Svare nei på frieri

[AnonymBruker]

Ja, hvordan ville dere kvinner tolket dette? Sett at jeg er i et godt forhold som ikke mangler noe, bor sammen og hele pakka men at man ikke ønsker å gifte seg av prinsipielle grunner. Ville dere tolket det som manglende interesse og satsning?

Kommer nok aldri til å bli gifteklar, syntes det er en antikvarisk tradisjon som ikke lenger er relevant i samfunnet vi er i nå og man skal ikke behøve en symbolsk handling for å ha det bra sammen.

Anonymous poster hash: 04152...5b5

[Gjest meg1]

Personlig synes jeg ikke giftemål har noen betydning annet enn en symbolsk handling der man lover hverandre troskap og at man vil dele livet med hverandre, en gest, en feiring av forholdet med familie og nære venner. Dessverre betyr giftemål lite på papiret i dagens samfunn, noe jeg synes er veldig leit. De fleste har kanskje intensjoner om å være sammen for evig, men det er blitt veldig lett og vanlig både å skilles, separeres og å sette egoistiske hensyn foran den familien/forholdet man har gitt løfter til.

I min familie har det ikke vært noen skilsmisser, og jeg håper og tror jeg har de samme verdiene og ønskene med meg videre. Jeg har respekt for at du synes ekteskapet er noe gammeldags etc, men dersom kjæresten min hadde sagt det du sier her ville jeg ærlig talt blitt utrolig skuffet. Ingen kan presse deg inn i ekteskap, og ingen bør, men jeg ville nok vurdert om vedkommende virkelig var den rette for meg. Jeg ser for meg et tradisjonelt ekteskap, og så barn, og ønsker ikke å gi opp dette. Dersom du var den eneste for meg ville jeg forsøkt å komme til et kompromiss der vi for eksempel holdt en liten seremoni, men ikke nødvendigvis giftet oss på papiret eller i kirken.

Hvordan ser du for deg noe slikt, er det også helt utelukket?

[Gjest Blondie65]

Det er ikke oss du skal fortelle dette men den partneren du lever sammen med som muligens kan ha et annet syn og komme til å fri og få nei. Sørg for at han ikke frir for et nei kan bety slutten for forholdet fordi dere vil forskjellige ting med det.

[Thorn]

Det er gjerne litt irrasjonelt, men jeg hadde nok tolket det som en manglende vilje eller lyst til å satse på meg for resten av livet. Tror jeg hadde følt meg mindre trygg på en kjæreste som nektet plent å gifte seg med meg. Om det hadde vært dealbreaker? Det tør jeg ikke si før jeg eventuelt er i den situasjonen, men jeg kommer i hvert fall til å gjøre mitt beste for å slippe å havne i den!

[AnonymBruker]

Hvordan ser du for deg noe slikt, er det også helt utelukket?

Takker for et konstruktivt svar, og jeg skal forsøke å svare så presist jeg kan.

Om jeg hadde blitt presentert for et kompromiss hadde jeg nok kanskje forsøkt å teste noen grenser for å se hvor viktig det var for henne. Jeg hadde kommet med motforslag om at man heller kan kontraktsfeste et samboerskap og at vi heller kunne tatt oss en super ferietur sammen for å feire det som erstatning for bryllupsreise.

Hadde hun fortsatt å insistere så kunne jeg kanskje gått med på en miniseremoni i form av et borgerlig bryllup foran den dommer. Et kirkelig er nok helt utelukket da jeg ikke lenger kan identfisere meg med verdiene denne institusjonen står for. Joda, jeg er selvfølgelig helt klar over at kirken i dag er moderne og har skilt seg fra undertrykkende verdier den opprinnelige stod for. Likevel er religionen og kirken som institusjon fundert på blod og krigføring, noe jeg tar absolutt avstand fra annet enn i rent selvforsvar. Men hadde da vært opptatt av å finne andre symboler for å skape så stor avstand som mulig til et tradisjonelt bryllup. Ringer kunne jeg f. eks foreslått å bytte ut med noe annet som betydde mye for begge

Anonymous poster hash: 04152...5b5

[AnonymBruker]

For meg er ekteskapspapirene en viktig grunn til at jeg ønsker å være gift med den mannen jeg skal dele resten av livet. Økonomisk, for felles barn og ved den ene ektefellens død har det stor betydning. Man kan lage avtaler om mye, men det enkleste er å gjøre en stor avtale som inkluderer alt for resten av livet.

