ble samboer, men angrer..

[AnonymBruker]

Ble samboer for 6 mnd siden, men tror jeg har gjort en tabbe..

Både han og jeg har barn fra før av, og jeg merker at jeg synes støynivået plager meg. Han kan gjerne sitte i stuen og barnet hans (9 år) i 2. etasje og det ropes og kommuniseres mellom etasjene. Når min samboer er «opptatt» med spilling på pc, brøles det mye til barnet da han ikke gidder å løsrive seg fra pc. Han og barnet krangler en hel del, og da også høylytt.

Ellers er tv alltid på, og da med godt volum, samtidig som samboer spiller på pc og har lyd på der.

Han er svært fotballinteressert og da ropes og hyles det der også.

Angrer på samboerskapet, men lurer på om dette er kameler jeg må/burde svelle? Kan ikke se at situasjonen skal endre seg stort om jeg sier frahan er bare slik; høylytt og «kranglete»..(som sin sønn).

Anonymous poster hash: 27d52...06b

[la Flaca]

Det er ikke for sent å oppdra han, ikke gi opp så fort!

Mannen min hadde også oppført seg sånn hvis han hadde fått lov. Han roper gjerne mellom etasjene og er rask til å heve stemmen når det diskuteres med ungene, som er på alder med deres forresten. Han må ofte minnes på støynivå.

For jeg tåler ikke bråk. Orker ikke flere lydkilder på en gang og forsøk på å overdøve støy med stemmen. Dessuten har jeg lært hjemmefra at det er uhøflig å rope fra en etasje til en annen. Dermed er det nulltoleranse på sånt hjemme hos oss, og det kan vel egentlig ingen klage på? Det er jo ikke hyggelig å være i et hus hvor det bråkes og ropes og krangles høylytt.

Så akkurat det der har ingen ting med dine og mine barn å gjøre, eller at man nettop har flytta sammen. Det er sånt man må ta en prat om og være bevisst på hele tida uansett hvor lenge man har bodd sammen, helt til det blir naturlig for alle å ta hensyn.

Ønsker han ikke å ta hensyn til det får du bestemme deg for om du orker å bo sammen med han eller ikke. Men det er i hvert fall ikke verre enn at du sier tydelig ifra at det plager deg!