barn i voksenkropp

[latterbox]

Hei jeg er en jente på 22 år som har en lillebror på 17 år. Jeg bor ikke i samme landsdel som han og familien så det er ikke ofte vi ses.

Broren min er veldig umoden og lite utviklet og tilpasset det "voksne liv" som venter. Mine foreldre er ganske overbeskyttende så dette påviker nok en god del. Han er blandt annet engstelig for å ta buss og for å være mer en en time ca borte fra hjemme. Han er også livredd for alkohol og tror man blir full bare man drikker en slurk. Han spørr alltid mamma om lov for den minste ting, og er ikke i stand til å ta egne valg og beslutninger. Han går nå på vgs. og er usikker på hva han vil bli. Mamma og min stefar er veldig ivrig på et spesifikt karrigere valg. Mamma har sakt til meg at han ønsker å bli ingeniør. Det høres jo bra ut det, men når jeg spurte han var han slettes ikke så sikker på det å han hintet til at han syns de maste litt om dette.

Mamma og broren min (pluss en bror til) var nettopp på besøk her da var mamma veldig på å si ting som "du må ikke fryse si fra om du fryser" til han 10 ganger daglig. Så jeg sa rett ut til mamma "om du fortsetter sånn så flytter han ut når han er 18år for å kunne bestemme litt selv". Etter noen timer spurte hun at det var derfor jeg flyttet når jeg var 18 år og jeg svarte at det var en ganske avgjørende faktor i valget jeg tok den gang og at det var noe jeg trengte for å bli voksen å få lov å ta egne valg å stå på egen bein. hennes respons" oki (overrasket) så det hadde motsatt effekt vi ville jo bare beskytte deg".

Jeg kan forstå og delvis sympatisere med morsinnstinkte hennes men syns ting er gått litt langt og er redd at han skal bare bli dyttet i ulike retninger i livet av mamma. Jeg føler at det er så lite jeg kan gjøre her i fra vi bor så langt fra hverandre. Det jeg ønsker er at han skal bli litt mer klar på egne valg/holdninger å ikke bare gjøre det foreldrene mener er best. Han har heler ikke så stor sosial krets. Han er kjempesmart og flink på skolen, men hans oppførsel og holdninger minner om en 10-12 åring. Jeg har også en bror på 14 år som bor under samme tak som oppfører seg som en normal ungdom.

Er det noe jeg kan gjøre for å gi han mer pusterom for å utvikle seg? Kan jeg styre foreldrene mine til å ikke være like overbeskyttende? (tror det vil hjelpe han). Og hva kan jeg som storesøster gjøre for å hjelpe han mer inn i "de voksnes rekker"? Dette er noe jeg har tenkt på lenge så håper dere kan hjelpe.