Hva gjør man når barn blir overvektige ? 13 år og 80 kilo !

[Pludre]

Hei

Må bare få ut litt frustrasjon, for søstra mi er på god vei til å bli alvorlig overvektig, akkurat som meg selv

Hun er 13 år og er 163 cm høy og veier 80 kilo, og jeg har så vondt av henne. Hun vil ikke innrømme at hun mistrives med slik hun ser ut, men jeg ser jo at det plager henne.

Hun begynte å spille fotball, men ga seg ganske fort med det, det ble antagelig for tungt for henne.

Nå skal det ikke legges skjul på at hun spiser det hun kommer over i skap og skuffer og hun gjennomsøker huset etter snop og andre spiselige ting.

Er nesten som om det er en kraft som driver henne, hun gir seg ikke selv etter å ha blitt tatt gjentatte ganger. Dette er mamma veldig fortvila over, og uansett hvor mye hun forteller jenta at dette er ikke bra, ser det ikke ut til å hjelpe overhodet

Det er kommet så langt at hun har stjelt penger for å ha til snop, og kan kjøpe inn kilovis som hun gjemmer mellom klær og andre steder, og selv om hun fikk masse kjeft for dette, så fortsetter altså dette enorme søtsuget.

En annen ting er at hun ikke bryr seg noe særlig om å vaske seg, og det lukter ofte svette av henne, for hun tar bare på seg deo uten å vaske seg.

Mamma har prøvd gjentatte ganger å si det til henne, men man kan jo ikke stå og overvåke en 13 år gammel jente for å se at hun vasker seg

På meg ser det ut som om hun driter i det fordi hun mistrives med å være så tung, men som sagt så vil hun ikke høre når jeg sier at hun kommer til å bli like svær som meg hvis ikke hun stopper nå.

Jenta har fått både mensen og bryster og var veldig tidlig med dette, jeg mener det har med overvekten å gjøre, og hun bruker str 43 i sko :o

Mamma tok henne med til lege for å ta diverse prøver av henne, men de fant ikke noe unormalt der.

Så hva gjør man da ?

Jenta nekter jo å høre på oss, og får hun ikke viljen sin så tar hun til tårene, det har hun alltid gjort, fra hun var lita jente.

Jeg vil så gjerne hjelpe henne, men aner ikke hvordan jeg skal gripe saken an.

Håper noen kan komme med innspill til meg, for jeg har så vondt av å se på søstra mi.

Hilsen Pludre

[la Flaca]

Oj,oj. Vel, det første som slår meg er å eliminere absolutt alt som er fetende i hjemmet. Jeg rekner med at det muligens har vært et dårlig kosthold hjemme hos dere, ettersom dere begge sliter med overvekt?

Selvfølgelig hjelper det lite hvis hun smugler godterier på kroppen. Men hvis rådene fra deg og moren skal 'gå inn' bør det uansett ikke være forskjell på liv og lære.

Jeg syns det høres ut som hun tvangsspiser, så hva med å fokusere mindre på selve spisingen, og mer på hvordan hun har det inni seg? Som regel er det jo et symptom på noe en sliter med...

[Gjest Constanze]

Synes også dette absolutt høres ut som tvangsspising.

[Rufus]

Jeg har desverre ikke mange gode tips, men....har litt erfaring med å spise alt jeg kommer over...

Jeg kommer fra en familie som har hatt en veldig godt kosthold (og bevisst på det også!) og alikevel så er langt fra tynn...

Men det jeg har funnet ut etter å ha gått meg selv veldig "i sømmene" er at jeg alt for ofte tidligere har brukt mat istede for følelser og at "what ever"-dagen-er-alikevel-ødelagt-jeg-tar-en-sjokolade-til holdninger har ofte vært dominerende...

Jeg synes for det første at du/dere burde ta kontakt med en lege som kan finne ut om det er en fysisk grunn til at hun "støvsuger" skap og skuffer...og om han kan hjelpe videre...

(Og du - tårer kommer ikke til og hjelpe henne resten av livet, det burde hun vel kanskje lære snart )

Hvis ikke lege er et alternativ kan kanskje du bidra litt - hjelpe henne finne pene/passende klær, ta henne med på svømming/gå turer og gi henne en grunn for å pynte seg litt/ta litt mer vare på seg selv (kino el)...

Ble langt dette her....kunne nok skrevet mer også... men det kan vi kanskje ta på PM om du vil "prate" mer.....

[Gjest Anonymous]

tar henne med på trening..

[Gjest Poirot]

Sier som de andre:

Ikke ha fet mat hjemme og ta henne med ut på aktiviteter støtt og stadig. Det er helseskadelig å være veldig tykk, og det kan jo tenkes hun trenger å få høre dette av en eller annen. Men først ville jeg prøvd en annen lege.

[Gjest Madam Felle]

Få henne til å fortelle hva som plager henne, for noe må det være. Mat,snop ol blir som en trøst for henne, og det blir bare verre og verre.

Det kan være noe som har hendt under oppveksten som hun prøver å døyve smerten, med mat, snop ol. Det er ingen ide å tvinge henne til å spise sunnere om dere ikke tar tak i det virkelige problemet. Det ligger inni henne og har kanskje INGENTING med mat, snop ol å gjøre.

De fleste som er overvektige har kommet inn i en ond sirkel, og det er veldig vanskelig å komme seg ut av den. Men det er ikke alltid det egentlig har med mat å gjøre, men med helt andre ting. Og får hun ikke hjelp med det er det liten vits å fjerne snop, fetende mat ol, for dere kommer ikke til å klare å fjerne problemet av den grunn. På en eller annen måte vil hun klare å få tak i det hun vil ha, og det har hun jo egentlig vist med å stjele ol.

