Besteforeldre og barnebarn!

[Gjest Madam Felle]

Må si jeg begynner å bli litt smålei av farmoren til sønnen min. Hun ringer tre ganger i året og stikker innom like ofte. Ringe gjør hun for å finne ut når vi er hjemme så hun kan få levert påskesnop, bursdagspresang og julepresang. Da sier det seg vel selv at hun kommer innom for å levere de tingene til han.

Når hun leverer påskesnopet er hun bare på døren, for så å løpe igjen, men de nadre gangen kan hun sitte en time eller to.

Gutten er 11 år, og kan fint snakke i telefon. Dette har jeg sagt til henne flere ganger, og ja da hun er helt enig og skammer seg over at hun ikke ringer oftere. Men så fortsetter hun i samme duren.

Jeg blir litt lei av at gutten bare skal ha kontakt med farmoren sin i forbindelse med presanger. Hun ahr dårlig samvittighet og kjøper derfor det han ønsker seg. Som regle bruker hun ca 500 kr på barnebarna, men han har fått opp i mot 1000 kr for det var jo det han ønsket seg.

Jeg har ikke lyst til at han skal læres opp til at det er helt ok å bare stikke innom når en skal avlevere presanger, for det er det andre som teller.

Det må sies at hun har kjempe god kontakt med alle de andre barnabarna, og er dagmamma for 3 av dem ( det er 4 barnebarn utenom min sønn). Søster til min sønn har hun også god kontakt med, låner henne titt som tett, og tar henne med på turer ol. Hun lovet min sønn en gang å ta han med på fløyen når det ble fint vær, veeeel det er nå over 4 år siden, og tro meg vi har hatt fint vær her siden da.

Jeg er møkka lei av hun ikke viser mer interesse for min sønn, for han kjenner henne ikke, og hun kjenner ikke han heller. Jeg har prøvd å si til henne at jeg kan kjøre han inn til henne sånn at det blir lettere for henne. Men hun sier aldri når det passer, for som sagt så ringer hun bare tre ganger i året.

Hva ville dere ha gjort i en sånn situasjon?

[Gjest Anonymous]

Det er ikke hennes barn eller ansvarsområde det er snakk om, så hun har ingen "plikt" til å gjøre noe som helst!

Selv har jeg vokst opp med god kontakt med det ene "settet" besteforeldre, mens jeg så det andre "settet" 1-2 ganger i året. Dette anser jeg ikke som et stort problem eller tap for meg!

[Gjest EvaL]

Det er ikke hennes barn eller ansvarsområde det er snakk om, så hun har ingen "plikt" til å gjøre noe som helst!

Nei, man har ingen rett til å kreve noe som helst fra besteforeldrene. Men her må det jo være en grunn til at hun er slik? Hun har jo kjempegod kontakt med de 3 andre barnebarna, så hvorfor er hun ikke mere interresert i den 4 rde?

Har hun et dårlig forhold til sin egen sønn? Bor de andre nærmere? Er de flinkere til å reise på besøk til henne en dere er? Er det noe spesielt med sønnen din som gjør at hun holder seg unna han? Er han det første barnebarnet hennes, og de 3 andre er en del år yngre enn han?

Ikke ta det ille opp, jeg bare forsøker å forstå hvorfor hun er så lite interessert i sitt ene barnebarn.

[Gjest Xavia]

Du kan vel ærlig talt ikke pålegge en besteforeldre å oppføre seg sånn eller sånn, selv om du skulle ønske at de oppførte seg annerledels.

At du vil lære sønnen din at det ikke er ok å bare komme på besøk når gaver skal avleveres, ja det må du nok lære ham selv. Det er ikke besteforeldres ansvar å oppdra barna. (Og det er jo ofte det besteforeldre synes er så deilig med barnebarn. De får kosen, du må ta oppdragelsen. Satt litt på spissen.)

Selv har mitt barn også besteforeldre som oppfører seg totalt ulikt. Mormor har hun masse kontakt med, mens feks morfar kommer innom når det passer ham. Jeg sier selvsagt at jeg skulle ønske han kom oftere, men jeg kan da ikke "pålegge" ham det.

Det jeg synes høres sprøtt ut i denne saken er at farmor driver forskjellsbehandling av barnebarna sine.

[Gjest Anonymous]

Det jeg synes høres sprøtt ut i denne saken er at farmor driver forskjellsbehandling av barnebarna sine.

