Kan jenter -egentlig- fri?

[Gjest forelska]

Jeg er nok noe tradisjonell og håper vel i det lengste at kjæresten skal fri til meg, men jeg har så utroooolig lyst til å spørre ham snart.

Vi er ufattelig forelsket i hverandre og jeg vet at han er den jeg vil leve resten av livet mitt med - jeg er bare blitt litt opphengt i dette med forlovelse.

Jeg trenger ikke noe stort bryllup, trenger ikke engang gifte meg snart- jeg vil bare så gjerne føle at han er min, at jeg er hans, at vi har tatt skrittet og valget og at vi kan bære hverandres ringer. Vi bor nemlig i forskjellige land akkurat nå (han skal flytte hit så snart han er ferdig på skole) og vi savner hverandre veldig.

Selv om jeg altså har lyst til å bare gjøre det og fri, vil jeg egentlig at det skal være han som spør. Er det ikke egentlig litt flaut å være den som spør når man er kvinnen? Noen av dere som har gjort det/ville gjort det?

Jeg er inneforstått med at det råder full likestilling osv., men er nok noe tradisjonell i kjønnssynet selv, og har veldig vanskelig for å akseptere tanken på å "gå glipp av" å se ham på ett kne med ringen osv., er det noen av dere som evt. har fridd som har angret eller følt noe lignende?

[AnonymBruker]

Jeg forstår det slik at det er endel som gjør det idag.

Hadde jeg gjort det selv? Nei, jeg tror ikke det. Kvinner er ofte klare for å ta "neste steg" før menn og jeg ville tenkt at dersom han ikke har spurt er det en grunn til det.

Anonymous poster hash: ae809...791

[Gjest snoopy_93]

I gamledager var det slik at jenter kunne fri til sin utkårede da det var skuddår, altså den 29. Februar.

Nå kan man i bunn og grunn fri når man vil for det er "ingen" som "bryr" seg om gamle "skikker".

Jeg ville ventet med å fri til vi hadde bodd sammen et par år, slik at jeg er kjent med han og ser hvordan vi fungerer sammen over lengre tid.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke spurt selv, men er i den situasjonen at det "går greit om han spør snart". Er nok ganske tradisjonell av meg og vil at han går ned på et kne og forteller meg hvor mye jeg betyr for han.

Skjønner deg veldig godt, man er på en måte litt mer "sikra" som forlovet enn som bare kjærester.

Hva med å hinte litt da?

Anonymous poster hash: 60141...65b

[Veggdyret]

Jeg fridde til mannen min og det gikk helt fint, fikk tilogmed et ja

Jeg var riktignok allerede gravid og vi hadde snakket litt løst om ekteskap, så noen helt stor overraskelse var det ikke at han sa ja...

[Gjest Gjest]

Nei, jenter kan ikke fri. Jenter har ikke guts nok til det.

("tenk om han sier nei! åh huff, nei dette tør jeg ikke!")

[AnonymBruker]

Enig i at man bør prøve å bo sammen først. Det tenker kanskje han også. Høres ut som dere er unge. Jeg ville ikke stresset.

Anonymous poster hash: 21e70...23e

[Bloggleseren]

Ja.

[kareen]

Virker desperat og kleint. Hvis han vil gifte seg så spør han deg selv. Jeg ville aldri gjort det.

[Djungelvrål]

Nå vi nå idag gjør alt motsatt enn hva vi gjorde for 50 år siden. Flytter sammen-får barn-gifter seg. Mot før; Gifter seg-flytter sammen-får barn er det vel ikke noe i veien for at damene kan fri. Er ingen lov som sier det, jeg kjenner flere jenter som har fridd til kjærestene sine.

[Teethgrinding]

Jeg kjenner et godt voksent par hvor kvinnen fridde. Hun er mannen i forholdet og han er ute av stand til å fatte store beslutninger på egenhånd. En tafatt mann fullstendig uten ryggrad.

Så... det går, men det er rart.

[Djungelvrål]

Virker desperat og kleint. Hvis han vil gifte seg så spør han deg selv. Jeg ville aldri gjort det.

Hvorfor virker en kvinne mer desperat enn en mann?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et godt voksent par hvor kvinnen fridde. Hun er mannen i forholdet og han er ute av stand til å fatte store beslutninger på egenhånd. En tafatt mann fullstendig uten ryggrad.

