Å bli sammen med noen før man har bearbeidet kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om å bli sammen før noen før man i utgangspunktet har kommet fullstendig over en annen person?

Vil det være med på å faktisk komme over den andre personen raskere/ umiddelbart eller vil det slå tilbake på èn på et senere tidspunkt (følelser som ikke har blitt bearbeidet ordentlig)?

Anonymous poster hash: ee49e...855

[belle_]

Er litt i den situasjonen nå selv, klarer ikke å bli ordentlig glad i han jeg holder på med. Så sånn sett er det trist. Har masse følelser for eksen, tenker mye på han og jeg vet at hadde jeg møtt på han og vi ble enige om å gå tilbake til hverandre, så hadde jeg gjort det. Det er dårlig gjort ovenfor han jeg holder på med, men vi har ikke tatt noe sted videre, og om vi gjør det så må jeg finne ut om jeg kan komme over eksen.

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer helt an på. Jeg gikk over til et annet forhold mens jeg fortsatt tenkte og var såret over eksen min da. Det gikk fort over, muligens fordi de "følelsene" jeg hadde for eksen var mye sinne, jeg savnet han ikke. Nå derimot kunne jeg ikke tenke meg å inngå noe med en gutt, rett og slett fordi jeg savner han jeg var sammen med.

Anonymous poster hash: fd052...91f

[Gjest fifi22]

Jeg kom ut av et 3årig forhold da jeg traff min nye kjæreste, og var åpen med ham om at jeg ikke var helt "ferdig" med å bearbeide dette da vi møttes. Jeg var totalt innstilt på å aldri bli sammen med eksen igjen og vi var begge sikre på at vi ville gå videre, men for meg tar slike ting tid.

Den nye kjæresten min var utrolig støttende og viste ingen tegn på å dømme eller være sjalu i forhold til at jeg hadde sporadisk kontakt med ekskjæresten, om enn bare på et vennskapelig nivå, og jeg er utrolig takknemlig for at han lot meg ha tid og mulighet til å bli ferdig med alt. Nå, en del måneder etterpå, er jeg sikker på at jeg gjorde det riktige og at jeg er med den mannen jeg elsker. Vi har det så godt sammen og jeg er så lykkelig for at han ikke bare kastet meg på dør så fort jeg viste tegn på usikkerhet.

Jeg vet at vi kan komme til hverandre med alt, og at vi kan tåle hverandres fortid uten sjalusi eller smålighet. Vi er hverandres nåtid og fremtid

[AnonymBruker]

Det kommer som en full smell senere.

Man erstatter et objekt med et annet, og får derfor ikke sørget og bearbeidet objekttapet.

Typisk blant umodne og uselvstendige folk.

Anonymous poster hash: ccd0d...94f

[AnonymBruker]

Jeg har min verste kjærlighetssorg nå, og har hatt det slik i snart ett år. Har blitt mye bedre men det gjenstår mer "jobb" før jeg er ferdig med at drømmemannen ikke vil ha meg. Jeg har ikke datet noen mens jeg har hatt det slik og mistenker det kan ha gitt litt næring til sorgen. Altså, jeg fyller fremdeles hodet med *han* når jeg kanskje egentlig burde gitt rom for andre.. Har fått tilbud om dates, men sammenlikner alle menn men han og ingen når opp..

Interessant å lese hva dere andre tenker om dette da jeg er usikker selv på hva jeg burde gjort.

Anonymous poster hash: ada88...2e8

[Obiola]

Det er vel ganske individuelt og kommer an på situasjonen. Kjærlighetssorg kan sitte i lenge og ofte kan den siste resten være behovet for å ha noen, som gjør at man tenker mye på eksen og savner det man hadde. Det trenger ikke være selve personen man savner, men de gode minnene og savnet etter det.

Jeg har erfart det med meg selv, at jeg ikke har kommet 100 % over en eks før jeg faktisk har funnet en ny. Først da har jeg klart å gi helt slipp på eksen. Om det er en stund siden bruddet og man er helt sikker på at man aldri skal bli sammen igjen er det jo ikke noen stor risiko for at man sårer en ny, og det kan ta tid å vende seg til tanken på å bli glad i en ny person! Det kan være skummelt nettopp fordi det betyr å gi helt slipp på fortiden og eksen. Jeg hadde fortsatt kjærlighetssorg, på en måte, 1,5 år etter at eksen dumpa meg. Så møtte jeg en ny og da ble eksen mer og mer glemt. Selv om det faktisk enda kan være vondt å tenke på denne eksen, er kanskje noen mennesker man bare aldri klarer helt å glemme, selv om sorgen og følelsene forsvinner.