Mine besteforeldre har også drevet forskjellsbehandling.. Det er nok noe som forekommer ganske ofte og noe det er vanskelig å gjøre noe med..

Når det gjelder gaver og oppmerksomhet kan man faktisk ikke "kreve" noe som helst!

At besteforeldre har mer kontakt med barnebarn vis foreldre de kommer godt over ens med er jo helt naturlig!

[la Flaca]

Kan man egentlig gjøre så mye med det da? Du sier jo at hun er fullstendig klar over at hun kanskje ikke er noen eksemplarisk farmor for gutten, men likevel har hun problemer med å forandre seg.

Hva med å ta med gutten på uanmeldt besøk - bare "slenge innom" hvis hun bor i overkommelig nærhet. Eller ringe henne, og si at "nå hadde det vært hyggelig for guttungen med et besøk hos/ av farmor, passer det for deg i kveld?" Det er vanskelig å lære en gammel hund å sitte vet du, men kanskje kan hun lære seg noen nye vaner, slik at den onde sirkelen brytes?

Skjønner forøvring at du er skuffet over henne. Men tar du ikke saken i egne hender tror jeg ingenting vil endre seg...

[Gjest Madam Felle]

Hun har veldig god kontakt med sønnen sin, så det er ikke der problemet ligger. Jeg er ikke sammen med barnefaren, og tror mye av det ligger i det.

Jeg forlanger ikke at hun skal komme på besøk, men jeg kan forvente at hun ikke bare kommer innom for å avlevere gave. Siden det er min jobb å oppdra barnet mitt, så er faktisk det beste å si til henne at hun ikke behøver å komme med gave heller, for den kommer hun bare med for å eltte sin egen dårlige samvittighet.

Min sønn er det andre barnebarnet.

Det første leveåret hadde hun ikke kontakt med gutten, for faren (til barnet) NEKTET henne å treffe han. Rett etter 1 års dagen til gutten kom hun på besøk for første gangen, for da hadde hennes kjære sønn sagt til henne at hun kunne få ha kontakt med gutten. Så var hun på besøk en liten periode, emn så gikkd et bare nedover.

Hun syter og klager på at hun har så dårlig samvittighet osv, og da sier jeg til henne at hun får slutte å syte siden hun ikke gjør noe med det.

Hun bor 10 min kjøretur fra oss, så det går ikke på avstanden. Men hun orker ikke og gidder ikke ta bussen ut hit. Derimot har hun ingen problemer med å ta bussen opp til de andre barnebarna hver eneste ukedag, go de bor omtrent like langt unna. Hun er også mer på besøk til det barnebarnet som bor sammen med faren 2t kjøretur unna. For der reiser hun ofte inn i helgene ol. Jo da jeg forstår at hun besøker da sin egen sønn også, men akkurat nå er jeg møkka lei.

Har egentlig lyst til ås i i fra til henne at hun kan stoppe presangen opp en viss plass, men på den andre siden forstår jeg at min sønn setter pris på gaven. Men hvilket barn gjør ikke det?

Egentlig burde jeg slutte å irritere meg over det, og bare la henne drive på som før, emn det er den sytingen hennes jeg blir gal av, og det har jeg sagt til henne. Hvorfor sitte og syte over at du har dårlig samvittighet, når du faktisk ikke gidder å gjøre noe med det??

Jaja, uansett var det godt å få skrevet det ned, så kan kanskje besøket i dag gå stille for seg.

[Letti]

Jeg syns du fikk mye pepper her jeg!

Jeg skjønner din frustrasjon. Enten så får besteforeldre stille opp og være litt mere til stede eller så kan de faktisk la være.

Du forlanger jo ikke at hun skal passe sønnen din og være tilgjengelig 100 % hele tiden, men du har et ønske om at din sønn skal ha et godt forhold til sin farmor og det ser ikke jeg noe galt i! Heller tvert imot!!

Det er mange svigermødre/farmor rundt omkring som klager på at de får alt for liten kontakt med sine barnebarn på sønnen sin side. Men du prøver jo virkelig og du ønsker jo at de skal ha kontakt.

Jeg har den samme biten. Min mann har en sønn fra før som bor en times kjøring unna oss. Vi bor ti min unna farmor. Farmor ringer han hvis det er lenge siden hun har sett han eller hun ber han på besøk.

