Mor død - er uønsket i begravelsen

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Hva ville du gjort?

Jeg er i den situasjonen nå. Min mor døde på lørdag, og skal begraves på fredag. Resten av min nærmeste familie har gitt klar beskjed om at jeg er uønsket i begravelsen. Det er sårt, og det føles helt forjævlig. Og det ender ganske sikkert med at jeg lytter til det ønsket som er. Men samtidig har jeg et sterkt ønske om å være tilstede under begravelsen og ta et farvel med mor. Nå vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, eller bør gjøre..

Anonymous poster hash: 39a93...692

[Stormborn]

Ingen kan nekte deg å gå i kirken...

[AnonymBruker]

Hvorfor er du uønsket?

Jeg hadde nok gått uansett...

Anonymous poster hash: f7acf...7e2

[Gjest Miranda2011]

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Hva ville du gjort?

Jeg er i den situasjonen nå. Min mor døde på lørdag, og skal begraves på fredag. Resten av min nærmeste familie har gitt klar beskjed om at jeg er uønsket i begravelsen. Det er sårt, og det føles helt forjævlig. Og det ender ganske sikkert med at jeg lytter til det ønsket som er. Men samtidig har jeg et sterkt ønske om å være tilstede under begravelsen og ta et farvel med mor. Nå vet jeg egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre, eller bør gjøre..

Anonymous poster hash: 39a93...692

Det er en grunn til at du er uønsket. Vanskelig å svare deg uten å vite mer.

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at du er uønsket. Vanskelig å svare deg uten å vite mer.

Grunnen er at jeg er lesbisk. Etter å ha hatt en lang samtale med min søster i dag fikk jeg høre om hvordan stemninga hos min far og resten av familien var. Der var det et klart ønske om at verken jeg eller min ektefelle eller våre to barn var velkommen i kirken. Grunnen var at jeg ikke var en del av den familien lenger, og heller ikke hadde hatt noe kontakt med dem de siste årene. Jeg hadde utsatt familien med mye rykter og sladder, etter at jeg fortalte dem og mine venner der "hjemme" om min legning, og at det hadde vært en for stor belastning for dem. Og av den grunn fikk de ødelagt deler av livene sine. Og da passer det seg ikke at den fæle datteren deres kommer i begravelsen og ødelegger den.

Anonymous poster hash: 39a93...692

[AnonymBruker]

Grunnen er at jeg er lesbisk. Etter å ha hatt en lang samtale med min søster i dag fikk jeg høre om hvordan stemninga hos min far og resten av familien var. Der var det et klart ønske om at verken jeg eller min ektefelle eller våre to barn var velkommen i kirken. Grunnen var at jeg ikke var en del av den familien lenger, og heller ikke hadde hatt noe kontakt med dem de siste årene. Jeg hadde utsatt familien med mye rykter og sladder, etter at jeg fortalte dem og mine venner der "hjemme" om min legning, og at det hadde vært en for stor belastning for dem. Og av den grunn fikk de ødelagt deler av livene sine. Og da passer det seg ikke at den fæle datteren deres kommer i begravelsen og ødelegger den.

Anonymous poster hash: 39a93...692

Herregud for en smålig familie du har... Jeg hadde nok dratt uansett, med hodet hevet. Ikke verdiget de et blikk. Bare stilt opp i kirka for å ta et siste farvel med min mor, men ikke deltatt på noe etter det.

Anonymous poster hash: f7acf...7e2

[AnonymBruker]

Herregud - du må tulle..........det er jo helt grusomt.

Jeg ville ikke etterkommet deres ønske overhodet, om ikke din mor hadde "tilgitt" deg enda(ikke at det er noe å tilgi, men om hun hadde like ekstreme og forvrengte syn for dem ville det nok tatt litt tid å venne seg til) så ville hun akseptert det etterhvert på sin måte.

Hun ville nok aldri godtatt denne behandlingen av deg, så jeg hadde dukket stille og rolig opp uten mer om og men og gitt dem beskjed om at slik ble det, og konflikter fikk de ta utenfor denne dagen.

Dere er alle mennesker. Du kan jo også ta en samtale med presten og be h*n snakke dem til fornuft - man nekter ikke et menneske å delta i sin egen families begravelse, og da spesielt ikke på grunn av hvem du forelsker deg i.

Selv ikke den mest konservative prest vil synes dette er en OK behandling av deg.

Anonymous poster hash: b62fa...f9c

[AnonymBruker]

Grunnen er at jeg er lesbisk. Etter å ha hatt en lang samtale med min søster i dag fikk jeg høre om hvordan stemninga hos min far og resten av familien var. Der var det et klart ønske om at verken jeg eller min ektefelle eller våre to barn var velkommen i kirken. Grunnen var at jeg ikke var en del av den familien lenger, og heller ikke hadde hatt noe kontakt med dem de siste årene. Jeg hadde utsatt familien med mye rykter og sladder, etter at jeg fortalte dem og mine venner der "hjemme" om min legning, og at det hadde vært en for stor belastning for dem. Og av den grunn fikk de ødelagt deler av livene sine. Og da passer det seg ikke at den fæle datteren deres kommer i begravelsen og ødelegger den.