Uromantisk, men sant.

Dessuten er det jo litt fint å vise verden at man er en enhet og har tenkt å forbli det?

Anonymous poster hash: 60640...c41

[AnonymBruker]

Det er ikke oss du skal fortelle dette men den partneren du lever sammen med som muligens kan ha et annet syn og komme til å fri og få nei. Sørg for at han ikke frir for et nei kan bety slutten for forholdet fordi dere vil forskjellige ting med det.

Det må da være legitimt å diskutere det på generelt grunnlag på et forum, om du ikke har noen svar så kan du vel heller la være å svare enn å oppfordre meg til ikke å diskutere det, for det kommer jeg uansett ikke til å etterfølge. For øvrig er jeg mann.

Anonymous poster hash: 04152...5b5

[AnonymBruker]

For meg er ekteskapspapirene en viktig grunn til at jeg ønsker å være gift med den mannen jeg skal dele resten av livet. Økonomisk, for felles barn og ved den ene ektefellens død har det stor betydning. Man kan lage avtaler om mye, men det enkleste er å gjøre en stor avtale som inkluderer alt for resten av livet.

Uromantisk, men sant.

Dessuten er det jo litt fint å vise verden at man er en enhet og har tenkt å forbli det?

Anonymous poster hash: 60640...c41

TS her: Ser helt klart en fordel ved å inkludere "alt" i en og samme avtale. Men når man går inn på det formelle kan man oppnå den samme beskyttelsen med en privat kontrakt som tar utgangspunkt i ekteskapslovgivning. Bittelitt mer styr, men ikke mye, dersom man ikke samtidig ønsker å fravike generelle lover i ekteskapslovgivninga. Noen vil helt sikker spørre hvorfor man ønsker et eget opplegg når man søker samme type beskyttelse som man får i et ekteskap, men for meg handler det litt om det symbolske, at man ikke viderefører en utdatert institusjon.

Personlig ser jeg ikke på et ekteksap eller samboerforhold som en enhet. Man er fortsatt to ulike individer, men som respekterer hverandre og ønsker å leve sammen basert på likhetene og på tross av ulikhetene.

Anonymous poster hash: 04152...5b5

[Wolfmoon]

Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å gifte meg, så jeg skjønner TS veldig godt.

Nå er jeg jente, så det er kanskje litt annerledes? Har en følelse av at det alltid er den kvinnelige parten i et forhold som er pådriver for bryllup og ekteskap

Om det var veldig viktig for personen, så kunne jeg gått med på en privat, borgerlig vielse. Men jeg har overhodet ikke noe ønske om å stå hvit brud eller ha stort selskap, og det er såpass viktig for meg at jeg aldri hadde kommet til å gå med på det. Men jeg pleier å informere om dette tidlig i forhold da, så det burde ikke komme som en overraskelse på noen

[AnonymBruker]

Samboer har fridd til meg flere ganger. Jeg har sagt nei hver gang :-p har ikke gått ut over forholdet. Han er også fullt klar over at jeg er totalt uinteressert i alt som har med bryllup å gjøre, men han prøver seg likevel da..

Anonymous poster hash: 643d3...6cf

[AnonymBruker]

TS her: Ser helt klart en fordel ved å inkludere "alt" i en og samme avtale. Men når man går inn på det formelle kan man oppnå den samme beskyttelsen med en privat kontrakt som tar utgangspunkt i ekteskapslovgivning. Bittelitt mer styr, men ikke mye, dersom man ikke samtidig ønsker å fravike generelle lover i ekteskapslovgivninga. Noen vil helt sikker spørre hvorfor man ønsker et eget opplegg når man søker samme type beskyttelse som man får i et ekteskap, men for meg handler det litt om det symbolske, at man ikke viderefører en utdatert institusjon.

