Gjest Gjest_TS Skrevet 28. september 2013 #1 Skrevet 28. september 2013 Hei! Det har seg slik at jeg er i et samboerskap. Rett og slett pga økonomi. Vi er begge studenter og flyttet sammen etter ett år i forhold pga det ble billigere for oss. Jeg har en historie av å ha forhold som varer i ca 1år, så går jeg lei og det blir slutt. Kjenner at jeg er her igjen. Har ikke noe lyst til å ha sex med han. Jeg liker han og trives med han som person, ikke sjalusi og ikke krangling. Likevel så ser jeg ikke for meg at jeg orker å være i dette forholdet resten av livet mitt. Har lyst til å ha sex med andre, så er ikke noe med MIN sexlyst, er bare kjæresten jeg ikke vil ha sex med. Har ikke vært utro selvfølgelig. Siden dette har skjedd så mange ganger før så lurer jeg jo på om det er meg det er noe galt med? Hvorfor varer alt i 1-2år også stikker jeg? Skal sies at jeg er deprimert, ganske godt nede i depresjonen også. Er økonomien som holder meg tilbake og jeg har ikke noe lyst til å bo alene i leiligheten. Blir så fort ensom. Hva skal til før man innser at nå er det nok? Når det ikke er noe dramatikk som utroskap, sjalusi, mye krangling eller noe sånt. Bare følelser som er der, men ikke like sterke som før. Gjør det heller ikke enklere når det er en fyr som for noen dager siden åpner seg om interessen sin til meg og gir meg ekstremt mye oppmerksomhet. Er det ikke nå, nå som jeg er ung, at jeg skal leve livet mitt? Flørte og gjøre det som passer meg?
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2013 #2 Skrevet 28. september 2013 Du er kanskje for ung til å binde deg i et fast forhold foreløpig? Det er viktig at du er åpen om dette til de nye mennene du evt havner i relasjon med også. Kunne du ha delt hybel med en kvinnelig venn i steden?
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2013 #3 Skrevet 28. september 2013 Når det ikke lenger er et vi/oss der.
Gjest Gjest_TS Skrevet 28. september 2013 #4 Skrevet 28. september 2013 Du er kanskje for ung til å binde deg i et fast forhold foreløpig? Det er viktig at du er åpen om dette til de nye mennene du evt havner i relasjon med også. Kunne du ha delt hybel med en kvinnelig venn i steden? Jeg er 23år. Vet ikke hvor vanlig det er å være for ung for forhold da. Tror likevel du har rett i det. Har alltid vært åpen om at jeg har en tendens til å gå lei, men ikke kan vite om jeg faktisk gjør det "denne gangen". Så kjæresten har visst det, men tror han faktisk tror vi skal være "sammen for alltid". Det er skremmende. Nei, ikke før til sommeren, må bo her jeg bor frem til da. Kjæresten må ikke det, bare bedre for meg økonomisk om han gjør det... Høres utrolig fælt ut, men det er jo sant.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2013 #5 Skrevet 28. september 2013 Jeg har ingen erfaring med depresjoner, men har forstått fra ting jeg har lest at enkelte "mister de varme følelsene" for kjæresten når depresjonen råder. Vet ikke om du har det slik at du ikke bryr deg like mye om dine nærmeste når depresjonen tar grep, eller om det heller påvirker livet ditt på andre områder. Hvis det dere ellers har sammen er så bra, så kan du vel vente til du kommer opp av dumpa og er deg selv igjen og kjenne etter DA om følelsene er ok? Så er det også slik at man ikke føler en stormende forelskelse eller et brennende begjær etter samboeren sin hele tiden. Slikt går i bølger uavhengig av om man sliter med depresjon.
AnonymBruker Skrevet 28. september 2013 #6 Skrevet 28. september 2013 Slik jeg leser det er det to forskjellige ting her: 1) Du går lei for fort, kanskje på grunn av depresjon. Om det er dårlige forhold som har skapt depresjon eller depresjon som har skapt dårlige forhold er det lurt å finne ut av, kanskje ta kontakt med en psykolog for å hjelpe deg selv med å jobbe med tankene? 2) Dere flyttet sammen av feil grunner, det blir jo ikke bra når det er økonomi som er hovedargumentet for å bo sammen. Om man vil bo rimeligere så er det fullt mulig å bo i kollektiv eller leie en leilighet sammen med noen. Anonymous poster hash: c3801...038
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2013 #7 Skrevet 28. september 2013 1)Jeg er 23år. Vet ikke hvor vanlig det er å være for ung for forhold da. Tror likevel du har rett i det. Har alltid vært åpen om at jeg har en tendens til å gå lei, men ikke kan vite om jeg faktisk gjør det "denne gangen". Så kjæresten har visst det, men tror han faktisk tror vi skal være "sammen for alltid". Det er skremmende. 2)Nei, ikke før til sommeren, må bo her jeg bor frem til da. Kjæresten må ikke det, bare bedre for meg økonomisk om han gjør det... Høres utrolig fælt ut, men det er jo sant. 1)Det å føle seg for ung til fast, langvarig forhold er individuelt. Ut fra det som du fortalte i hovedinnlegget, forsto jeg det som at du ønsker og har behhov for å være fri. Det er bra at du har valgt å være åpen om dette at forholdene ikke har brukt å vare. Det er synd dersom han allikevel tror at dere skal være sammen for alltid, dersom du velger å avslutte forholdet. Noen andre her nevnte at depresjonen kan ha innvirkning på hva du føler for han, så kanskje du skulle gitt forholdet litt tid, og evt se hvordan det er når depresjonen er over. Blir du deprimert på høsten hvert år f.eks? Kan det være en vinterdepresjon? 2) Det er i hvertfall lurt om du er åpen om hva du føler til kjæresten din. Får du behandling for depresjonen (samtaler eller medisin)?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå