Beskyldt for utroskap

[Gjest Sliten]

Jeg er gift med en nydelig jente, vi har vært sammen i snart fire år og snart vært gift i to... Jeg sa idag at jeg flytter ut fordi vi har kranglet hver helg den siste tida. Jeg jobber mye i ukedagene. Igår etter at jeg lagde mat og vi satt og koste oss med en øl og ser gullrekka på tv, så utbryter hun plutselig at hun fikk en "følelse" ar jeg hadde noen på gress eller at noe måtte være galt, var jeg utro? Jeg svarte at det ikke var tilfelle og at hun ikke hadde noe å være redd for.. Men det er tydeligvis ikke nok, for hun blir oppgitt og sier jeg må følge opp med spørsmål om hvorfor hun har denne følelsen. Da er helvete igang... Vi har blitt venner igjen etter forrige krangel og den gangen startet det med at hun "følte" det var dårlig stemning mellom oss... Jeg mente at jeg ikke følte det og kunne ikke forstå hvorfor... Da var helvete igang... Det skal nevnes at hun ofte iløpet av disse fire årene har følt at jeg er utro, følt at det er noe feil, følt at det er feil stemning... Hva skal jeg gjøre? Jeg må jo være et forferdelig menneske? Jeg orker ikke å bli beskyldt for noe jeg ikke kjenner meg igjen i gang på gang... Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker henne og har aldri vært utro mot henne... Men vi er så utrolig forskjellige... Skal jeg si at jeg ikke flytter ut og prøve å finne ut av ting eller har jeg holdt ut lenge nok?

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med en nydelig jente, vi har vært sammen i snart fire år og snart vært gift i to... Jeg sa idag at jeg flytter ut fordi vi har kranglet hver helg den siste tida. Jeg jobber mye i ukedagene. Igår etter at jeg lagde mat og vi satt og koste oss med en øl og ser gullrekka på tv, så utbryter hun plutselig at hun fikk en "følelse" ar jeg hadde noen på gress eller at noe måtte være galt, var jeg utro? Jeg svarte at det ikke var tilfelle og at hun ikke hadde noe å være redd for.. Men det er tydeligvis ikke nok, for hun blir oppgitt og sier jeg må følge opp med spørsmål om hvorfor hun har denne følelsen. Da er helvete igang... Vi har blitt venner igjen etter forrige krangel og den gangen startet det med at hun "følte" det var dårlig stemning mellom oss... Jeg mente at jeg ikke følte det og kunne ikke forstå hvorfor... Da var helvete igang... Det skal nevnes at hun ofte iløpet av disse fire årene har følt at jeg er utro, følt at det er noe feil, følt at det er feil stemning... Hva skal jeg gjøre? Jeg må jo være et forferdelig menneske? Jeg orker ikke å bli beskyldt for noe jeg ikke kjenner meg igjen i gang på gang... Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker henne og har aldri vært utro mot henne... Men vi er så utrolig forskjellige... Skal jeg si at jeg ikke flytter ut og prøve å finne ut av ting eller har jeg holdt ut lenge nok?

Det er viktig at hun får vite hvor hardt dette går utover deg. Har du fortalt henne det?

Kanskje det å flytte ut er nødvendig og best for deg dersom hun ikke endrer på dette som gjør deg sliten.

[Gjest Sliten]

Det skal også sies at vi har krangla mye i dette forholdet fordi vi er så ulike og har så ulike meninger...

[Gjest Gjest]

Enda en slik tråd. Når skal vi bli ferdige med det?

[Gjest Gjest]

Det skal også sies at vi har krangla mye i dette forholdet fordi vi er så ulike og har så ulike meninger...

At dere rett og slett ikke går så godt sammen?

Det kan være veldig fruktbart å komme seg bort, slik at du får koblet av og kommet deg, og vurdere om hva som skal til for å evt bedre forholdet dersom det går an å bedre det, eller om det beste er å bryte med henne.

