Faren min sier jeg gir han hjerteinfarkt

[AnonymBruker]

Kjære brukere her inne, håper noen av dere kan gi meg noen beroligende ord, for akkurat nå er jeg så trist og lei og tappet av energi.

Min far og familie er fra utenlandsk bakgrunn, de har sine forferdelig strenge regler på alt mulig, ja ALT. Alt jeg gjør er i deres øyne galt, jeg er en synder og jeg er vestlig og slik skal jeg ikke være, for da skuffer jeg de og Gud og hele den jævla kulturen.

For noen dager siden var jeg dritt lei alt dette, og sa klart og tydelig til familien min at jeg skal flytte for meg selv, og starte livet på nytt, for jeg føler virkelig ikke at jeg lever, jeg føler meg fengslet og at vi aldri kommer til å bli slik de vil at jeg skal bli. Da sa pappa :" du kan gjerne flytte for deg selv, men da skal jeg få hjerteinfarkt og dø og moren din kommer til å være trist og ulykkelig for resten av livet " jeg brast i gråt og løp til rommet mitt ( jeg er 23 år gammel og bor i et rosa rom) jeg vil ikke at det skal skje noe med familien min pga meg, tenk om pappa virkelig får hjerteinfarkt, tenk om mamma lever ulykkelig? Hva skal jeg gjøre da?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg føler meg bare så ulykkelig. Jeg kan ikke være meg selv i det huset, jeg orker ikke mer...

Anonymous poster hash: 5cbd2...32e

[Nepenthe]

Dersom din far får hjerteinfarkt, er det IKKE din feil. Det må du være klar over.

Prøv å ta en prat med dine foreldre, sett dere ned og hold en saklig diskusjon. Forklar at du er voksen, at du trenger å bo for deg selv og ikke være avhengig av andre lenger. Du må få leve ditt liv uten å være ansvarlig for dine foreldres lykke.

Det din far sa var virkelig ikke snilt mot deg, det var nok ment som en trussel for å skremme deg til å bli boende.

Så ta en prat med dem, men husk å være saklig og rolig, da får du frem poengene dine best.

Lykke til

[Gjest Gjest]

La ham få hjerteinfark.

[skyflakes]

Han får ikke hjerteinfarkt av at du flytter. Skjer det han noe, så har det overhodet ikke noe med deg å gjøre. Sett deg ned og snakk med dem, og får du ikke noe ut av det, så flytt. Det er deg og din helse det går utover ved at du føler det sånn, og jeg vet det er vanskelig når foreldrene ikke skjønner det. Men du må tenke på deg selv, og at du også skal bli selvstendig en dag

[Missy1]

Hvis faren din får hjerteinfarkt er det så absolutt ikke din feil nei. Du er voksen og bestemmer over deg selv, vil du flytte så skal du få flytte

Faren min fikk hjerteinfarkt for noen år siden, da sa mamma at det var min feil fordi jeg hadde gått fra kjæresten min (som pappa hadde blitt god venn med). Hu brukte dette "mot meg" kjempe lenge og det var utrolig vondt. Men jeg vet jo at hans hjerteinfarkt ikke skyldtes meg

[Sugerøret]

Elendig måte å oppdra barn på. Gi dem skyldfølelse for ikke følge foreldrenes religion,kultur osv på.

Gå dine egne veier,er din religion /kultur noe du ikke vil stå inne for,så velg noe annet

Din far driver med følelsesmessig utpressing. Ikke pent

[#Sunrise]

Be han slutte og spise usunt så går det nok bra;) ikke noe lavkarbo! så overlever han nok:D

[Gjest Carmen.]

Elendig måte å oppdra barn på. Gi dem skyldfølelse for ikke følge foreldrenes religion,kultur osv på.

Gå dine egne veier,er din religion /kultur noe du ikke vil stå inne for,så velg noe annet

Din far driver med følelsesmessig utpressing. Ikke pent

Signerer denne!

