Besteforeldre og barnebarn!

[Letti]

Hun forventer jo ingenting....hun skulle ønske!!

Her er det faktisk farmor som "trenger" seg inn i livet til gutten når det passer henne, men ikke ellers. Her må mor få lov og si ifra!!

Hva far gjør eller ikke gjør var i utgangspunktet ikke noe tema her!! Far har selv valgt og ikke ha kontakt og det har sikkert gutten akseptert eller lært seg og leve med. Her er det nok far som taper mest.

Gutten har ingen kontakt med sin far, og jeg ville også ha nektet farmor og komme hvis hun kun kom når det passet henne.

I et familie forhold må man både gi og ta eller så får man holde seg unna!

Mor her forventer ingenting, hun ØNSKER!!

Det er så mye skrevet om plikt og aksept og forventninger,

men her er det faktisk en liten gutt inne i bildet som selvfølgelig blir glad for gavene fra farmor, men ikke kom og si at han ikke blir skuffet når farmor står i døra tre ganger i året og overlevere ting for så og forsvinne igjen. Da teller ikke gavene så mye når det kommer til stykket!!

Denne gutten vil til slutt tro at det er han som gjør noe galt og det har faktisk mor full rett til og prøve og unngå!

Min svigermor kan ikke engang skrive navnet til min eldste sønn, enda han har et navn som har toppet listene i flere år på rad, så det er ikke er vanskelig navn.

Og hvorfor skal vi bare sitte stilletiende og la disse menneskene komme og gå som de vil for sin egen del og sin egne samvittighet??

For at andre mennesker ikke skal snakke stygt om dem og dems forhold til sine barnebarn som dem til syvende og sist ikke bryr seg om.

Hadde min mor oppført seg sånn, så hadde jeg ment det samme da! Hun hadde fått klar beskjed om at enten så er hun mere tilstede og holder det hun sier og hvis interessen ikke er der, så trenger man ikke late som.

[Gjest Madam Felle]

Goliat :kysse:

[Letti]

Goliat :kysse:

:oops:

Blir bare så innmari provosert noen ganger, men det var vel det denne gjest prøver på! Det må være den samme gjesten som sprer surt rundt seg flere steder.

Hun burde jo kanskje logget seg inn, men det tør hun vel ikke!!!

[Gjest skal snart melde meg inn.]

synes at du fekk mass dr***.!

Og det fortjener du ikke, alle kan vel komme med eit hjertesukk iblant.

Synes at det er positiv at du vil at han skal bli kjent med hun, finnes mange mødre som holde barnene sine vekk fra besteforeldre etter samlivs brudd....

vil gi deg en klem

OG HUSK AT DET ER HUN SOM GÅR GLIPP AV Å BLI KJENT MED EN FANTASTISK 11 ÅRING...DET ER HUN SOM TAPER PÅ DET..

[Gjest Madam Felle]

Takk skal du ha. Det varmer :kysse:

[Gjest Madam Felle]

Nå har farmoren vært her, og sitter fortsatt og beklager seg for at hun bør jo komme ut her oftere. Hun bør jo ringe, det er ingen unnskyldning osv osv.

Min sønn fikk 600 kr i bursdagsgave, men så fikk hun vite at han sparer til stereoannlegg, og da skulle hun legge til 500 kr til. Atter en gang prøver hun å kjøpe seg fri fra sin dårlige samvittighet, men men det er hun som taper på det i lengden. Men det er bare så synd at gutten taper på det nå.

Han fortalte til og med at han kunne ta bussen til byen for å treffe henne, men tror dere hun avtalte noe? Nope, bare begynte å snakke om noe helt annet. :evil: Ble skikkelig irritert da, så jeg tok henne og sa at hun fikk alt svare han på det han spurte om, og ikke bare føyse det unna. "eh jo eh jo det kunne han jo alt gjøre". jaja sånn kan det gå, for neste gang han hører fra henne blir til jul, for da må jo han få julepresang. For det er jo tross alt mye viktigere enn å bruke tid sammen med han.

