Vennskap gir meg ingenting? Eller er jeg venner med "feil folk"?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt mer og mer bevisst den siste tiden, på at de vennskapene jeg har og generelt det å være sosial gir meg så ufattelig lite. Jeg mener, det er snille og hyggelige folk og alt det der, og jeg er utadvent, sosial og spiller overbevisende interessert. Men egentlig så er jeg ikke det. Sladder interesserer meg ikke, politikk likeså. Jatte om vær, alt og ingenting, nei vet du hva. Jeg finner det rett og slett ikke interessant å prate med andre mennesker! Er det meg det er noe galt med, eller er det noen andre som føler det samme? Hvordan løser dere problemet? Jeg vil jo gjerne ha (beholde) vennene mine..

Anonymous poster hash: f3e79...fc3

[AnonymBruker]

Hva er det som gir deg noe da?

Anonymous poster hash: 8aa03...a9d

[AnonymBruker]

Hva er det som gir deg noe da?

Anonymous poster hash: 8aa03...a9d

Jobben min gir meg veldig mye, jeg jobber med mennesker og syns det er svært spennende. Og så liker jeg å være aktiv, reise, prøve noe nytt. Kanskje det er problemet, jeg må finne meg noen venner jeg kan GJØRE ting med? Annet enn standard sitte på kafe og skravle..

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Raindrops]

De menneskene jeg ikke finner det interessant å prate med har jeg heller ikke som venner, og jeg sliter også med at jeg finner de fleste mennesker og samtaler fullstendig uinteressante. Det tar ofte litt tid å finne skikkelige vennskap, men absolutt verd strevet.

Om du vil beholde de gamle vennene dine, selv om du synes de er kjedelige, så må du vel nesten bare bite tennene sammen og smile deg gjennom tullpratet. Det har liten hensikt å prøve å forandre på dem.

[AnonymBruker]

De menneskene jeg ikke finner det interessant å prate med har jeg heller ikke som venner, og jeg sliter også med at jeg finner de fleste mennesker og samtaler fullstendig uinteressante. Det tar ofte litt tid å finne skikkelige vennskap, men absolutt verd strevet.

Om du vil beholde de gamle vennene dine, selv om du synes de er kjedelige, så må du vel nesten bare bite tennene sammen og smile deg gjennom tullpratet. Det har liten hensikt å prøve å forandre på dem.

Ja det krever vel litt å finne venner man er skikkelig på nett med, antar jeg

TS

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Gjest]

Sterkt introverte mennesker har ikke bruk for venner på samme måte som ekstroverte har.

[AnonymBruker]

Sterkt introverte mennesker har ikke bruk for venner på samme måte som ekstroverte har.

Ja, jeg har lurt på om jeg ikke er introvert siden jeg ikke har så stort behov for sosial omgang. Men samtidig er jeg utadvent og sosial når jeg må, jeg er ikke av den stille og sjenerte typen. Men det behøver kanskje ikke være noen sammenheng der? Altså at introverte må være sjenerte, mener jeg.

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har lurt på om jeg ikke er introvert siden jeg ikke har så stort behov for sosial omgang. Men samtidig er jeg utadvent og sosial når jeg må, jeg er ikke av den stille og sjenerte typen. Men det behøver kanskje ikke være noen sammenheng der? Altså at introverte må være sjenerte, mener jeg.

Anonymous poster hash: c4280...0c3

Å være introvert har ingenting med sjenanse å gjøre.

[Gjest Gjest]

Å være introvert har ingenting med sjenanse å gjøre.

Flott Gjest! Her er jenta som fått med seg hva introvert (og ekstrovert) FAKTISK er! :D

[Gjest Gjest]

Flott Gjest! Her er jenta som fått med seg hva introvert (og ekstrovert) FAKTISK er! :D

Jeg er en sterk introvert person selv.

[AnonymBruker]

Å være introvert har ingenting med sjenanse å gjøre.

Da er jeg tydeligvis introvert Men er det da umulig å få og beholde gode vennskap som faktisk gir meg noe? Eller må jeg bare leve med at sånn er det?

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Raindrops]

Da er jeg tydeligvis introvert Men er det da umulig å få og beholde gode vennskap som faktisk gir meg noe? Eller må jeg bare leve med at sånn er det?

Anonymous poster hash: c4280...0c3

Jeg er også introvert, og jeg har en 3-4 venner som jeg ser på som gode, og som har gitt meg, og kommer til å gi, varige vennskap. Ikke alle mennesker er like slitsomme å tilbringe tid med, og ikke alle vennskap krever like mye, uten at det gjør dem til mindreverdige vennskap. Man må bare finne mennesker man fungerer sammen med.

