Å gi blaffen i et menneske som ligger nede for telling...

[Gjest Kathrine]

Hva tenker dere om det... ser dere et menneske som er nede som dere kjenner til, ville dere gitt blaffen og avskydd det. Hvordan er dere? Jeg er vel litt omtenktsom om meg, kanskje litt for mange ganger. Jeg klarer ikke å se noen jeg kjenner ha det vondt....

[Gjest Gjest]

Hans/hennes feil. Føler ikke noe som helst synd i de. De får bare ta seg sammen hvis de ikke vil ha det slik.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Jeg gjør det med min far så jeg kan forstå de som gjør det.

[Gjest Eurodice]

Hans/hennes feil. Føler ikke noe som helst synd i de. De får bare ta seg sammen hvis de ikke vil ha det slik.

Nå synes jeg du var korttenkt og hard. TS har ikke skrevet noe om hva hun mener med nede, hvilke situasjoner. Hvis du har mistet noen du var glad i, ektefelle/partner, et barn, da føles tilværelsen uutholdelig. Da er det ikke bare å ta seg sammen.

[Gjest Gjest]

Nå synes jeg du var korttenkt og hard. TS har ikke skrevet noe om hva hun mener med nede, hvilke situasjoner. Hvis du har mistet noen du var glad i, ektefelle/partner, et barn, da føles tilværelsen uutholdelig. Da er det ikke bare å ta seg sammen.

Det er bare tanker. Det er bare til å slutte å tenke på det og ta seg sammen så går det bra.

[Gjest Eurodice]

Det er bare tanker. Det er bare til å slutte å tenke på det og ta seg sammen så går det bra.

Da skal du være glad for at du aldri har opplevd hvor hjerteskjærende forferdelig en slik situasjon er. Jeg fatter ikke at du kan få deg til å skrive noe sånt engang, bare å ta seg sammen.

[Gjest Gjest]

Vel.. Noen ganger er det jo dem som sitter på dem og som holder nede, som prøver å hjelpe dem.

Da kan man sparke og slå så mye man vil, samt trøste og være så snill de bare vil og.

Det helper ikke dem som ligger nede da uansett. De kan prøve hva de vil, men resultatet av all denne hjelpen vilil aldri bli noe givende, eller til noe dem som ligger nede får tatt til etterretning, fordi fokuset ligger alltid på helt andre områder.

Utover det er empati og omsorg fine ting, men plasser en det i en gal setting så blir det ikke akkurat mindre destruktivt uansett.

[Katana]

Hvis noen jeg kjenner ligger nede, gjør jeg det som er mulig for å hjelpe.

Å be noen som har det vanskelig om å ta seg sammen, så vil alt bli bra, høres ut som det kommer fra en ganske kald person. Hva om du selv trengte hjelp, hvordan ville du bli møtt?

[Tibbie]

Nå synes jeg du var korttenkt og hard. TS har ikke skrevet noe om hva hun mener med nede, hvilke situasjoner. Hvis du har mistet noen du var glad i, ektefelle/partner, et barn, da føles tilværelsen uutholdelig. Da er det ikke bare å ta seg sammen.

Jeg er enig i dette.

Også må vi tenke på at mennesker ofte tar feile livsvalg. Om jeg ligger nede fordi jeg har rotet meg borti narkotika ville en hjelpende hånd betydd mye for om jeg kom meg på beina igjen eller ikke

[Mermaid Blues]

Med nede for telling, mener du noen som ligger på bakken bokstavelig talt (potensielt bevisstløs) eller i overført betydning, som i noen som sliter?

Scenario 1: Jeg ville løpt bort, sjekket bevissthet, luftveier og åndedrett - hvis negativt ville jeg ringt ambulanse og igangsatt HLR umiddelbart. Om vedkommende puster - ring ambulanse, stabilt sideleie og hold luftveier frie til ambulansen kommer.

Scenario 2: Uansett om vedkommende sto meg nær eller ikke - om jeg kan gjøre noe for å hjelpe så gjør jeg det. Alle fortjener støtte og vennlighet fra sine omgivelser og det ligger ikke for meg å snu ryggen til noen som har det vanskelig, uansett hva situasjonen deres er. Jeg tror fullt og fast på at det er ikke i mitt sted å dømme noen for situasjonen de har havnet i, å bli oversett eller sett ned på når man sliter gjør bare vondt verre.

[Gjest Gjest]

Hva med folk som er mentalt sengeliggende da, men som tror at de ikke er det da?