Personlig ser jeg ikke på et ekteksap eller samboerforhold som en enhet. Man er fortsatt to ulike individer, men som respekterer hverandre og ønsker å leve sammen basert på likhetene og på tross av ulikhetene.

Anonymous poster hash: 04152...5b5

Nesten. Er dere ikke gift får gjenlevende ektefelle aldri sitte i uskiftet bo bl.a.

Jeg er ikke enig i at ekteskap er utdatert. Jeg synes flere burde gifte seg. Det er greit å si at folk må gjøre avtaler, men det blir ikke alltid gjort før det er for sent.

Ekteskapet er jo bare avtalen egentlig. Den er lik for alle i Norge. Det tradisjonelle som er knyttet til religion og kultur kan gjerne være utdatert, men det gjør vi på den måten vi ønsker uansett.

Anonymous poster hash: 60640...c41

[AnonymBruker]

Hadde jeg fridd og partner svart nei hadde jeg nok ansett forholdet for over. Hvis det hadde utviklet seg til en seriøs prat om forpliktelser og hvordan man viser hverandre at man er det, så hadde jeg kanskje vurdert å bli. Men en som sier nei til å love og tilbringe livet med meg er en person med kortsiktighet som premiss for forholdet. For meg er det viktig å føle meg trygg på at partner ikke kan dra på dagen, og det trenger jeg bevis for. Det mest åpenbare beviset er juridiske dokumenter. Jeg hadde selvfølgelig ikke fridd hvis jeg visste at partneren var mot giftermål av prinsipp.

Anonymous poster hash: 2b687...42a

[Cata]

Rent personlig så er jeg enig med deg, så jeg ville ikke reagert på det. Jeg ville tolket det som manglende interesse for ekteskapet og kirken som institusjoner, og ikke som manglende interesse for meg eller forholdet. Derimot ville jeg fått litt småpanikk dersom jeg hadde hatt en partner og han hadde fridd. Kunne imidlertid latt meg trekke med til byfogden eller til et ambassadebryllup utenlands hvis det var veldig viktig for ham, men aldri i verden om jeg ville satt mine ben i "mitt eget kirkebryllup".

Jeg innser jo at det er en del gode praktiske grunner til å gifte seg, men har som sagt aldri følt noe ønske om det selv.

[regine]

Hvis man allikevel ønsker å tilbringe livet sammen ig vil ha det juridiske på plass, så skjønner jeg ikke at man er motstander av å gifte seg. Man får ikke like bra avtaler uten å gifte seg, rent bortsett fra at det er mer styr å lage. Det virker også som mange tror at "å gifte seg" = kirkebryllupp og stor feiring. Dette er jo bare tull! Man blir like gift v å stikke på rådhuset i lunsjpausen, m kontorpersonalet som vitner. Selskap, hvit kjole og alt annet velger man helt selv! Det er ikke det som er "å gifte seg".

Jeg ville ikke vært i et forhold m noen som ikke ville gifte seg av sk "prinsipielle" årsaker.

Og det er tragisk at man i dagens Norge ikke har avviklet kirkens vigselsrettigheter, da det er en juridisk avtale mlm to stk og ikke har noe m religion å gjøre.

[Gjest winston]

Det er jo bare å sørge for at det ikke kommer noe frieri, ved å fortelle at man ikke ønsker å gifte seg. Har funket for meg:)

[Gjest Naria]

For meg er det viktig å gifte meg. Dette var derfor noe jeg tok opp på et tidlig tidspunkt med samboeren min. Dersom det var uaktuelt for han å gifte seg hadde vi rett og slett ikke vært kompatible.

Jeg hadde ikke inngått et seriøst forhold med en som ikke delte mitt syn på de store tingene, og derfor ville jeg heller ikke fridd før slike ønsker var avklart. Skulle situasjonen oppstå at jeg hadde fridd og fått nei, ville jeg ansett forholdet som over. Jeg klarer ikke se hvordan vi kunne gått videre etter slikt.

Vil bare presisere at jeg ikke ønsker å gifte meg fordi jeg vil være prinsesse for en dag, eller for bryllupets del. Når jeg gifter meg blir det borgerlig, med kun de aller nærmeste til stede.