Jeg er kvinne, og jeg hadde ikke orket å leve i forhold med en som er slik som du beskriver din samboer.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med en nydelig jente, vi har vært sammen i snart fire år og snart vært gift i to... Jeg sa idag at jeg flytter ut fordi vi har kranglet hver helg den siste tida. Jeg jobber mye i ukedagene. Igår etter at jeg lagde mat og vi satt og koste oss med en øl og ser gullrekka på tv, så utbryter hun plutselig at hun fikk en "følelse" ar jeg hadde noen på gress eller at noe måtte være galt, var jeg utro? Jeg svarte at det ikke var tilfelle og at hun ikke hadde noe å være redd for.. Men det er tydeligvis ikke nok, for hun blir oppgitt og sier jeg må følge opp med spørsmål om hvorfor hun har denne følelsen. Da er helvete igang... Vi har blitt venner igjen etter forrige krangel og den gangen startet det med at hun "følte" det var dårlig stemning mellom oss... Jeg mente at jeg ikke følte det og kunne ikke forstå hvorfor... Da var helvete igang... Det skal nevnes at hun ofte iløpet av disse fire årene har følt at jeg er utro, følt at det er noe feil, følt at det er feil stemning... Hva skal jeg gjøre? Jeg må jo være et forferdelig menneske? Jeg orker ikke å bli beskyldt for noe jeg ikke kjenner meg igjen i gang på gang... Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker henne og har aldri vært utro mot henne... Men vi er så utrolig forskjellige... Skal jeg si at jeg ikke flytter ut og prøve å finne ut av ting eller har jeg holdt ut lenge nok?

Har hun forklart noe om hva i forholdet mellom dere som forårsaker at hun får disse følelsene om at det er en dårlig stemning mellom dere, og følelsen at du er utro?

Evt kan du spørre henne?

Kanskje hun har problemer som hun burde få hjelp med?

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med en nydelig jente, vi har vært sammen i snart fire år og snart vært gift i to... Jeg sa idag at jeg flytter ut fordi vi har kranglet hver helg den siste tida. Jeg jobber mye i ukedagene. Igår etter at jeg lagde mat og vi satt og koste oss med en øl og ser gullrekka på tv, så utbryter hun plutselig at hun fikk en "følelse" ar jeg hadde noen på gress eller at noe måtte være galt, var jeg utro? Jeg svarte at det ikke var tilfelle og at hun ikke hadde noe å være redd for.. Men det er tydeligvis ikke nok, for hun blir oppgitt og sier jeg må følge opp med spørsmål om hvorfor hun har denne følelsen. Da er helvete igang... Vi har blitt venner igjen etter forrige krangel og den gangen startet det med at hun "følte" det var dårlig stemning mellom oss... Jeg mente at jeg ikke følte det og kunne ikke forstå hvorfor... Da var helvete igang... Det skal nevnes at hun ofte iløpet av disse fire årene har følt at jeg er utro, følt at det er noe feil, følt at det er feil stemning... Hva skal jeg gjøre? Jeg må jo være et forferdelig menneske? Jeg orker ikke å bli beskyldt for noe jeg ikke kjenner meg igjen i gang på gang... Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker henne og har aldri vært utro mot henne... Men vi er så utrolig forskjellige... Skal jeg si at jeg ikke flytter ut og prøve å finne ut av ting eller har jeg holdt ut lenge nok?

Har du fulgt opp med spørsmål om hvorfor hun har denne følelsen?

[Gjest Sliten]

Forsøker å prate med henne, men føler at hun misforstår alt jeg sier... Hun fikk følelsen fordi hun så navnet til ei hun vet jeg har ligget med før vi ble sammen på en treningsapp på iphonen min... Ettersom man kan legge til venner fra facebook på slike apper.. Jeg har sagt at hun kan se på iphonen, pcen, ipaden og alt hun ønsker om hun vil det... Jeg har ingenting å skjule.. Hun vet passord på alle og har full tilgang om hun vil... Jeg forstår ikke hvorfor hun syns det er ok å skulle ta opp dette temaet på en fredagskveld når vi skal kose oss.. Og helt uten grunn... Er det jeg som er helt ute av kurs her? Beklager om dere er lei slike tråder, men jeg trenger så inderlig å snakkke med noen... Snakket med venner før, men etter at hun så samtalene på facebook, så ble hun skikkelig sint fordi jeg utleverte henne... Så nå har jeg ingen jeg kan prate med annet enn et slikt forum...