Så... det går, men det er rart.

Man skal være forsiktig med å skue hunden på hårene. Mulig han fremstår som tafatt, men det viktige er jo om man har det bra. Har man det er det ikke tafatt å følge med beslutninger som tas av andre. Man behøver ikke kjempe kamper som ikke er viktige for en selv. Ser ikke problemer med at en kvinne frir så lenge han ønsker det selv, det spiller egentlig liten rolle hvem som gjør det.

Tafatt er man når man heller ikke kjemper de kampene som er viktige for en selv. Det handler om å velge sine kamper med omhu.

Anonymous poster hash: cbbe5...8a7

[Gjest forelska]

Jeg forstår det slik at det er endel som gjør det idag.

Hadde jeg gjort det selv? Nei, jeg tror ikke det. Kvinner er ofte klare for å ta "neste steg" før menn og jeg ville tenkt at dersom han ikke har spurt er det en grunn til det.

Anonymous poster hash: ae809...791

I gamledager var det slik at jenter kunne fri til sin utkårede da det var skuddår, altså den 29. Februar.

Nå kan man i bunn og grunn fri når man vil for det er "ingen" som "bryr" seg om gamle "skikker".

Jeg ville ventet med å fri til vi hadde bodd sammen et par år, slik at jeg er kjent med han og ser hvordan vi fungerer sammen over lengre tid.

Jeg ville ikke spurt selv, men er i den situasjonen at det "går greit om han spør snart". Er nok ganske tradisjonell av meg og vil at han går ned på et kne og forteller meg hvor mye jeg betyr for han.

Skjønner deg veldig godt, man er på en måte litt mer "sikra" som forlovet enn som bare kjærester.

Hva med å hinte litt da?

Anonymous poster hash: 60141...65b

Enig i at man bør prøve å bo sammen først. Det tenker kanskje han også. Høres ut som dere er unge. Jeg ville ikke stresset.

Anonymous poster hash: 21e70...23e

Jeg er i midten av tyveårene, så jeg er vel ikke gammel, men føler meg ikke spesielt ung-ung, regner med du siktet til 19-20 som ung?

Jeg føler vel også at vi burde bo sammen over tid, og vi har snakket om hvilke planer vi har sånn sett, vi kommer ikke til å gifte oss før vi kan og har bodd sammen en tid. Forlovelse derimot, ser jeg ingen betenkeligheter med egentlig.

Prøver å ikke stresse, det er nok bare forelskelsen som gjør at jeg vil ha alt nå, helst i går

Han vil også gifte seg, vi har diskutert det sånn løst, og han sier at han har tenkt til å fri en vakker dag. Er nok bare nysgjerrig på når og hvor, hihi.

[Cathrine88]

Jeg kjenner et godt voksent par hvor kvinnen fridde. Hun er mannen i forholdet og han er ute av stand til å fatte store beslutninger på egenhånd. En tafatt mann fullstendig uten ryggrad.

Så... det går, men det er rart.

Er ryggrad og beslutninger forbeholdt menn? Dama har neppe skiftet kjønn selv om hun ikke passer inn i din oppfatning av hvordan en kvinne skal oppføre seg.

TS, du kan selvsagt fri hvis du har lyst til det, men det er ikke alle som tar like lett på forlovelse som det du gjør.

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av tyveårene, så jeg er vel ikke gammel, men føler meg ikke spesielt ung-ung, regner med du siktet til 19-20 som ung?

Jeg føler vel også at vi burde bo sammen over tid, og vi har snakket om hvilke planer vi har sånn sett, vi kommer ikke til å gifte oss før vi kan og har bodd sammen en tid. Forlovelse derimot, ser jeg ingen betenkeligheter med egentlig.

Prøver å ikke stresse, det er nok bare forelskelsen som gjør at jeg vil ha alt nå, helst i går

Han vil også gifte seg, vi har diskutert det sånn løst, og han sier at han har tenkt til å fri en vakker dag. Er nok bare nysgjerrig på når og hvor, hihi.

Da er du ikke så veldig ung, men deg handler jo også litt om hvor man befinner seg i livet. Det at han går på skole i utlandet gjør jo situasjonen mindre stabil.

Jeg mener at når man forlover seg, så blr bryllupet komme nokså raskt. Har sett mange eksempler på par som er forlovet i årevis. Selv tenker jeg maks et år. Når man forlover seg så SKAL det skje, ikke "vi prøver og ser hvordan det går".

