hun selv har satt seg her.

- og det hjelper ikke på underlaget for et videre forhold at hun klart skriver at hun betrakter ham som 'enkelt møblert' i øverste etasje.

Selv har jeg bl.a. et 15 år langt samboerforhold med en håndtverker bak meg, en meget mentalt oppgående kar. På det planet var det slik sett ingen problemer selv om vi hadde noe ulik lengde på formalkompetansen vår.

Jeg forenklet vel litt for mye her, det intellektuelle og seksuelle har ikke klimaks som sammenfaller i tid. Det blir litt kos, litt skravling, så litt kos etc. Men det er utrolig godt å ta på hverandre og kjæle med hverandre mens man snakker.

Jeg er forøvrig overbevist om at Sheherazade var interessant i senga fordi hun hadde dette intellektuelle, og at Shahryar storkoste seg med slik kombinasjon.

(ps: Jeg er forøvrig håndverker; blanding av fagidiot, sexgris, kgdebattant og hobbyintellektuell)

[AnonymBruker]

For meg er noe av det viktigeste å være på mentalt bølgelengde med fyren. Med et sånn kjæreste TS skisserer så ville jeg følt det som å date ett barn. Dog et snilt, greit barn som tar ut av oppvaskmaskin og setter på vaskemaskin. Men tiltrekningen og kjemien ville ikke vært der. Ikke den typen som er nøvending for å ha kjæreste følelse.

Anonymous poster hash: 57e53...f66

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg!

Du må spørre deg selv om du kan leve med en mann som du ikke nødvendigvis er på bølgelengde med, og som ikke kan utfordre deg intellektuelt.

Du blir nok, som du sier, sittende med mye av ansvaret.

Samtidig høres han ut som en utrolig kjærlig og trygg partner, og kommer nok til å bli en fantastisk far.

Om jeg fikk velge, ville jeg helt klart foretrukket en snill og omsorgsfull, men "treg" pappa.

Utfordre intellektuelt? Det er den mest tilslørte beskrivelsen av å ville han noen man kan lære av, som du faktisk mener.

Har dere aldri forstått at når dere skal ha noen som "utfordrer dere intellektuelt" så må vi nødvendigvis ha noen å lære opp, og at det er derfor så mange forhold ryker?

Menn blir da lei av å stadig havne i irrasjonelle krangler og diskusjoner fordi hun må ha det inn med teskje og blir forklart ting som om hun er et lite barn, og at det går utover de andre delene av forholdet som til slutt gjør at det ryker.

Anonymous poster hash: 981d9...4d7

[Gjest slettetbruker]

Jeg skjønner

Har en venninne som er sånn, det er irriterende

[Gjest Gjest]

Utfordre intellektuelt? Det er den mest tilslørte beskrivelsen av å ville han noen man kan lære av, som du faktisk mener.

Har dere aldri forstått at når dere skal ha noen som "utfordrer dere intellektuelt" så må vi nødvendigvis ha noen å lære opp, og at det er derfor så mange forhold ryker?

Menn blir da lei av å stadig havne i irrasjonelle krangler og diskusjoner fordi hun må ha det inn med teskje og blir forklart ting som om hun er et lite barn, og at det går utover de andre delene av forholdet som til slutt gjør at det ryker.

Anonymous poster hash: 981d9...4d7

Godt poeng. Det aner meg at endel kvinner ikke spør seg hva mannen får ut av å være den som utfordrer henne intellektuelt. Hvorfor gjør dere ikke det, kvinner?