[Gjest Gjest]

Forsøker å prate med henne, men føler at hun misforstår alt jeg sier... Hun fikk følelsen fordi hun så navnet til ei hun vet jeg har ligget med før vi ble sammen på en treningsapp på iphonen min... Ettersom man kan legge til venner fra facebook på slike apper.. Jeg har sagt at hun kan se på iphonen, pcen, ipaden og alt hun ønsker om hun vil det... Jeg har ingenting å skjule.. Hun vet passord på alle og har full tilgang om hun vil... Jeg forstår ikke hvorfor hun syns det er ok å skulle ta opp dette temaet på en fredagskveld når vi skal kose oss.. Og helt uten grunn... Er det jeg som er helt ute av kurs her? Beklager om dere er lei slike tråder, men jeg trenger så inderlig å snakkke med noen... Snakket med venner før, men etter at hun så samtalene på facebook, så ble hun skikkelig sint fordi jeg utleverte henne... Så nå har jeg ingen jeg kan prate med annet enn et slikt forum...

Hun høres veldig vanskelig ut, og det er veldig synd at hun lager så mye problemer. Forstår hun hvordan det er for deg?

Kan dere evt bestille timer sammen for å snakke med en samlivsterapeut?

Dersom hun ikke ønsker det, kan du evt si at du mener at det er nødvendig å i det hele tatt vurdere å fortsette. Dvs at samlivsterapeut må til for å redde forholdet. Jeg ville gjort det slik.

Kan du ikke prate irl med de du snakket med på FB?

De som kjenner dere begge, har mer innsikt, og kunne kanskje gitt deg bedre råd og innspill.

Det er fint at vi kan hjelpe hverandre på Kg, og det er bra at du skriver her!

[Havbris]

Føle at du er utro. Føle at det er dårlig stemning. Føle at noe er feil. Det er tilbakemelding etter 4 år sammen. Har hun rett og slett valgt feil og prøver å dytte dette ansvaret over på deg? Du må be henne ta et valg. Har dere barn sammen?

[Gjest Gjest]

Enda en slik tråd. Når skal vi bli ferdige med det?

Når noen har lært seg å trylle, og gjort slik at alle har det flott sammen

Kan du å trylle?

Jeg synes at det er flott at folk skriver her og spør om innspill og råd, og at vi kan hjelpe hverandre

[Gjest Sliten]

Jeg har faktisk vært hos teraput med henne på mitt initiativ.. Hun ville ikke i utgangspunktet, men jeg fikk henne med meg... Det var ingenting for henne, så det ble med den ene gangen... Deretter så klarte vi selv å fikse ting sammen, hun har sagt i ettertid at det var fordi det var ferie og at ting roet seg litt ned for henne. Men nå er vi tilbake i full jobb, pluss at hun studerer på deltid... Og jeg tror det nlir for mye for henne. Hun er rett og slett usikker på seg selv tror jeg... Jeg blir utrolig lei meg for alle beskyldningene.. Jeg får ikke lov til å prate med vennene mine om slike ting... Jeg skal prate med henne sier hun, og ikke utlevere henne - hun vil ikke at folk hun kjenner skal få vite noe slikt om henne.. Vi har akkurat kjøpt hus sammen, men har ikke barn... Jeg vil ikke ha barn før jeg vet at vi er stabile og ikke krangler slik hele tiden..