Våre to gutter behandler hun som om de er mine fra et tidligere forhold. Hun ringer aldri, kun på bursdagen ( min mann har mint henne på det i forkant), hun stikker aldri innom enda hun kjører forbi huset vårt ihvertfall to ganger om dagen.

Hun har tilogmed kjørt rett forbi gutta uten og hilse. Kjente dem ikke igjen!

Hun også stikker innom til påske og bursdager. Til jul sendte hun pakkene med storebror.

Hun mente at vi kunne jo kommet innom henne vi. Men vi har gitt beskjed om at vi kommer innom når min manns lillesøster ikke er der, men hun er der støtt eller så er hennes sønn der.

Så det er ikke mulig for oss og komme dit en gang uten at andre er der.

Det kunne jo hende vi også ville treffe farmor uten at andre hele tiden er der.

Men jeg må si det som det er, min svigermor har alltid sagt at det er forskjell på farmor og mormor. Nei sier jeg, dette har vi diskutert ganske ofte.

For meg er det ingen forskjell. Min mor har bedre kontakt med sin sønnedatter enn mormor på den siden har og det har mye og si hva man gjør det til selv.

Så mitt råd til deg er å kanskje si ifra til farmor at enten så kan hun la vær det lille hun gjør eller så får hun prøve og bli kjent med gutten. Hun kommer jo kun innom for sin egen samvittighet.

[Gjest Anonymous]

jeg kan forvente at hun ikke bare kommer innom for å avlevere gave.

Nei, det kan du ikke!

Egentlig burde jeg slutte å irritere meg over det' date=' og bare la henne drive på som før [/quote'] Ja, det burde du!

[minniepus]

Nei, det kan du ikke!

Jeg syns man kan forvente at besteforeldre involverer seg litt i barnebarna.

Madam Felle forventer ikke barnevakt og masse arbeid, bare litt kontakt.

[Gjest Anonymous]

Jeg syns man kan forvente at besteforeldre involverer seg litt i barnebarna.

Hvorfor det?

Sine egne barn har man plikter overfor, men barnebarn er tross alt andre menneskers barn. Man står altså heeeelt fritt om man vil eller ikke vil engasjere seg!

Det er ikke sikkert at moren her gjør det så behaglig for bestemoren å engasjere seg når hun begynner å "forvente" heller.. Da har jeg stor forståelse for at man velger å trekke seg litt unna i stenden.. Og det har man, etter min mening, sin fulle rett til!

Man har på inget vis noe ansvar for de barn sine egne voksne barn måtte "pådra seg". Alt engasjement er altså helt frivillig!

[Gjest Xavia]

Dessverre, Madam Felle, høres det ut som om problemet kanskje ligger i at du ikke er sammen med hennes sønn lengre.

Men sønnen din er vel sammen med sin far, får han ikke vært no sammen med farmoren sin da? Jeg synes på en måte at det får være farens ansvar at hans mor får tid sammen med sitt barnebarn. Akkurat den biten trenger vel ikke du ta deg av.

Husker selv at det alltid var pappa som tok oss med til farmor, aldri mamma. Og at det var mamma som tok oss med til mormor, og aldri pappa. (Og ,om noen skulle lure, så var det fordi de ikke bodde sammen ja.)

[Gjest Anonymous]

Jeg synes også at det må være sønnen som må være ansvarlig for å skape bedre kontakt mellom bestemor og barnenbarn om noen skal "gjøre noe"..

[Gjest Madam Felle]

For det første så har ikke min sønn kontakt med faren, og har ikke ahtt det på 4 år. Dette valgte faren selv, for han ville ikke ha det ansvaret med å hente gutten en dag i uken.

Derfor er det komplett umulig for farmoren å treffe gutten når han er hos faren.

Jeg takker for tilbakemeldingene, og ser at det er en del som ikke ser det på min måte. Jeg har ALDRI forlangt noe fra henne foruten en telefonsamtale i ny og ne, og er det for mye forlangt så beklager jeg det. Jeg har heller aldri forlangt at hun skal være smamne med gutten på mine premisser, men slutte med sytingen om at hun har dårlig samvittighet når hun faktisk ikke gidder å gjøre noe med det.

Jeg forlanger at hun IKKE lover min sønn ting når hun IKKE har planer på å holde de avtalene. Noe som har hendt flere ganger.

