Våteksem

[AnonymBruker]

Hei.

Hunden vår fikk en betennelse i et sår, tror det er våteksem, og det blødde og kom væske med ekkel lukt ut. Tok ham til dyrlegen, der de måtte dope ham ned for å i det hele tatt klare å rense såret og barbere ham (han glefset hvis ikke...). Dyrlegen sa at kragen måtte være på i 2-3 dager. Jeg har observert at han fortsatt prøver å klø seg, og syntes derfor at kragen burde være på i noen dager til. Såret så fint ut, men det var jo likevel skorpe der, og det skal jo ikke mye til for å rive det opp!

Dessverre så valgte foreldrene mine å ta den av mens jeg var ute i dag... og han har klødd seg, og det blør. Jeg er redd for at han skal få ny infeksjon. Vi får ikke på kragen igjen, det har vi ikke sjans til, det vil han ikke. Så vi må nok tilbake til dyrlegen...

Noen som har erfaring med dette? Hvor lang tid tar det før såret gror? Burde han egentlig hatt den på mye lenger?

Jeg er ganske irritert på foreldrene mine nå, men de gjorde jo bare som dyrlegen sa. Grunnen til at jeg er irritert er fordi jeg er mye hjemme og studerer, og observerer at han prøver å klø seg mye, og det har jeg sagt, og derfor følte jeg at vi burde vente... men det ignorerte de, grrr! Jaja, gjort er gjort, ikke så mye å gjøre med det. Lurer bare på om noen har opplevd noe lignende?

Anonymous poster hash: f84ca...d0a

[HvittHus]

Selvfølgelig får dere på kragen. Er dere tre så holder to hunden og en tar på kragen. Hunden kan ikke få bestemme dette, det er dere som eiere som skal bestemme over hunden.

Våteksem klør, så la han gå med kragen til han klarer å holde labbene vekk fra såret. Vi synes det hjelper på kløingen med aloe vera salve, men dette bør dere avtale med veterinæren om er greit.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Nå skal jeg være helt ærlig og si at vi har hatt en del problemer med ham, og han burde kanskje vært avlivet tidligere.

Han er en hund med ressursforsvar/matforsvar. Han spiser alt mulig, og han har t.o.m blitt operert fordi noe satt seg fast i magen. Jeg var den første han beit. Prøvde å ta fram ham et tøystykke han prøvde å spise, og da glefset han til og beit. Jeg har bortforklart det med at han egentlig bare glefset, og prøvde å spise tøystykket fort sånn at jeg ikke fikk tak i det, og at jeg uheldigvis kom borti bittet. Det er tull, han beit meg. Han har bitt andre i familien også fordi de har prøvd å ta fra ham ting. Når han spiser, spiser han utrolig fort, akkurat som om han aldri får mat. Jeg har prøvd atferdsterapeut, og vi hadde litt framgang, men familien min klarte ikke å ta del i treningen. Da jeg flyttet ble det jo slutt på trening, og ja... ingenting ble egentlig bra!

Så nå klarer vi ikke å ta på ham kragen, fordi han glefser. Det er jo utrolig tydelig hvem som er sjefen, og det er jo ikke oss. Og jeg sitter her og tenker på om han kanskje burde avlives. Det er jo ikke noe gøy å ha en hund man egentlig er litt redd, en hund man ikke kan ta fra ting. Jeg har også en nevø på 12 mnd, hva med når han begynner å gå? Vi kan jo aldri ha dem alene sammen, hva hvis han prøver å ta noe fra hunden? Bikkja har vært greit mot nevøen min til nå, men ja...

Når jeg skriver dette ned, så innser jeg jo at han har fått for mange sjanser. Kanskje avliving er det beste? Kanskje vi burde snakke med veterinær om det? Noen meninger?

Og dere trenger ikke dømme. Ja, et eller annet sted i oppveksten har vi gjort noe feil. Noe som har gitt ham grunn til å forsvare seg selv. Han er 9 år nå. Føler meg helt mislykka. Er jo glad i ham, og har hatt mange fine øyeblikk, men dette veier skikkelig tungt på skuldrene.

Anonymous poster hash: f84ca...d0a