Anonymous poster hash: 39a93...692

Kondolerer. Dette var sjokkerende.. Hvordan var ditt forhold til din mor? Jeg er sikker på at din mor - på det stedet hun nå er - vil ønske at alle hennes barn kommer og sier et siste farvel. Dine foreldre tilhører en annen generasjon og er antakeligvis fra et lite sted hvor man blir flau over at noen er "annerledes". Utilgivelig å slå hånden av sitt eget barn pga legning. Men det er mulig de ikke se at de har skjøvet deg ut av familien og de oppfatter din tilbaketrekning som om du har valgt dem bort? og er litt bitre? Jeg vet jo lite om deres forhold, men hadde det vært meg hadde jeg ikke latt smålighet og familiens stolthet hindret meg fra å gå til kirken og følge min mor til graven. Gjør det du føler er riktig, ikke hva de mener.

Anonymous poster hash: 2eeee...cb6

[AnonymBruker]

For noen trangsynte familiemedlemmer du har! Hadde jeg vært deg hadde jeg absolutt møtt opp! Men jeg hadde satt meg langt bak i kirken for å lage så lite bråk som mulig, men jeg mener du har rett til å få si farvel!

Anonymous poster hash: 519c2...266

[Gjest Blondie65]

Hva hadde din mor ment om saken? Hvis du vet med sikkerhet at hun hadde hatt et annet syn på denne saka enn slekten din hadde jeg gått. Hvis du derimot vet at hun har samme syn ville jeg latt være å gå for fredens skyld og heller laget min egen minnestund sammen med de nærmeste som bryr seg om deg som den personen du faktisk er. Man må jo ikke nødvendigvis ha kisten der for å skape en slik anledning.

Trist at enkelte familier skal være så trangsynte. Håper det går bra med deg i denne vanskelige tiden.

[AnonymBruker]

Hva hadde din mor ment om saken? Hvis du vet med sikkerhet at hun hadde hatt et annet syn på denne saka enn slekten din hadde jeg gått. Hvis du derimot vet at hun har samme syn ville jeg latt være å gå for fredens skyld og heller laget min egen minnestund sammen med de nærmeste som bryr seg om deg som den personen du faktisk er. Man må jo ikke nødvendigvis ha kisten der for å skape en slik anledning.

Trist at enkelte familier skal være så trangsynte. Håper det går bra med deg i denne vanskelige tiden.

Takk for det

Det spørsmålet kan jeg ikke svare på. Jeg har stilt meg det selv mange ganger, og jeg blir i grunnen bare mer og mer usikker. Dersom jeg skal tolke de tegnene som min mor har gitt meg de siste årene, ingen kontakt, ja da kan jeg tolke det dithen at hun ikke vil ha meg i begravelsen. Uansett om vi ikke har hatt kontakt de siste åtte årene, så er hun likevel min mor. Hva jeg kommer til å gjøre, det vet jeg ikke. Uansett må jeg bestemme meg i løpet av morgendagen. Dersom jeg ikke møter opp i begravelsen, kommer jeg heller til å reise til grava om en stund, og heller ta et lite farvel med henne på den måten. Da kan jeg også ha med meg familien (min) som støtte.

Anonymous poster hash: 39a93...692

[Djungelvrål]

Grunnen er at jeg er lesbisk. Etter å ha hatt en lang samtale med min søster i dag fikk jeg høre om hvordan stemninga hos min far og resten av familien var. Der var det et klart ønske om at verken jeg eller min ektefelle eller våre to barn var velkommen i kirken. Grunnen var at jeg ikke var en del av den familien lenger, og heller ikke hadde hatt noe kontakt med dem de siste årene. Jeg hadde utsatt familien med mye rykter og sladder, etter at jeg fortalte dem og mine venner der "hjemme" om min legning, og at det hadde vært en for stor belastning for dem. Og av den grunn fikk de ødelagt deler av livene sine. Og da passer det seg ikke at den fæle datteren deres kommer i begravelsen og ødelegger den.

Anonymous poster hash: 39a93...692

Helt utrolig at slikt enda forekommer i Norge i 2013. Min sympati går til deg.........

[AnonymBruker]

Helt utrolig at slikt enda forekommer i Norge i 2013. Min sympati går til deg.........

Jeg er glad for alle de forslagene som har kommet, og jeg setter stor pris på at dere ønsker å hjelpe meg. Tusen takk!

Det gjør godt å få støtte, selv fra folk som jeg ikke kjenner...

Vil i løpet av morgendagen ta stilling til om jeg skal reise i begravelsen eller ikke. Føler meg 100 % uønsket, ikke minst siden jeg ikke fikk beskjed fra familien, ikke en gang min mor, om at hun var syk, og at det ikke var sjanse for å overleve. Fikk dødsbudskapet fra en tidligere kollega. Ringte selv til min far rett etter det, og fikk da klar beskjed om at dette hadde ikke jeg noe med. Jeg var ikke velkommen i familien, og burde for all del ikke komme i begravelsen, for å ødelegge den.