Jeg kan faktisk bestemme hvem gutten skal få gave av så lenge han IKKE kjenner personen. Det er vel ikke vanlig at fremmede mennesker gir gaver til folk de ikke kjenner, og som det er nå så kjenner de ikke hverandre. Dermed kan jeg faktisk si til henne at jeg IKKE vil at hun skal kjøpe gave til han så lenge hun ikke har noe mer med han å gjøre.

Jeg har faktisk gjort det en gang, og da var det så viktig for henne at det IKKE ble gjort forskjell på barnebarna sine. Hun åpnet da en konto til gutten, og det var helt greit for meg, men jeg ville ikke at han skulle få gaver når det ikke var noe mer kontakt mellom de. Dette ble gjort da hun IKKE kom og leverte gaven selv engang, men sendte den med tanten. Da var det nok for min del.

Hun ringte meg selv etter 1 1/2 år og ville virkelig ha kontakt med gutten, og jeg sa til henne at det var helt og holdent opp til henne. Alt hun behøvde å gjøre var å ringe i ny og ne for å høre hvordan det gikk med gutten. Han er stor nok til å snakke i telefon. Vel dette gjorde hun i 2 mnd, men så var det over igjen på det gamle, nemlig ringe tre ganger for å høre når hun kan komme ol.

Min sønn spurte meg for 2 år siden når han åpnet julegaven fra henne. "hvem er egentlig farmor mamma". vel sier mye om forholdet mellomd em to når han fkatisk må spørre meg om noe sånt.

Jeg anser det heller ikke som min oppgave å prøve å få til et forhold mellom de to, men jeg har lov til å bryte inn når det eneste hun tilfører i mitt barns liv er neon gaver.

Jeg har aldri vært uvennlig mot henne på noen måte, men sagt hva jeg mener om saken når det blir for gale. Ellers har hun og jeg faktisk en god tone oss i mellom, så det er ikke meg det ligger på. Det er bare det at hun rett og slett ser påd et som stress tror jeg.

Men men vi får se hva som hender videre.

[Gjest Anonymous]

For det første så har ikke min sønn kontakt med faren' date=' og har ikke ahtt det på 4 år. Dette valgte faren selv, for han ville ikke ha det ansvaret med å hente gutten en dag i uken. .[/quote']

Du aksepterer altså at faren til gutten ikke er aktiv i livet hans, men forventer mer av bestemoren?? Det henger dårlig sammen syens jeg!

[Gjest Madam Felle]

Nei jeg forventer egentlig ikke mer av farmoren. Men jeg kan ikke tvinge faren å ha noe med gutten å gjøre heller. Har hatt han inne på megling og alt annet for å prøve å få det til å fungere, men det er en grense for hvor mye en skal orke.

Er bare synd at jeg prøvde så lenge, for gutten sliter i dag med at han ikke har kontakt med faren.

Må faktisk si at det er bedre at faren IKKE er innom sånn av og til når det passer han, for da var gutten nesten nervevrak.

Det ligger mye mer bak enn det dere egenlti vet om, men det er grenser for hvor mye en orker å skrive her inne.

Men jeg har forstått at vi er uenige i ulike ting, og det er helt greit for meg.

[minniepus]

Hvorfor det?

Sine egne barn har man plikter overfor, men barnebarn er tross alt andre menneskers barn. Man står altså heeeelt fritt om man vil eller ikke vil engasjere seg!

Du svarer vel egentlig på det selv; man har plikter overfor sine egne barn. Melder man seg ut av sine barnebarns liv, så melder man seg også ut av sine barns liv.

[Gjest Anonymous]

Du svarer vel egentlig på det selv; man har plikter overfor sine egne barn. Melder man seg ut av sine barnebarns liv' date=' så melder man seg også ut av sine barns liv.[/quote']

Man har jo ingen plikter overfor voksne barn, da! Og når barna dine har fått barn selv er de forhåpentligvis voksne!

[minniepus]

Så i det barna tipper 18 er det et tupp i ræva og på hodet ut?

[Gjest Anonymous]

Så i det barna tipper 18 er det et tupp i ræva og på hodet ut?

De fleste flytter vel ut fra hjemme i den alderen, ja.. Og i alle fall så har ikke foreldrene lengere noen plikt til å ta seg av dem!

Alt de da gjør for barn er av eget ønske. All kontakt barn og foreldre har etter dette er avhening av gjensidig ønske om det!