Hvordan godta hvordan man ser ut?

[AnonymBruker]

På en måte føler jeg meg litt tåpelig for å fokusere så mye på utseende, men ofte tenker jeg at mye hadde vært enklere med et pent utseende.

Jeg syns selv at kroppen min er finere enn ansiktet. Uansett om jeg prøver å fokusere på at jeg har fine øyne, så syns jeg fortsatt at jeg er stygg. Helheten gjør at det blir lite pent rett og slett.

Skulle ønske at jeg kunne godta mitt eget utseende, men jeg føler meg ikke pen. Ikke med sminke en gang. Jeg føler meg maskulin på mange måter. Med trekk og sånne ting.

Kanskje jeg har blitt litt opphengt i det, men gjennom oppveksten så var det veldig mye fokus på utseende hjemme. Ikke nok med at jeg ikke var god nok inni, men jeg var i hvert fall ikke bra nok utenpå. Søskene mine får alltid mye skryt, og de srr alltid så bra ut mens med meg er det aldri jeg som er fin. Det er kjolen eller smykket.

I tillegg ble jeg mye mobbet på skolen og da gikk det jo på utseende der og.

Etter hvert ble jeg jo den stygge venninna, og fikk og får nesten aldri noen form for oppmerksomhet fra menn.

Så det har forfulgt meg hele veien. Jeg vil gjerne få bedre selvtillit, men hvordan?

Nå er jeg passert 30, og da føles det litt barnslig å tenke sånn, men jeg bare klarer ikke å se på meg selv og tenke "ja, du er pen nok." Blir bare æsj, mens jeg unngår alle speil og er skeptisk til komplimenter og oppmerksomhet. Innbiller meg at folk skal lure mens de ler bak ryggen min. Ja, så dårlig selvtillit har jeg faktisk..

Anonymous poster hash: 28187...0f6

[plix]

Har du en hobby eller interesse som gir deg boost i hverdagen? Noe som gir deg litt ekstra mening, rom for utvikling kanskje. Kurs, aktiviteter (lokal revy?), trening?

Slike ting er med på å styrke mitt selvbilde, jeg blir distrahert fra tanker og fokuserer mer på målet, mestring og det å kose meg. Det å ha litt ekstra mening, motivasjon og trives i hverdagen skal ikke undervurderes Og for å oppnå det kan nevnte ting hjelpe deg et godt stykke.

Er dette utprøvd ville jeg rådet deg til å prøve noen samtaler hos en psykolog, psykiatrisk sykepleier, sosionom(?) o.l, evt sjekket ut mindfullness (meditasjon) eller kognitiv terapi.

Håper noen av tankene mine var til hjelp, og lykke til

[ViljaH]

Du burde prøve en dose realisme, og slutte å ødelegge for deg selv. Du ser ut som deg, du vil aldri bli noen annen. Du kan bruke resten av livet på å leve ditt liv, sammenligne deg med deg selv på en god/dårlig dag. Eller du kan stirre på andre, og være misfornøyd. Det er et verdivalg!

Alle jenter møter andre jenter som er penere, slankere, høyere, finere hår osv. Må man være penest for å ha et godt liv? Nei! Så slutt å hige etter å bli fortalt at du er vakrest i landet. Det er så mye mer der ute, med substans...

Sist vil jeg si, at selvtillit og sjarm er vakkert. Motsatt trekker ned. Så ta vare på deg selv, hår/sminke/klær, bestem deg for at nå er du bra, gå ut og lev livet i fulle drag! Kutt ut med det tullet du driver med!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar

Jeg vet jo at det er idiotisk å fokusere så mye på utseende, men har satt meg fast i den tankegangen om at jeg ikke er bra nok.

Ønsker jo å ta noen grep om det, for jeg er lei av å ha det sånn.

Jeg har vel egentlig ikke så mange hobbyer som gir meg selvtillit, men har lenge hatt lyst til å begynne og trene. Kanskje det kan være med på å gi meg mer selvtillit

I tillegg liker jeg å være kreativ, så er nok noe jeg kan finne der og.

Jeg går allerede til psykolog, men har ikke hatt noe særlig fokus på akkurat det med utseende, men det burde jeg nok.

Anonymous poster hash: 28187...0f6

[AnonymBruker]

Hei. Sliter med noe av det samme. Min versjon er litt omvendt, fordi jeg ser grei nok ut i fjeset men har masse komplekser for kroppen.