[Kasumi]

Kjære brukere her inne, håper noen av dere kan gi meg noen beroligende ord, for akkurat nå er jeg så trist og lei og tappet av energi.

Min far og familie er fra utenlandsk bakgrunn, de har sine forferdelig strenge regler på alt mulig, ja ALT. Alt jeg gjør er i deres øyne galt, jeg er en synder og jeg er vestlig og slik skal jeg ikke være, for da skuffer jeg de og Gud og hele den jævla kulturen.

For noen dager siden var jeg dritt lei alt dette, og sa klart og tydelig til familien min at jeg skal flytte for meg selv, og starte livet på nytt, for jeg føler virkelig ikke at jeg lever, jeg føler meg fengslet og at vi aldri kommer til å bli slik de vil at jeg skal bli. Da sa pappa :" du kan gjerne flytte for deg selv, men da skal jeg få hjerteinfarkt og dø og moren din kommer til å være trist og ulykkelig for resten av livet " jeg brast i gråt og løp til rommet mitt ( jeg er 23 år gammel og bor i et rosa rom) jeg vil ikke at det skal skje noe med familien min pga meg, tenk om pappa virkelig får hjerteinfarkt, tenk om mamma lever ulykkelig? Hva skal jeg gjøre da?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg føler meg bare så ulykkelig. Jeg kan ikke være meg selv i det huset, jeg orker ikke mer...

Hei TS.

Jeg vet ikke om du har sett meg her inne før, men jeg kan bare si med en gang at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din.

Foreldrene mine, spesielt pappa, var helt RÅ på å manipulere oss ungene, og det klarte han også i hele 19 år med meg. Han sa det samme som faren din gjør, at jeg vil være grunnen til at han får hjerteinfarkt og dør, og mamma, ville bli trist og ulykkelig og bli syk pga meg.

Første gangen jeg snakket med dem om flytting, endte det i at jeg løp på rommet og gråt og gråt, jeg kunne ikke tro at mine EGNE foreldre ikke ville støtte meg i et så stort valg, de lot meg ikke snakke eller si noe i det hele tatt! Bare kom med masse pisspreik om dem selv, dem selv, og kun dem selv. Hvor mye de hadde jobbet for at familien skulle klare seg, hvordan det var å være flyktninger og jobbe 24/7, hvordan oss barna har gjort livet dems til et helvete osv.

Vi fikk også all skylden for ALT, vi var grunnen til alt det vonde som skjer i livene deres, om de skulle skille lag en dag, ja, da var det VÅR skyld. "Det er DIN skyld!" var noe jeg hadde fått servert hele livet.

Vet du hva, TS? En dag fikk jeg nok. NOK VAR NOK. Jeg tok meg ikke engang tiden til å fortelle dem om at jeg skulle flytte denne gangen, en gang for alle. Jeg dro på visninger i skjul, fikk hjelp av andre mennesker og for faen jeg flyttet! Jeg var fri. Jeg har ikke sett familien min på en måned nå, og har aldri hatt det bedre. Ikke har jeg planer om å dra tilbake til dem heller, de får virkelig kjenne på den dårlige samvittigheten etter å ha psykisk mishandlet meg i år etter år.

Jeg har fått titalls meldinger om hvor lei seg de er, hvor mye de angrer, jeg prøvde å tilgi dem en gang men merket med en gang at de prøvde å manipulere meg igjen. "Greit nå, vi forstår deg, men det er sannelig respektløst av deg å ikke ville ha kontakt med oss... Mamma har blitt kjempetynn og sover ingenting på grunn av deg..."

Beklager for litt avsporing, men jeg vil bare fortelle deg at jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Og eneste måte du kan komme ut av det - er å ta et grep i livet ditt - NÅ.

Mulig du kommer til å bli steinhard og iskald mot familien din, men det er det resultatet du er dømt til å få ene og alene pga hvordan de har behandlet deg. Husk at du er den viktigste personen i ditt liv. Og klarer du dette, da klarer du alt. Ingen kan stoppe deg.

Lykke til.