Sliter pga baby?

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren sliter veldig. Har dårlig forhold. Kangler hver eneste dag. Er utslitte pga baby, og stressa og deppa pga man er sliten.

Veldg kort lunte, tenker irrasjonelt, tar opp alle kamper. Begge to.

Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: d4351...c6a

[AnonymBruker]

Jeg og eksen hadde det sånn da vi fikk baby. Det varte til babyen vår var ca seks syv måneder, vi gikk da fra hverandre.

Anonymous poster hash: 0922d...f86

[AnonymBruker]

Jobbet han? Vi er begge hjemme, så gåroppå hverandre i tillegg. Krangler om alt.. Slitsomt og trist.

Anonymous poster hash: d4351...c6a

[AnonymBruker]

Det er en utfordrende tid, hold ut!! Dere er rett og slett slitne..da er det fort at det blir krangel og frustrasjon. Gjør noe hyggelig for kjæresten din og si at du vil ha mindre krangling, det vil han nok sette pris på og kanskje han gjør noe hyggelig tilbake Lykke til

Anonymous poster hash: d57b9...cdd

[AnonymBruker]

Jeg gjør noe hyggelog stadig vekk, som i går, tom jeg babyen hele morgenen. Da den sovnet, lagde jeg frokost i all hemmelighet og vekket ham, som hadde fått sove...

Og så går det noen timer eller en dag, så krangler vi for fullt, føler det ikke er noe vits i å prøve og ha det koselig lenger. Holdt på å gå fra hverandre for noen uker siden. Der og da tenkte jeg at det var best, at ungen ikke har godt av å vokse opp i et hjem der foreldrene krangler. Men det var gubben som foreslo det da.

Vi har ikke bil, bor på landet, jeg er i permisjon og han er arb.søkende, så det er ikke lett. I går ble det f.eks skikkelig krangel pga vi hadde glemt å kjøpe en ingrediens til middagen, og vi skyldte på hverandre.

Anonymous poster hash: d4351...c6a

[AnonymBruker]

Ja, han jobbet så det var veldig deilig. Skjønner deg godt, kan være vanskelig med førstefødte, man vet jo ikke hvor tøft det kan være. Men prøv å ha en god dialog og hjelp hverandre mest mulig. Jeg ble kjent med en ny fyr når datteren min var ca elleve -tolv måneder, han hjalp til med alt mulig og vi har det veldig bra. Vi har en liten nydelig baby på to måneder, her går alt veldig fint. Jeg klarte ikke å kommunisere med eksen og han klarte ikke det med meg heller, så det var vel litt kræsj, for her går det bra nå

Anonymous poster hash: 0922d...f86

[AnonymBruker]

Hvordan var forholdet før babyen kom? Og er du glad i mannen og vil at dette skal fungere?

Jeg ville nok bedt om hjelp, de fleste helsestasjoner har tilbud til foreldre, ofte trenger man litt hjelp utenfra når man har kjørt seg fast. Dere må snakke sammen on ting dere kan endre mens stemningen er god.

Vi slet selv i begynnelsen, ny hverdag, søvn mangel og en ny person i form av en baby. Puh, det var tøft, vi fikk hjelp og nå 3 år etter har vi det fremdeles bra.

Anonymous poster hash: 8f734...867

[Gjest Maman]

Sånn hadde vi det i perioder når vi hadde baby, men det bedret seg etter hvert som vi fikk mer energi og ikke gikk oppi hverandre hele tiden! Dere må bare finne ut om det er verdt det å kjempe seg gjennom eller om kjærligheten er helt borte. Jeg er fan av å ikke gi opp så lett, når man har barn.

[AnonymBruker]

Prøv å sov ut mer! Legg deg klokka seks om babyen sover. Vet det er slit, men det er mye lettere med mer hvilke.

Anonymous poster hash: d67f9...d7d

[Mafalda]

Bør dere ikke uansett vurdere å søke hjelp, hvis forholdet er veldig dårlig og dere krangler konstant? Jeg skjønner at søvnmangel og mangel på fritid kan gi kortere lunte, men er det bare pga babyen dere sliter, eller er problemene konstante? Det er en viktig forskjell.

Her er det ikke mer krangel med spedbarn i hus enn det er til vanlig.

[AnonymBruker]

Forholdet var godt tidligere, har vært sammen i fem år. Ja, kan prøve å få mer søvn..

Anonymous poster hash: d4351...c6a

[Biloba]

Har dere falt for fristelsen til å la tidsskjemaet og rutiner flyte avgårde nå som ingen skal på jobb? Dvs stå opp når det passer, legge seg så sent at neste dag er ødelagt, spise til tilfeldige tider, bruke mye tid på tv/film og dataspill? Det gir i hvertfall dalende humør og formkurve her. Er han deppa/stressa over å være arbeidsledig? Går dere turer/trener sammen eller hver for dere? Sørger dere for å treffe venner og få litt nye impulser? Deler dere på hus og babyoppgaver? Snakker dere ordentlig om hvordan dere skal takle denne perioden uten at forholdet går opp i limingen? Å leve sammen 24/7, uten jobbpauser er stress nok for mange forhold uten baby i tillegg. Prøv i hvertfall å opprettholde dagsrutiner og mosjon for å ha mest mulig energi.