Er totalt oppgitt, og veldig skuffet og såret på min sønn sine vegne, men heldigvis har han besteforeldre på min side som stiller opp.

[Letti]

Neste gang hun ringer eller stikker innom så får du si at det ikke passer nå fordi din sønn skal på tur med besteforeldrene sine.

Kanskje hun da skjønner at dere ikke lenger setter av tid til henne når det passer henne!

Men prøv og forklar dette til din sønn på forhånd, sett dere ned og snakk sammen.

Jeg har gjort det med gutta mine (7 og 9)og de vet hvorfor ting er som de er og hvorfor jeg står på mitt i forhold til farmor!! Har jeg sagt en ting så mener jeg det! :enig_animasjon:

[Gjest Madam Felle]

Får gjøre det Goliat, så kan hun heller sende pakken i posten om hun absolutt må gi han noe.

Jaja, kanskje jeg en gang får igjen for at jeg prøver, men akkurat nå føles det grusomt. For det er min sønn som blir lidende hele veien. Han ahr en far som gir blanke effen i han og en farmor som betaler seg ut av dårlig samvittighet.

Men må si jeg begynt eå flire i dag, for farmoren må alltid snakke om faren ol, og plutselig kommer det fra gutten "hvem er G*****?" Det er faren sitt navn. De er nå god også de barna. Vi skal nok komme oss igjennom dette også, men jeg vet at min sønn sliter med dette, og har en dårlig selvtillit på grunn av alt på den siden. Han forstår ikke hvorfor de ikke bryr seg mer, og hvorfor de ikke vil være mer sammen med han. :cry:

Jeg forteller han hver eneste dag hvor glad jeg er i han, men har en følelse av at det ikke er det samme akkurat nå. Han savner at faren gjør det samme. Men men håper alt ordner seg til slutt.

[Gjest Xavia]

Vi skal nok komme oss igjennom dette også, men jeg vet at min sønn sliter med dette, og har en dårlig selvtillit på grunn av alt på den siden. Han forstår ikke hvorfor de ikke bryr seg mer, og hvorfor de ikke vil være mer sammen med han.  :cry:  

Jeg forteller han hver eneste dag hvor glad jeg er i han, men har en følelse av at det ikke er det samme akkurat nå. Han savner at faren gjør det samme. Men men håper alt ordner seg til slutt.

Så utrolig leit Madam Felle. Det er nok en helt normal reaksjon din sønn har, klart han savner en faren sin! Og i visse perioder av livet trer dette mere frem enn i andre.

Det er godt han har en mamma som deg! Og jeg er helt sikker på at det betyr mye for gutten din at det er nettopp du, som hver dag, sier at du er glad i ham!

[Gjest Anonymous]

Er de andre barnebarna hennes jenter?

Min sambos mor hadde en tendens til å være veldig glad i barnebarna som var jenter, men guttene var mest masete for henne. Dette var før vi fikk unger selv, og hun er nå død, så vi har ikke merket dette selv. Men jeg så forskjellsbehandling mellom gutter og jenter.

[Gjest Madam Felle]

Hun ahr tre jenter og to gutter, og tilbringer like mye tid med fetteren som hun gjør med søsteren og kusinen. Men altså ikke med min sønn, for han er liksom ikke viktig nok.

[Naken]

Man har jo ingen plikter overfor voksne barn, da! Og når barna dine har fått barn selv er de forhåpentligvis voksne!

Plikter? Nei, man er ikke tvunget ved lov å til å ta noe annsvar. Det betyr likevell ikke at man ikke kan forvente/ønske det! Og at man ikke har rett til å føle at den som overser deg/ barnet ditt, svikter.

Hva slags mennesker er det som ser på sine egne barn/ barnebarn, som en hvilken som helst voksen person, i det øyeblikket de fyller 18 år?

"Sånn ja,- nå er du voksen,- da er jeg ferdig med deg!" Sånn er det bare ikke!! (Burde det i alle fall ikke være)! Betyr ikke familiebåndene noen ting?!?!

Jeg har selv en datter med besteforeldre som stiller svært lite opp for henne, så jeg vet hvordan det føles.