Hvor mange ganger skal man gidde å prøve å fortelle dem noe før man gir faen?

Det går fint, for alle kan sammenligne. Og i hodet sitt finnes det jo alltid noen andre som har det det verre, så da har man jo det selv automatisk helt konge egentlig! Trenger verken råd, tips eller veiledning da. Hjelp dem som trenger det, sier dem, fordi de tror de kan gjøre det samme.

Oh, the irony. And stupidity. Perspektiv på ting er fint, men det må jo ikke nødvendigvis være det heller.

[Gjest trådstarter]

Ja, nå forteller jeg generellt da.. Jeg føler mennesker er ofte veldig kyniske....Men det fins også motsatte mennesker som bryr seg.

Her har jeg noen eksempler:

1. Hvis man er igjennom et forholdsbrudd... og folk sier : ta deg sammen, ikke la han være i tankene dine.... Glem han og la han få leve videre uten at du tenker på han da. Unn han det....

Det er ikke så lett å høre slike ord når man har levd kjempelenge sammen.....Min ekssamboer kommer jeg aldri til å glemme. Han er far til mine barn, og jeg er glad i ham, tross at han forlot meg. Men jeg må leve med at han forlot meg.

2. Neste er hvis noen bakvasker noen.... ? Griper vi inn da.. Mange er kyniske og deltar....

3. Å slenge drit til noen direkte, og folk vet at den som gjør det sier noe som sårer sterkt uten å forsvare...

4. Å ha sex, og så si rett etterpå : Håper du finner deg en annen, lykke til videre og forsvinne. Mens vedkommende som opplever sier at dette var forferdelig for vedkommende, og så stikker han eller hun bare... Det synes jeg er råttent tross at begge var med på det.

5. Å tråkke på andre for å nå frem med karrieren.

[Gjest Gjest]

Medmennesker liksom? Fornuftige mennesker liksom, og ikke bare smart og kunnskapsrik (evt)?

Folk kaller seg ofte fornuftig på fullstendig gale grunnlag også, og da er resultatet tvert i mot; fornuftig.

Men ikke for dem. Fordi dem har jo rasjonalisert seg frem til at dette er nok det mest fornuftigste.

Nei, da forstår ikke omverden da fordi følelser er jo individuelt og hvis de ikke engang viser forståelse for dét heller, så er det deres tap. Da får de gjerne ikke være med på en ødeleggende reise uten mål og mening da, altså når dem selv ikke er like fornuftig altså. På de samme grunnlagene.

Og det nytter jo ikke å fortelle en person at de kan ta feil heller, fordi dem selv forstår jo selvsagt ikke saken.

Og det er da folk snur ryggen og går, fordi de ser ikke noe hensikt med å fortsette.

Vedkommende selv vil nok aldri innse at noe så absued kan være riktig fordi dem selv VET jo best uansett.

Så alternativet er egentlig å bli med dem på tur til helvete (og i ytterst få tilfeller tilbake og), eller så kan dem bare la vær å bli med dem, fordi det nytter aldri å prøve å stoppe dem heller om de ikke tror på hva du sier er sannhet uansett. Neida, vedkommende forstår bare ikke situasjonen og det vil nok bli bedre til slutt.

Må bare fortsette å være like fornuftig i de samme banene, så ordner seg jo alltid til slutt.

Det er slikt det gjør for fornuftige mennesker som regel.

Om ikke andre blir like fornuftig da og innser hvor dødfødt det er å prøve å påpeke hvor galskapen ligger i samfunnet. Fordi selvkritikk er folk sjeldent åpen for, med mindre de åpenbart sliter, så da er det ikke noe man får gjort uansett.

Vel, bortsett fra å gi faen i sånne folk, slutte med selvutslettende oppførsel, og heller finne seg noen som faktisk sitter pris på selskapet sitt. Noen som ønsker å snakke med en, om både tungt og løst. Noen som faktisk ønsker å prioritere noen for egen vilje, og ikke fordi den personen ønsker det selv nødvendigvis. Og er fornuftig kok til å høre på hva som blir sagt i stedet for å tolke alt dithen en selv ønsker det fordi en går med skylapper og takler virkelig ikke realiteten i det hele tatt.

Fornuftige mennesker ja. Bare synd det er så få av dem igjen.

Er jeg fornuftig? Neppe. Det har jeg ikke vært på et halvt år heller, men heldigvis for min del, så MÅ ikke jeg gjøre det samme videre det neste halvåret heller. Ikke har de siste årene speilet den samme oppførselen heller.