Slutt å fokusere på hva hun spiser, men fokuser heller på livsstilen henne. Snakk med henne, få henne til å åpne seg, og fortelle hva som eventuelt plager henne.

[Englepusen]

Kanskje en psykolog kunne vært til hjelp?

Det er ikke alle som har like lett for å snakke om følelser med folk de kjenner godt. Og spesielt ikke i tenårene. Sånn var ihvertfall jeg.

[Gjest 1111]

Første jeg tenker på når jeg leser innlegget ditt, er at søsteren din må ha det utrolig vondt inni seg. jeg vil tro at hun sliter veldig og at fokuseringen på hennes matvaner ikke gjør det noe bedre. det andre jeg tenker på er at hun trenger hjelp av profesjonelle. hun bør bli tatt med til noen som er spesialister på spiseforstyrrelser. det er en grunn til overvekten, og den grunnen kan ikke arbeides med ved hjelp av å bedre kostvanene hennes. ønsker deg og søsteren din lykke til

[Gjest StoreSky]

Så heldig at søsteren din har DEG som søster!!

For meg slik jeg leser dette, ser det ut til at overspising er en slags trøst. Ville kontaktet lege som kan henvise til erernæringsspesialist. Men hele familien må hjelpe til...også moren deres. For det er ikke noe særlig om bare hun skal forandre matvaner, men det må alle. Altså ut med godteri, potetgull, inn med frukt og grønnsaker. Så ta en ting om gangen.

Dette vil nok ta tid, for er det en psykisk ting så TAR det tid å forrandre holdning til seg selv.

[Gjest lmari]

Synes jeg ser mange likhetstrekk til det jeg selv gjorde da jeg var tenåring. Jeg var rund, og fikk streng beskjed av pappa om å ikke spise for mye, om å slanke meg, om hvor lite pent det var, og om at det var helsefarlig. Han tvang meg også til lege for å sjekke om det var noe galt med stoffskiftet mitt.

Resultatet var at jeg spiste minimalt når noen så meg, men stappet innpå i smug, for å være sikker på at jeg fikk nok mat. Desto mer pappa maste, desto verre ble det med smugspising og overspising.

Vanskelig å gi dere gode råd. Dere må gjerne fjerne alt av usunn mat og søtsaker i huset, men en 13-åring klarer likevel å finne noe å stappe innpå. Og dere kan jo ikke fotfølge henne overalt heller....

Klart det er fristende å sette seg ned og kjefte, eller å snakke alvorlig om helseskadene ved overvekt. Men kanskje det bare vil føre til enda mer smugspising og at dere dermed helt mister oversikten over matinntaket hennes?

[Pludre]

Hei

Tusen takk for mange flotte svar ! Vi har nå pratet sammen og vi har funnet ut i felleskap at hun mistrives med å være slik og hun har lyst til å begynne å trene, helst sammen med meg.

Og det blir jeg med på, må bare få ordna med barnevakt, men det burde gå greit.

Er jo litt mer motiverende å gå og trene ilag med noen, og da kan vi backe hverandre opp også.

Tusen takk skal dere ha for masse flotte innspill, jeg er dere evig takknemlig.

Klem fra Pludre som ser lysere på saken nå

[Gjest lmari]

Kjempebra - det er viktig med oppbacking, tror jeg!

... og som en positiv bieffekt får jo du også trent, da!!

[Smila]

Jeg tror nok jeg ville fått legen til å henvise henne til en psykolog, og en ernæringsfysiolog. Få henne på diett, og få psykologen til å snakke med henne.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Vi blir jo foret hver dag hvordan kostholdet til barna er og skadevirkningene. Ungene blir større og større.

De har lite gym på skolen. Sitter hjemme foran data og spill. Blir kjørt til aktiviteter.

ungene kjeder om de blir nødt til å finne på noe selv. De kan ikke sysselsette seg selv lengre.

Neste generasjons ryggpasienter.

Hva skjer? det begynner da de er små. Bursdager blir feiiret på Mc.Donalds.( slik beg.innføringen) Mat blir ofte kjøpt i kiosk/kantine på/ved skolen. Baguetter ol. Selvfølgelig brus i tillegg.

Så gror de til og beg å henge på kjøpesentrene. Der er det alltid lettvint mat å få kjøpt. Så sitter de på Burger King på kveldstid.

Hjemme står brusflasken på bordet til middagen.

Foreldrene lever i tidsklemmen. Det blir lettvint mat på bordet. Pølser,pizza. For ikke å tenke på all smågodtet de putter i seg.

Hvor mange kilo sukker får en unge i året i seg? Det var ikke få kilo.

Nå har myndigheter slått alarm lenge. Det blir fler og fler barn som får diabetes.

Som foreldre har vi mye ansvar for dette.

Det er vanskelig å bryte et mønster når det gjelder kosten til en hel fam, men foreldrene må vokne før det er forsent.

[Saeria]

Ville bare ønske deg og din søster lykke til, og håper at hun klarer å legge om livsstilen sin og få bedre selvfølelse. Hun er heldig som har en så flott søster som deg. :blomst_opp:

[-ida-]

Ønsker der lykke til og husk at det kommer til å ta lang tid!!

[Gjest 1111]

Jeg vil også ønske dere begge lykke til. så flott at hun har bestemt seg for å trene sammen med deg. derimot synes jeg at hun burde få mer hjelp av profesjonelle - men det har dere kanskje allerede vurdert? lykke til!