Småbetatt igjen..

[Gjest Kristina]

Jeg og en fyr pleide å kline litt, danse, holde hender, henge sammen hver gang vi var på samme fest for en del år siden. Men det var ikke kjempeofte vi var på samme fest. Og vi hang med hver våre venner og, så tiden vi hadde sammen var igrunn ikke så lang.

De siste gangene vi hang sammen fikk vi snakket mer enn tidligere. Jeg visste jo at han var hyggelig fra før, og han var helt vanvittig pen og god til å kysse.

Men ble litt kjent med han de siste gangene. Fant ut at vi hadde en del felles interesser, hadde opplevd mye av det samme osv. Vi hadde litt kontakt på sms...

Men litt etter siste gangen vi møttes på fest, så flytta jeg bort for å gå på skole. Samtidig begynte begge to å føle seg for "gamle" til disse festene. Uten felles omgangskrets var det ikke stor sjanse for å støte på hverandre de gangene jeg var hjemme.

Jeg ble kjent med en gutt på skolen, vi ble etter hvert sammen. Bodde sammen i et par år. Etter det ble slutt ble jeg boende der skolen var. Men nå er jeg hjemme igjen.

Nå er det 5 år siden jeg sist hengte med han fyren på fest. Jeg har sett han noen få ganger siden det, men bare i forbifarten. Så han sist for et par uker siden. Han sto i kø for å betale, mens jeg var på vei inn i en butikk. Han så ikke meg. Han så like flott ut som før, med dèt sjarmerende smilet.

Vet at han har et barn som er 1,5 år. Han og mora til barnet ble sammen litt før hun ble gravid, og det ble slutt mellom dem i vår.

Har litt lyst til å kontakte han. Kanskje bli bedre kjent.. Før tenkte jeg å slå det ifra meg, siden han har barn. Har "alltid" tenkt at en fyr med barn fra tidligere forhold er uaktuelt.

Men så begynte jeg å tenke på et par venninner av meg som har barn, men ikke er sammen med barnefaren. Fantastiske jenter som har et greit forhold til eksen, som ikke har noe uavklart med han i det heletatt og som har funnet en ny å dele livet med.

Hvis han er som dem, så er det ingen problemer. For dèt er det jeg synes virker verst. Om ting er trøblete mellom eksen, hvis en eller begge er usikre på følelsene osv. Det kan jo hende at alle andre blir nr. 2. At man helst ville hatt barnemora/faren ved sin side, men at det ikke går.

Barnet i seg selv, med alt det fører med seg, er jeg sikker på at ville gått fint. Det er altså forholdet til mora, familien osv. som er skummelt.

Jeg har ikke tenkt å kaste meg over han uansett. Bare høre hvordan han har det, kanskje høre om han vil ta en kaffe. Bli bedre kjent først og fremst.

Har det gått så lang tid at det blir teit?