At de ikke har noen plikt til å stille opp,- gjør dem ikke mindre råtne!

Synes det står resspekt av deg "Madamme Felle", som jobber for at din sønn skal få bedre kontakt med farmoren sin.

[Gjest Madam Felle]

Jeg har vel egentlig funnet ut at hun bryr seg ikke om gutten, og det er mange momenter som tilsier det.

1= Hun ringer 3 ganger i året

2= Hun kommer ut 3 ganger i året for å levere pakker

3= Hun snakker om faren og onkelen til gutten hele tiden når hun er tilstede. ( gutten blir såret av å høre om sin far, for han har som sagt ikke hatt noen kontakt med han på 4 år. Onkelen har han sett 2 ganger i sitt liv)

4= Hun lover gutten ting og tang, men klarer aldri å holde det. ( dette gjelder tid sammen meg gutten, for pengegaver og andre gaver er hun påpasselig med blir overholdt)

Hun er rett og slett egosentrisk, som tenker mer på seg og sitt enn på gutten. Jeg har forklart for henne at gutten blir såret når hun snakker om faren hans, men hun overhører dette, eller så gir hun rett og slett blanke effen. Så det er liksom ikke bare småting, men ganske store ting som gjør at jeg vurderer å kutte henne ut av livet hans.

Men jeg sitter jo igjen og lurer på hva som er best for han i lengden. Det er ikke noen lett avgjørelse å ta, men samtidig er det meg som må forholde meg til han når han gråter seg i seng for ingen på den siden bryr seg om han. :cry: Derfor må jeg ta meg en skikkelig tur inn i tankeboksen, for som en del av dere sier så har ikke besteforeldre rettigheter, og da kan jeg egentlig gjøre som jeg vil. Rett og slett gjøre det som er best for gutten.

[blåveis]

Plikter? Nei, man er ikke tvunget ved lov å til å ta noe annsvar. Det betyr likevell ikke at man ikke kan forvente/ønske det! Og at man ikke har rett til å føle at den som overser deg/ barnet ditt, svikter.

Man kan ønske alt man vil, men jeg synes faktisk ikke man kan forvente. Det å påstå at noen "svikter" når de ikke har noen plikt eller har gitt noen løfter el, synes jeg også er feil.

Selv har jeg et sett besteforeldre som jeg aldri har hatt mye kontakt med. Det er deres valg. Jeg føler naturligvis helt andre følelser for dem enn for mine andre besteforeldre.. men å påstå at de har sviktet.. det synes jeg blir helt feil!

[Scorpina]

.....Hun er rett og slett egosentrisk, som tenker mer på seg og sitt enn på gutten. .....

Gutten din selv da - siden har tross alt er 11 år og skjønner nok en del - reagerer ikke HAN på at farmor glimrer med sin tilstedeværelse i hans liv?!

[LilleBille]

Jeg synes synd på besteforeldre som ikke ser gleden ved å ha god kontakt med barnebarna.

Det er klart det blir vanskelig med kontakt når foreldrene ikke holder sammen - men så lenge du viser at du gjerne vil at hun skal kontakt er det desverre ikke noe mer du kan gjøre.

Det er jo hennes tap .. i tillegg til guttens.. - og barn merker jo fort at noen ikke er interessert i dem .. så noe "påtvunget" samvær er ikke heldig.

Mine barn har liten kontakt med besteforeldrene på farssiden .. de har aldri vært interessert .. aldri selv tatt kontakt med våre. De har selv valgt å gjøre veldig forskjell på barnebarna ... noen er blir invitert .. og tas med på alt.. mens andre egentlig bare er luft. Etter en stund ville ikke barna bli med på besøk annet enn når de ble tvunget - for som de selv sa .. de er ikke interessert i å snakke med oss.

Kontakten med de andre besteforeldrene har vært helt anderledes.. barna har alltid kjent at de har vært ønsket på besøk - har kunnet komme når som helst, de har alltid hatt tid og ønske om å være sammen med dem. De har reist på ferie sammen - og selv som relativt store .. og med gamle besteforeldre .. ønsker barna fortsatt denne kontakten.

