Man lever bare en gang ...

[Gjest C85]

Jeg er pr dagsdato samboer med pappaen til mine 3 barn. Men det fungerer ikke! Jeg har prøvd i flere år og få det til å fungere.. Men vi er og forblir bare venner (vel og merke bra det da) men jeg savner å ha en kjæreste! En som jeg har lyst til å være ilamme,reise på turer sammen med & dele livet med. Jeg har lyst å føle meg elsket,ikke bare glad i! Jeg har prøvd og tatt det opp med han,og jeg tror han forstår det.. Men på en annen måte vil han ikke forstå det . Han mener at han har det flott i dette forholdet. Vel,æ forstår jo det.. Jeg tar barna & huset. Han jobber & trener.. Men nå er jeg lei! Hvordan kan jeg gjøre det på best mulig måte. For i og med at han er pappaen til barna vil jeg ha et godt forhold til han! Noen som har noen synspunkter?

[Gjest Gjest]

Kanskje samlivsterapi hadde vært lurt?

Gjerne i gruppe med andre, dersom slike grupper finnes.

Hadde det vært lettere for mannen din å forstå deg dersom flere i en slik gruppe føler det slik som deg?

[Gjest Gjest]

Var det anderledes i begynnelsen av forholdet?

Følte du deg elsket da?

Det er viktig at mannen din innser hvordan det er for deg, og at dere sammen jobber for å få til bedring.

Hva kan han gjøre for at du skal føle deg elsket?

Tar han nok hensyn til deg?

Gjør dere nok kjæresteting sammen?

Skriv gjerne en liste over hva du savner, og hva du tror kunne ha hjulpet, og ta det opp med han alene og evt i samlivsterapi.

Er det også ting som han savner?

Det er viktig at dere får en god dialog om dette, og at det tas grep for å endre ting til det positive.

Lykke til!

[Gjest Ts C85]

Glemte å si det,men vi har allerede vært til samtale. Saken er det at i 2009 flyttet jeg fra han. Vi hadde da vært sammen siden 2004. Da var det slutt i nesten 2 år. Da traff jeg en mann som jeg virkelig klikket med. Det var drømmemannen. Der jeg virkelig følte meg elsket. Men før at det ble ordentlig seriøst der.. Hørte jeg desverre på familie/venner som sa at jeg burde prøve med barnefaren en gang til (han ba på sine knær) å vi får det ikke til å fungere på den måte som jeg vet jeg kan få vist jeg treffer rett mann igjen.. Det er så mye jeg savner. Og vi er så ulike på så mange områder. Men vi krangler så si aldri & er enig om det meste når det gjelder barna . Men når det gjelder kjærestegreien klaffer vi bare ikke. Det er blitt slik at det byr meg imot :-/. takk for svar!

[Gjest Heartbeat]

Nei, du lever bare en gang. Nyt livet, ta for deg og ikke dvele ved å være sammen med en mann som ikke kan gi deg lykken Du kan bli lykkelig uten han selv om han er far til dine barn. Nyt livet mens du kan, i morgen kan det være for seint.

[Gjest Ts C85]

Takk heartbeat! Jeg håper at snart tenker jeg akkurat slik du skriver. For jeg tenker jeg kan bli lykkeligere alene enn sammen med han. Å det burde si noe!

[AnonymBruker]

Nei, du lever bare en gang. Nyt livet, ta for deg og ikke dvele ved å være sammen med en mann som ikke kan gi deg lykken Du kan bli lykkelig uten han selv om han er far til dine barn. Nyt livet mens du kan, i morgen kan det være for seint.

men man lever jo hver dag? Man dævver bare en gang mener du vel?

Anonymous poster hash: cabe3...28d

[Gjest Gjest]

Takk heartbeat! Jeg håper at snart tenker jeg akkurat slik du skriver. For jeg tenker jeg kan bli lykkeligere alene enn sammen med han. Å det burde si noe!

Nå leste jeg at dere har vært til samtale og at du allerede har gitt forholdet en sjanse. Ellers ville jeg sagt at det må du gjøre, i hvert fall for dine barn.

Nå er det sånn at selv om du savner en kjæreste og at forholdet mellom dere ikke er intimt lenger, er det ikke bare enkelt å leve alene og sende barn frem og tilbake mellom to hjem. Det kan være ensomt, det er mest sannsynlig tøft økonomisk, savnet etter barna er stort. Du har sikkert tenkt gjennom dette, men det er lett å savne et annet liv men dette livet blir stort sett aldri slik man drømmer om.

Samtidig er det klart at det er leit å leve sammen med en person man bare er venn med, mens man savner kjærlighet, intimitet, sex. Dette savnet er helt menneskelige savn og kan være vanskelig å leve uten.

Du må snakke med din mann, og dere må kanskje begynne samtaler om å bryte opp ekteskapet. Siden du føler som du gjør er det like godt å starte denne prosessen framfor å snakke mer om hvordan reparere forholdet.

Lykke til!