Men det har tatt tid å komme hit, det skal jeg innrømme.

[Gjest Gjest]

Da er jeg tydeligvis introvert Men er det da umulig å få og beholde gode vennskap som faktisk gir meg noe? Eller må jeg bare leve med at sånn er det?

Anonymous poster hash: c4280...0c3

Vel, hvis de ikke klarer å gi deg det rommet du trenger, så er det lite du kan gjøre med det.

[AnonymBruker]

Vel, hvis de ikke klarer å gi deg det rommet du trenger, så er det lite du kan gjøre med det.

Jeg får det rommet jeg trenger, dvs vi har ikke akkurat snakket om at jeg trenger det, men hverdagen med alt det krever går jo sin gang og begrenser det sosiale litt sånn naturlig. Problemer er vel heller at jeg føler vi ikke helt forstår hverandre, ikke er helt på nett. Og det å være sosial er mer slitsom enn givende, fordi jeg er livredd for at vi skal gå tom for ting å prate om og så sitte der i pinlig stillhet. Derfor foretrekker jeg nesten alltid fest eller større sammenkomster, tomannshånd er skrekk og gru.

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Gjest]

Vel, alle mine venner er som meg omtrent. Det kan gå uker mellom hver gang vi tekster/treffer hverandre.

[AnonymBruker]

Vel, alle mine venner er som meg omtrent. Det kan gå uker mellom hver gang vi tekster/treffer hverandre.

Jeg har ei som er som meg, og hun setter jeg uendelig pris på

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[Gjest Gjest]

Jeg har ei som er som meg, og hun setter jeg uendelig pris på

Anonymous poster hash: c4280...0c3

Der ser du.

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt introvert i tillegg til å ikke helt ha møtt på de ritkige personene? Blir litt som dem jeg er på skole med; alle ser ut til å bli bestevenner i løpet av studieløpet, og de er for all del hyggelige mennesker, men det er sjeldent jeg finner den kjemien jeg ønsker, for det er de som da ender som venner jeg treffer utenom skolen også. Dette er venner der vi avslutter hverandres setninger:P

Anonymous poster hash: 2c43e...747

[AnonymBruker]

Kanskje du er litt introvert i tillegg til å ikke helt ha møtt på de ritkige personene? Blir litt som dem jeg er på skole med; alle ser ut til å bli bestevenner i løpet av studieløpet, og de er for all del hyggelige mennesker, men det er sjeldent jeg finner den kjemien jeg ønsker, for det er de som da ender som venner jeg treffer utenom skolen også. Dette er venner der vi avslutter hverandres setninger:P

Anonymous poster hash: 2c43e...747

Ja ikke sant Sånne vennskap vil jeg også ha Hadde det som ung, men jammen har det blitt vanskeligere med årene..

TS

Anonymous poster hash: c4280...0c3

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Å være sosial er stort sett et ork.

Har alltid blitt fortalt at det er noe jeg må jobbe med, må øve meg på å være sosial. Mer, oftere. Har aldri fått gehør for mitt syn på saken. Så da jeg var yngre inngikk jeg vennskap nærmest ukritisk, for min egen dømmekraft kunne jeg jo ikke stole på, hadde jeg lært: Om det ikke ga meg noe, og jeg ikke trivdes, så var det bare fordi jeg ikke hadde øvd nok. Selv om jeg alltid gledet meg like mye (enda mer) til "plikten" var over og jeg kunne være for meg selv igjen, så var det alltid fordi jeg ikke hadde øvd nok.

Dessverre måtte jeg bli godt voksen før jeg skjønte at jeg er introvert og at det faktisk bare er sånn jeg er skrudd sammen. Da satt jeg igjen med bare venner som var helt feil for meg. Det er mye vanskeligere å danne nye vennskap i min alder og livssituasjon enn når man er yngre, de fleste har nok med seg selv og/eller har nok venner fra før, og for meg er det heller ikke første pri å bruke energi på å finne folk jeg trives med når jeg trives best alene.

Selv om jeg som regel får nok "sosial dose" på jobb, så er det dumt å ikke ha noe valg, og ikke ha noen å kontakte når jeg føler for det. Hadde jeg bare skjønt tidligere at jeg er ok som jeg er, så hadde det kanskje gått annerledes, da hadde jeg kanskje hatt venner i dag som jeg trives med.

Jeg håper barn og unge i dag får mer respekt for sin individuelle personlighet.

Anonymous poster hash: cef8a...8f3