[Gjest Madam Felle]

Han er kjempe lei seg for at hun ikke bryr seg mer enn det hun gjør.

[Gjest Anonymous]

Herregud!!!!!!!!!Dama er dagmamma for tre barn. Kansje hu mangler det lille overskuddet. Kansje de andre i fam.har mindre å gjøre? kansje han kan få bedre kontakt der.

Du skriver ikke hvor mye du og dine slenger innom?

Kansje dere også er der lite og det er derfor hun holder litt avstand?

tenkte på det da du skrev at med dattera har hun kontakt.

Så er det da at folk er lite flinke til å si fra om det er noe som plager en. Slik kan det bli konflikter av til slutt.

Du kan jo si ifra at du liker lite forskjellsbeh. av barn!

Noen må jo ta hull på dette.

[Gjest Madam Felle]

Søsteren til min sønn er IKKE min datter, men faren og stemoren sitt barn. Så er det avklart.

Dama er dagmamma for sine egne barnebarn ja, og stiller opp for alle de andre barnebarna så mye hun kan. Hun koser seg sammen med de. Tar de med på fløyen, på skøyter, på museum, pepperkakebyen ol. Har selv møtt henne flere ganger på slike steder, og tro meg da blir hun flau gitt.

Jeg har aldri noensinne forlangt at hun skal passe min sønn. Men ta en telefon i ny og ne for å høre hvordan det går med han er vel ikke for mye forlangt?

Mine foreldre har mine barn 1 helg i mnd, og snakker ofte med de på telefonen. Ingen på hans side tar kontakt med han, og jeg orker ikke å prøve lengre. Det er grenser for hvor mye en skal orke.

Jeg har også sagt til henne at hun driver med forskjellsbehandling, og hun hadde aldri fått gjort det mot noen av mine barna. Det vil si hadde hun vært farmor til to av mine barn så måtte hun pent ha behandlet de likt. Men nå er hun ikke det, og min sønn blir på en måte "et utskudd" i den familien.

Jeg skulle ønske hun kunne ta en telefon bare for å høre hvordan det går med han, men den gang ei. Hun ringer bare når hun skal levere gaver.

[Kittykat]

Forstår deg veldig godt. Vi har 3 barn, men ingen av mine foreldre ringer aldri og spør hvordan det går med dem. Eller oss forsåvidt. Jeg flyttet ut for 5 år siden og de har aldri plukket opp telefonen bare for å prate om løst og fast.

De ringer bare når det er noe annet, som f eks å gi beskjed om at de tar med en ekstra kaffekanne til et besøk o.l.

De har aldri kommet ut til oss for besøk. De kommer bare når de absolutt må, som når det er bursdag. Men ikke utenom det. Så de kommer 2-3 ganger i året til oss og de bor 15-20 minutters kjøretur unna. Men de kan dra å besøke alle mine andre søsken helt uten videre....... :-(

Mens vi, vi ringer og kommer ut til de ofte.

De to eldste barna våre vil nesten ikke være med mormoren sin fordi de kjenner henne ikke.......

Ikke vil hun passe de to eldste heller. Iallefall ikke sammen. Det kan jeg forstå, fordi det blir en del jobbing.

Men hun virker mest interessert i vår 3 mnd gamle sønn enn våre to eldre barn..... Fortsetter de sånn, så vet jeg ikke hva jeg gjør. Ungene vil jo lure på hvorfor de ikke har så mye kontakt med oss om noen år kanskje....Ikke vet jeg. Jeg har ikke gjort noe som skal tilsi dette iallefall.

Barna våre har mye mer kontakt med bestemoren sin. Hun passer de ofte, tar de med på hytteturer, overnattingsbesøk m.m. De vil heller mye mer dra til henne enn til mormor......

Kanskje du kan sitte deg ned og snakke med henne? Sier jeg som har samme problem.

Jeg hadde fortalt henne hvordan gutten føler det angående dette. Kanskje det går opp et lys for henne da. Verdt et forsøk.