Besteforeldre og barnebarn!

[Gjest Madam Felle]

Jeg beklager på dine vegne Kittykat, at du har slike foreldre.

Jeg har snakket med henne om det, men det går som sagt inn det ene øret og ut det andre. Hun kjøper seg fri fra samværet i stedet. I dag ringte hun gutten på bursdagene, og fortalte at han skulle få litt ekstra penger for hun hadde vært ute og spist med 3 av barnebarna i går.

Jeg gidder ikke mer,f or det er ikke mange hjerneceller som kan fungere i det lille hodet henne.

[Gjest Anonymous]

Bak en svigermor er det alltid en svigerdatter!

Noen av dere kommer jamen det til å bli en sutrete svigermor. En som må kritisere i tide og utide.

[Gjest Madam Felle]

Bak en svigermor er det alltid en svigerdatter!

Noen av dere kommer jamen det til å bli en sutrete svigermor. En som må kritisere i tide og utide.

Denne forsto jeg ikke noe av. Kan du forklare hva du mener med det?

For er det meg du kritiserer så må jeg si at hun har aldri vært min svigermor, og kommer heller aldri til å bli det.

[:-) anna]

Jeg har vel egentlig funnet ut at hun bryr seg ikke om gutten, og det er mange momenter som tilsier det.

1= Hun ringer 3 ganger i året

2= Hun kommer ut 3 ganger i året for å levere pakker

3= Hun snakker om faren og onkelen til gutten hele tiden når hun er tilstede. ( gutten blir såret av å høre om sin far, for han har som sagt ikke hatt noen kontakt med han på 4 år. Onkelen har han sett 2 ganger i sitt liv)

4= Hun lover gutten ting og tang, men klarer aldri å holde det. ( dette gjelder tid sammen meg gutten, for pengegaver og andre gaver er hun påpasselig med blir overholdt)

Hun er rett og slett egosentrisk, som tenker mer på seg og sitt enn på gutten. Jeg har forklart for henne at gutten blir såret når hun snakker om faren hans, men hun overhører dette, eller så gir hun rett og slett blanke effen. Så det er liksom ikke bare småting, men ganske store ting som gjør at jeg vurderer å kutte henne ut av livet hans.  

Men jeg sitter jo igjen og lurer på hva som er best for han i lengden. Det er ikke noen lett avgjørelse å ta, men samtidig er det meg som må forholde meg til han når han gråter seg i seng for ingen på den siden bryr seg om han.  :cry:  Derfor må jeg ta meg en skikkelig tur inn i tankeboksen, for som en del av dere sier så har ikke besteforeldre rettigheter, og da kan jeg egentlig gjøre som jeg vil. Rett og slett gjøre det som er best for gutten.

Vet du jeg tror faktisk ikke dette stemmer jeg.

Jeg tror faktisk at hun er oppriktig glad i gutten og ønsker å gjøre de tingene hun sier. Men at hun synes det er vanskelig å vite hvordan hun skal håndtere situasjonen fordi du og faren ikke er sammen lengre.

Og det blir ikke enklere ettersom gutten blir eldre og eldre og er i ferd med å utvikle seg til et barnebarn hun ikke kjenner.

Antagelig skammer hun seg nok også over at faren har oppført seg så dårlig overfor sin sønn som han har.

Jeg tror rett og slett at hun oppfører seg som hun gjør fordi hun ikke vet hvordan hun skal håndtere situasjonen. Hun prøver jo og har intensjonene, men hun greier det ikke slik hun ønsker. Og dermed ender hun opp med å gjøre som de fleste av oss gjør når man føler seg utrygg... nemlig å ha enormt dårlig samvittighet fordi man ikke vet hvordan man skal være den personen man gjerne vil være. At hun tilbringer mer tid sammen med de andre barnebarna handler nok heller om at det er noe hun føler hun mestrer. Og at hun har intensjoner om tid sammen med barnet ditt tyder på at hun gjerne ville ha hatt det samme forholdet til sønnen din. Det er nok en sorg for henne at hun ikke har det. Selv om det nok er mye selvforskyldt.

Hun høres menneskelig ut... og i dette tilfellet betyr det litt feig fordi hun ikke greier å være den bestemoren hun tydeligvis ønsker å være. Og skamfull over å ikke kjenne gutten slik hun vet hun burde.

Om du oppriktig ønsker at han skal ha et godt forhold til bestemoren sin foreslår jeg at du strekker ut en hånd. Gir henne en sjanse til til å være den bestemoren hun kan være. Men hun trenger nok litt drahjelp.

Hva med å foreslå at du og gutten kommer en tur til henne og at sønnen din kan treffe noen av fetrene og kusinene sine der.

Han vil jo uansett ha glede av å vite hvem familien på den siden er.

[Gjest Tex]

Er han ikke elleve år sa du...?

Hvis damen ellers er oppegående ville jeg vært litt mer aggressiv var jeg deg. PÅ kontakt altså. Spør om gutten vil ringe til farmor og høre om dhan/ dere kan komme på besøk. Dere bor jo ganske nærme. Oppsøk henne direkte, reis dit, ta med en kakeboks, åpne døren og vær litt pågående. Kanskje hun egentlig venter på litt innspill fra deg...?

Ellers syns jeg du fikk bra mye pepper her, jeg kjenner godt til følelsene dine rundt dette temaet.....

Min datters besteforeldre bor ti minutter herfra, men hun har ikke sett dem på årevis...... Jeg ville nemlig ikke gifte meg med faren hennes......

Farmorer er den rareste rasen som fins!

Min sønns farmor ringer absolutt aldri, til tross for at vi aldri har vært uvenner eller noe i den duren. Hun er bare sånn. Min sønn er snart syv og har sett henne fem ganger.....

Takk meg til mormorer, som er verdens beste!!!

[Gjest Madam Felle]

Hvor langt skal jeg egentlig strekke ut hånden?

Jeg har ringt henne flere ganger for å høre om vi skal ta oss en tur innom, men det passer aldri. Hun er mye på farten, og derfor nytter det ikke å bare troppe opp på døren. Det har vi også prøvd, men da har hun ikke vært hjemme.

Det er som sagt en grense for hvor mye jeg skal måtte gjøre, for at de to skal ha kontakt. Gutten blir jo lei seg når det aldri passer at vi titter innom. Så hvor mye skal en egentlig strekke seg?

For å si det rett ut, så er jeg kommet til det stadiet der jeg IKKE orker å være den som hele tiden må få ting til å fungere. Jeg holdt på i mange år med faren uten gode resultat, og gidder ikke slite meg ut for noe som kanskje bare blir enda mer irritasjonsmoment for min del.

Jeg har nå sagt til henne at jeg har gjort mitt, og nå orker jeg ikke mer. Så ønsker hun kontakt med gutten får hun ta kontakt selv. Gutten prøvde å ringe henne i går, men da var hun ikke hjemme, så vi får se når han ønsker å snakke med henne igjen.

[Gjest Anonymous]

Tror ikke hun vil pålegge bestemoren noe som helst jeg,men hvorfor får de andre barna mer glede av henne enn denne gutten?

Skjønner at hun reagerer jeg.

Det er jo forskjelsbehandling da.

Unga ser og hører alt rundt seg,de er ikke dumme. At moren vil at gutten skal ha samme utbytte av bestemoren sin som de andre barna har skjønner jeg meget godt.

Hun vil da bare at ting skal være rettferdig .