Men folk er forskjellige og må gjøre det som passer.

Anonymous poster hash: 21e70...23e

[Gjest Gjest]

Er ryggrad og beslutninger forbeholdt menn? Dama har neppe skiftet kjønn selv om hun ikke passer inn i din oppfatning av hvordan en kvinne skal oppføre seg.

TS, du kan selvsagt fri hvis du har lyst til det, men det er ikke alle som tar like lett på forlovelse som det du gjør.

Kvinner har ikke ryggrad så ja, det er forbeholdt menn.

[Gjest forelska]

Er ryggrad og beslutninger forbeholdt menn? Dama har neppe skiftet kjønn selv om hun ikke passer inn i din oppfatning av hvordan en kvinne skal oppføre seg.

TS, du kan selvsagt fri hvis du har lyst til det, men det er ikke alle som tar like lett på forlovelse som det du gjør.

Jeg er ikke helt enig i at jeg tar lett på forlovelse, jeg har vært i lange forhold (3 år) før uten å føle snurten av behov for å gifte/forlove meg utover samboerskap.

Derimot føler jeg at jeg virkelig endelig har funnet mannen med stor M, og ønsker at han skal vite og føle at jeg er totalt dedikert til ham og forholdet vårt. Som nevnt har jeg en konservativ familie der giftemål er for livet og skilsmisse ikke skjer, så jeg tar virkelig en forlovelse og et fremtidig ekteskap på dypeste alvor.

Vet ikke hva det var som fikk det til å se ut som at jeg tar lett på det, jeg ser rundt meg i samfunnet og føler helt omvendt faktisk.

Det jeg derimot kan forstå er at det virker som jeg er mer opptatt av forlovelsen enn av bryllupet- det stemmer. Jeg har ikke noe stort behov for et digert bryllup og har ingen nykker i den retning, jeg gifter meg gjerne i rådhuset eller på en ambassade i et annet land e.l., det er ikke kjolen, festen eller gavene jeg vil ha, det er mannen og livet vårt sammen jeg ønsker meg. Forlovelsen trenger ikke kringkastes, bare vi to vet hva vi har lovet hverandre og ønsker med hverandre.

[Teethgrinding]

Er ryggrad og beslutninger forbeholdt menn? Dama har neppe skiftet kjønn selv om hun ikke passer inn i din oppfatning av hvordan en kvinne skal oppføre seg.

TS, du kan selvsagt fri hvis du har lyst til det, men det er ikke alle som tar like lett på forlovelse som det du gjør.

Tradisjonelt sett er det å fri mannens oppgave. Kommer dette som en overraskelse på deg? Neppe. Jentene velger hvem de vil være sammen med, mennene velger hvem vi vil fri til. Grei balanse om du spør meg.

Forøvrig stemmer det 100% med min karakteristikk av akkurat dét paret. Om tilsvarende karakteristikk vil gjelde alle andre kvinner som frir har jeg ingen formening om.

[Cathrine88]

Det var denne uttalelsen som fikk meg til å tenke at du tar lettere på det enn mange andre. For noen er forlovelse like alvorlig og kan virke like bindende som å gifte seg.

Jeg føler vel også at vi burde bo sammen over tid, og vi har snakket om hvilke planer vi har sånn sett, vi kommer ikke til å gifte oss før vi kan og har bodd sammen en tid. Forlovelse derimot, ser jeg ingen betenkeligheter med egentlig.

Tradisjonelt sett er det å fri mannens oppgave. Kommer dette som en overraskelse på deg? Neppe. Jentene velger hvem de vil være sammen med, mennene velger hvem vi vil fri til. Grei balanse om du spør meg.

Forøvrig stemmer det 100% med min karakteristikk av akkurat dét paret. Om tilsvarende karakteristikk vil gjelde alle andre kvinner som frir har jeg ingen formening om.

Jeg er uenig i at det bør å være sånn bare fordi det er tradisjon.

Og jeg hater uttrykket 'hun er mannen i forholdet' eller 'han er kvinnen i forholdet'.' Menn oppfører seg ikke likt, kvinner oppfører seg ikke likt, og en penis forvandler seg ikke til en vagina hvis eieren av penisen ikke oppfører seg som andre forventer. Heldigvis.