[AnonymBruker]

TS, for meg så høres det litt ut som at du driver emosjonell utpressing på et annet menneske (en eks?) og vil ha vår støtte der.

Det er selvsagt fristende å si at eksen din ikke skulle forlatt deg når du hadde det fælt.

Men har du tenkt på hvor fælt det må ha vært å være sammen med deg slik du er nå?

Hvis du hadde brukket benet, ville du forlangt at han skulle sette det på plass og gipse det? Nei, fordi det har han ikke kompetanse til. Han er ikke lege.

Sånn er det med pskisk helse også. Det er du og helsevesenet som kan hjelpe deg. Ikke andre.

Enhver er sin egen lykkes smed. Dessverre. Vi har ansvar for vår egen mentale helse, og du må ville ha det bedre for å få det bedre. Ikke kreve at andre skal hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 75d2c...17b

[Lou Salome]

Hva tenker dere om det... ser dere et menneske som er nede som dere kjenner til, ville dere gitt blaffen og avskydd det. Hvordan er dere? Jeg er vel litt omtenktsom om meg, kanskje litt for mange ganger. Jeg klarer ikke å se noen jeg kjenner ha det vondt....

Hva skulle folk ha gjort for ikke " gi blaffen"?

Hva skal til for at du tror andre ' avskyr' ?

[Chloe-]

2. Neste er hvis noen bakvasker noen.... ? Griper vi inn da.. Mange er kyniske og deltar....

Bakvasker.

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om det... ser dere et menneske som er nede som dere kjenner til, ville dere gitt blaffen og avskydd det. Hvordan er dere? Jeg er vel litt omtenktsom om meg, kanskje litt for mange ganger. Jeg klarer ikke å se noen jeg kjenner ha det von

Hva tenker dere om det... ser dere et menneske som er nede som dere kjenner til, ville dere gitt blaffen og avskydd det. Hvordan er dere? Jeg er vel litt omtenktsom om meg, kanskje litt for mange ganger. Jeg klarer ikke å se noen jeg kjenner ha det vondt....

I utgangspunktet hadde jeg aldri klart å se noen jeg kjenner ha det vondt. Men så kommer det an på hvorfor den personen "ligger nede", så dette er vanskelig å svare på.

Anonymous poster hash: c9429...51c

[Gjest Houdini]

Folk trenger å snakke ut om ting, etter det kan de legge det bak seg. Det må ut, og så kan man se fremover.

Enkelt og greit. Alle trenger jo pep talks innimellom. Føle at man ikke er så gale som de slemme tankene prøver å få en til tro.

Men hvis man begraver seg ned i vonde tanker og følelser blir man jo lei, mange har en egen psykisk helse de må ivareta.

[Gjest trådstarter kathr]

Ja jeg mener at av og til så kan man ta seg tid til å snakke ut om ting. Jeg har opplevd det å bli dumpet rett etter sex og et gjerne ca to måneders forhold pluss lengre kontakt, og jeg faller fullstendig i tristhet for vedkommende sier bare at han ikke vil mer, også sutrer jeg for jeg blir trist også kjefter han og kaller meg psyko og stikker uten å bry seg. Slikt mener jeg er hensynsløst. Men kanskje det er slik det skal fungere. Noen sier til meg at dette er enkelt å håndtere, bare drite i det men for meg er det tungt lenge slike ting.

[AnonymBruker]

Ja jeg mener at av og til så kan man ta seg tid til å snakke ut om ting. Jeg har opplevd det å bli dumpet rett etter sex og et gjerne ca to måneders forhold pluss lengre kontakt, og jeg faller fullstendig i tristhet for vedkommende sier bare at han ikke vil mer, også sutrer jeg for jeg blir trist også kjefter han og kaller meg psyko og stikker uten å bry seg. Slikt mener jeg er hensynsløst. Men kanskje det er slik det skal fungere. Noen sier til meg at dette er enkelt å håndtere, bare drite i det men for meg er det tungt lenge slike ting.

Brutalt ærlig, så virker en person som får sammenbrud fordi et forhold på TO måneder tar slutt, som en ganske slitsom person å være i nærheten av. En ting er å være lei seg, men for en som nylig har mistet en forelder til kreft, så er ikke et "forhold" på to måneder som tar slutt undergangen på livet.

Hvis man får sammenbrud av ett "forhold" på TO måneder tar slutt, hvordan skal man ta klare seg den dagen en forelder får uhelbredelig kreft f. eks?

Anonymous poster hash: cff16...fa6