[Gjest Gjest]

Jeg har faktisk vært hos teraput med henne på mitt initiativ.. Hun ville ikke i utgangspunktet, men jeg fikk henne med meg... Det var ingenting for henne, så det ble med den ene gangen... Deretter så klarte vi selv å fikse ting sammen, hun har sagt i ettertid at det var fordi det var ferie og at ting roet seg litt ned for henne. Men nå er vi tilbake i full jobb, pluss at hun studerer på deltid... Og jeg tror det nlir for mye for henne. Hun er rett og slett usikker på seg selv tror jeg... Jeg blir utrolig lei meg for alle beskyldningene.. Jeg får ikke lov til å prate med vennene mine om slike ting... Jeg skal prate med henne sier hun, og ikke utlevere henne - hun vil ikke at folk hun kjenner skal få vite noe slikt om henne.. Vi har akkurat kjøpt hus sammen, men har ikke barn... Jeg vil ikke ha barn før jeg vet at vi er stabile og ikke krangler slik hele tiden..

Jeg forstår deg veldig godt angående at det er vondt å få beskyldninger.

Det er bra at dere foreløpig ikke har barn, og det er svært klokt av deg å ikke ønske å ha barn slik som det er nå.

Kanskje hun trenger profesjonell hjelp?

Hva er sjansen for at hun bedrer seg uten evt profesjonell hjelp, når hun har vært slik i årevis?

Hun krever at du skal snakke kun med henne og ikke med venner. Det synes jeg ikke er rett. Det du har fortalt om deres samtaler, er jo at det ikke er bare konstruktive fruktbare samtaler akkurat.

Jeg synes at du kan sette grenser, og si at hun må jobbe med seg selv med eller uten hjelp av en behandler, dersom du skal være villig til å bli i iforholdet.

Folk forandrer seg dessverre sjelden. Men dersom hennes oppførsel er noe som en behandler kan hjelpe henne med, så stiller saken seg anderledes; da kan det være håp om endring og forbedring alt ut i fra hva som er problemet hennes.

[bella_]

Jeg kjenner meg godt igjen, vet hvordan det er å bli beskyldt for noe helt uten grunn. Hun er nok veldig usikker på seg selv, og klarer derfor ikke stole ordentlig på deg. Hun er nok veldig redd for å bli såret. Slike forhold blir utrolig slitsomme i lengden. Du burde si til henne at du ikke orker et forhold der du blir beskyldt uten grunn, og at hun må ta et valg om å stole på deg eller ikke.

[Havbris]

Hvis dette er noe hun har strevet med i de 4 årene dere har hatt sammen, selv om hun ble sammen med deg, så tenker jeg at hun sliter med noe som hun må løse på egen hånd. Og som hun kanskje ikke tørr å gå inn i. Jeg synes du skal anbefale henne å oppsøke hjelp utenfra. Du kan ikke, og skal ikke være hennes terapeut. Med mindre dette er et problem som har utviklet seg på bakgrunn av problemer mellom dere så må hun ta ansvar for dette selv.

[BunnyBlue]

Hva med samlivskurs? Da er det ikke en terapeut som fokuserer bare på dere to, men mer en "lærer" som underviser en gruppe med flere par i kommunikasjon. Kanskje det er mer "hennes" greie?

[Gjest Gjest]

Ja, dette er jo det slitsomme med å være i forhold som gjør at en del mennesker faktisk velger å leve alene:

sjalusi, masing, graving i detaljer, mistenksomhet osv.

Når disse negative tingene er en del av forholdet er det fordi det er utrygghet i forholdet. Hva dette kommer av må dere to som er dette forholdet finne ut av.

Vesentlig spørsmål:

Hvorfor stoler hun ikke på deg?

Det er stort sett aldri røyk uten ild, og jeg tror det er en grunn til at hun har problemer med å stole på deg. Er du sånn at du ikke vil dele ditt liv helt med henne? Krever å ha egne deler som er skjult for henne? Har en fortid som gjør at hun er usikker på deg?

Tror dere begge må jobbe med dere selv for å kunne fortsette dette forholdet. Det er aldri bare en som må forandre seg, begge må gjøre det.

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for personangrep.

Daenerys, mod.