Gjøre det slutt? Jobbe hardere?

[Gjest Anonym]

Etter å ha søkt litt rundt etter noen gode svar på Internett, tenkte jeg å prøve her.

Jeg er en 22 år gammel jente, og har vært i sammen med samboeren min i omtrent 4 år. Vi har hatt det veldig fint, vi er bestevenner, krangler sjeldent, ler av de samme tingene og fra et utenfra-perspektiv vil det kanskje se ut som "det perfekte forholdet". Problemet er at vi sjelden har sex, og det er som om vi er venner som bor sammen i en leilighet. Det er ingen spenning, ingen lidenskap.

Dette fungerte fint i en stund, frem til jeg for noen måneder siden presterte å kysse en gammel venn på en fest. Det var som om noe våknet i meg, jeg hadde ikke kjent den spenningen på lenge. Jeg trodde ikke jeg savnet noe i forholdet før dette skjedde, men nå klarer jeg ikke å få han ut av hodet mitt.

Jeg har snakket med samboeren om dette, men klarer ikke å fortelle han at det ligger mer bak det enn et uskyldig kyss. Jeg har veldig lite erfaring med å være singel, og har kun lengre forhold bak meg. Jeg kjenner at jeg har lyst til å være SINGEL, men igjen så har jeg, allerede, en ny person i tankene.

Om jeg hadde vært gift, hatt barn og vært noen år eldre, da ville jeg kanskje vært mer motivert på å jobbe for forholdet. Men jeg er bare 22 år, og tanken på å aldri oppleve å være forelsket igjen skremmer meg. Men likevel, jeg har en fantastisk samboer, som jeg vet at ville vært en super ektemann og far til mine barn, og jeg er livredd for å gjøre noe jeg kommer til å angre på.

Beklager, dette ble litt mye rot, men jeg hadde satt stor pris på om noen med litt mer livserfaring kunne gitt meg noen gode råd her, for dette er vanskelig.

[Gjest Awzm me]

Dersom du elsker samboeren din og du ikke vil miste han så burde dere snakke om det, og at dere må prøve å bedre forholdet. Ta med hverandre ut på date, gjør flere ting sammen, kanskje noe dere gjorde da dere var nyforelsket også? Pynt deg mer, ta på deg sexy undertøy, kanskje det får mer fart på forholdet.

Men dersom du ikke har lyst, eller er motivert til det, så kommer det ikke til å gå heller. Det første du burde gjøre er å slutte å tenke på denne gamle kameraten din. Så lenge han er i tankene så er det vanskeligere å se alt det bra som er i forholdet du er i nå.

[Majott]

Dere vil aldri komme tilbake til det stadiet der dere var nyforelsket igjen. Det er bare å se den sannheten i øynene.

Du vil aldri bli nyforelsket i samboeren din igjen. Men det du kan oppleve med han er elskefølelsen. At du gleder deg til å komme hjem til han, at du liker å være sammen med han, du elsker stundene der dere ler sammen osv.

Etter endel år sammen ( uansett med hvem), er det ikke så mye spenning igjen. Ved å bli singel har du mulighet til å kjenne på spenningen, lidenskapen, sommerfugler i magen osv. Det tar slutt etter en stund uansett hvem du er sammen med. Så kommer elskefølelsen om du virkelig er glad i han og trives med han. Det er like verdifullt som spenningen og lidenskapen, og en har både lyst og glede i forholdet om en tar vare på det.

[AnonymBruker]

Jeg var der nettop. Elsket min samboer, men mer som venn. Etter mange om og menn og prøve igjen og igjen, klarte jeg ikke mer. Så jeg slo opp.

Det var egentlig nå nettopp, og det er så befriende. Det er en syk følelse nå, jeg er fri, jeg har prestert å rote med en fyr, og alt er helt topp. Jeg er klar over at man ikke kan være nyforelska hele livet, men en skal føle litt mer enn det jeg gjorde.

Så ja, jeg vet hva jeg hadde gjort, for er selv like gammel som deg

Anonymous poster hash: 16b46...b8f