Angående mamma, så har jeg altså omtrent ikke hatt noe kontakt med henne de siste åtte årene. Hun har ikke forsøkt å ta kontakt med meg i løpet av disse årene. Jeg har ringt henne noen ganger, sendt brev osv, men har ikke fått noe særlig respons på det.

Mulig at det høres rart ut, men selv om jeg i løpet av disse årene ikke har hatt noe godt forhold til henne, kunne jeg likevel tenke meg å delta i begravelsen. Men det er ikke det som betyr mest i grunn. Det som er det verste, er at hun ikke fortalte meg at hun var syk. Tanken på at jeg kunne ha hatt muligheten til å kanskje få snakket ut med henne, er vond. Men igjen, det sier ganske mye om mitt forhold til min mor, men også til resten av familien.

Anonymous poster hash: 39a93...692

[AnonymBruker]

Ingen kan nekte deg å gå i kirken...

Jeg ønsker jo ikke å "ødelegge" dagen noe mer for resten av familien. Har tenkt litt på å komme sent til kirken, slik at de kanskje ikke legger merke til meg med det samme, og da holde med et godt stykke fra dem..

Anonymous poster hash: 39a93...692

[Gjest Kim]

Be resten av familien din, som åpenbart tror på patetiske fortellinger pisse seg i øret og klappe igjen kjeftene sine!

Gå i moren din sin begravelse du, ta gjerne med deg kjæresten din

[Sugerøret]

Kondolerer.

Har du ingen som kan bli med som støtte? Synes det er horribelt at du blir nektet å si farvel til din mor

[Penelopen]

Dra i begravelsen.

Sett deg bak og ikke bry deg om resten av familien. Det viktige er at du får tatt farvel med moren din på en ordentlig måte. Jeg tror hun ville ønsket at du var der

[AnonymBruker]

Be resten av familien din, som åpenbart tror på patetiske fortellinger pisse seg i øret og klappe igjen kjeftene sine!

Gå i moren din sin begravelse du, ta gjerne med deg kjæresten din

Det er jo lett å si det slik, men søsteren min frarådet meg på det sterkeste å komme. Etter å ha fått hørt litt mer om hva blant annet min mor har sagt om meg de siste årene (i følge min søster), og med tanke på at jeg ikke fikk vite noe om tilstanden hennes, så har hun nok ikke ønsket at jeg skulle være der. Jeg hadde et lite håp om at det var annerledes enn det det var..

Anonymous poster hash: 39a93...692

[Gjest Miranda2011]

Grunnen er at jeg er lesbisk. Etter å ha hatt en lang samtale med min søster i dag fikk jeg høre om hvordan stemninga hos min far og resten av familien var. Der var det et klart ønske om at verken jeg eller min ektefelle eller våre to barn var velkommen i kirken. Grunnen var at jeg ikke var en del av den familien lenger, og heller ikke hadde hatt noe kontakt med dem de siste årene. Jeg hadde utsatt familien med mye rykter og sladder, etter at jeg fortalte dem og mine venner der "hjemme" om min legning, og at det hadde vært en for stor belastning for dem. Og av den grunn fikk de ødelagt deler av livene sine. Og da passer det seg ikke at den fæle datteren deres kommer i begravelsen og ødelegger den.

Anonymous poster hash: 39a93...692

Det er tragisk at mennesker er så sneversynte. Jeg synes du skal gå i begravelsen til din mor, ingen har rett til å nekte deg det.

[Scapa_c]

Takk for det

Det spørsmålet kan jeg ikke svare på. Jeg har stilt meg det selv mange ganger, og jeg blir i grunnen bare mer og mer usikker. Dersom jeg skal tolke de tegnene som min mor har gitt meg de siste årene, ingen kontakt, ja da kan jeg tolke det dithen at hun ikke vil ha meg i begravelsen. Uansett om vi ikke har hatt kontakt de siste åtte årene, så er hun likevel min mor. Hva jeg kommer til å gjøre, det vet jeg ikke. Uansett må jeg bestemme meg i løpet av morgendagen. Dersom jeg ikke møter opp i begravelsen, kommer jeg heller til å reise til grava om en stund, og heller ta et lite farvel med henne på den måten. Da kan jeg også ha med meg familien (min) som støtte.

Anonymous poster hash: 39a93...692

Jeg ville valgt det siste, besøke graven med min egen familie. En begravelse "eies" av så mange, og den er viktig for mange etterlatte. Jeg synes det er unødvendig å skape evt drama, sure miner og frembringe evt dårlig oppførsel på en slik dag.

Forsvarer ikke holdningene deres, de synes jeg er forkastelige, men jeg ville nok latt de få ha sitt siste farvel i fred. Det er liksom ikke dagen for å bevise noe synes jeg. Så ville jeg heller ordnet et eget siste farvel uten denne øvrige smålige og bedritne gjengen tilstede som forsurer det hele for meg.