Det som hjelper meg er å tenke annerledes om dette legeme som er meg. Det at det er så fantastisk dette underlige maskineriet og hvor takknemlig jeg er for at alt fungerer så bra som det gjør. jeg kan gå på to ben, jeg kan se med to øyne. Leveren jobber jevnt og trutt og jeg har lite smerte.

Dette er ikke ment som ett moralsk innlegg. Mer at når jeg tenker på alle ting som fungerer og at det faktisk ikke er en selvfølge, blir fokuset på utseende noe uviktig. Klarer ikke tenke slik hele tiden, men når det går hjelper det veldig

Anonymous poster hash: 9a828...b8a

[AnonymBruker]

Her er mine tanker

Man må ta et vanskelig valg. Enten godtar man hvordan man ser ut og fokuserer på noe annet som gir en glede her i livet, eller så bruker man tid og energi på å fokusere på alt det man ikke har.. Valget er igrunn ganske enkelt.

Anonymous poster hash: 23c0d...f40

[Dagoberta]

Etter min mening er ingen stygge så lenge man tar vare på seg selv og ser velstelt ut.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd venninner som har sagt at de sliter med eget utseende, som har hatt et helt forvrengt bilde av hvordan de ser ut.det er seriøst kjempe søte damer og jeg blir veldig overrasket over at de ikke ser det selv. . Det er veldig vanlig å undervurdere seg selv på utseende fronten, de fleste er penere enn de tror.

Anonymous poster hash: 7d2c5...94e

[AnonymBruker]

Dessuten så kan man jo gjøre små forandringer for å fremheve det man er fornøyd med, feks ny frisyre, hårfarge og sminke. Finnes mye teknikker som kan feks fremheve øynene syns ny frisyre og farge også kan gjøre store underverker, det bruker jeg selv å endre litt på når jeg er misfornøyd. Når dette er sagt så tror jeg npk det også er lurt å jobbe med sine egne tanker og eget selvbilde

Anonymous poster hash: 7d2c5...94e

[super-s]

Det typiske tipset er å si noe fint til deg selv når du ser deg i speilet, men for mange (inkl. meg) blir det et veldig stort skritt fra å hate speilbildet sitt. Jeg har funnet ut at man må ta noen små steg før man kommer dit at man kan si at en selv er pen. Det første skrittet er å si "jeg er bra nok som jeg er". Jeg begynte med å si det uten et speil foran meg. Jeg har hengt opp lapper over alt i leiligheten, hvor det står "Du er bra nok som du er!".

Nå har jeg kommet dit at jeg tør å si det til speilbildet mitt. Det skjer fremdeles daglig at jeg sier "æsj, jeg er stygg", men da tar jeg meg i det og sier "nei, <navnet mitt>, skjerp deg, du er faktisk bra nok som du er. Du ser ut som du ser ut, og det er ingenting å gjøre med det. Og du ER bra nok".

Kanskje klarer jeg en dag å plukke ut ting ved meg selv som er bra. Jeg er på god vei.

En annen ting som hjelper, er sminke og fine klær. Jeg føler meg mye bedre når jeg ordner meg!

[AnonymBruker]

Hvordan du skal godta hvordan du ser ut? Det er jo bare å godta. Men husk at det er mye man kan gjøre for å se bra ut. Jeg ser så mange som ikke ser så enormt vakre ut ved første øyekast, men som jeg ser har et STORT potensiale!!!

Jeg synes ikke et pent ansikt har en dritt å si, hvis man ikke er fin ellers. Det finnes flust av de med ansikter som ikke er så vakre, men som likevel ser smashing ut pga. pent hår, fin klesstil og en trent kropp. Det er altså MYE man kan gjøre selv!

Anonymous poster hash: 343d9...45c

[Gjest Uff]

Kjære TS. Det høres vondt og slitsomt ut. Spørsmålene for meg ble ganske enkelt: hva er vitsen med å gå rundt og tenke at jeg er stygg? Akkurat hva får jeg ut av det, utenom å ødelegge mitt eget liv med å trykke meg selv ned konstant? Vil jeg som 80-åring tenke tilbake som livet mitt jeg aldri prøvde å leve fullt ut pga noe sånt som et utseende? Noe så bortkastet, sant!? Eller vil jeg tenke tilbake og huske at jeg gjorde det beste ut av det jeg hadde?

Jeg er fullstendig klar over at enkelte dager blir disse tankene og følelsene om utseendet veldig sterke, så sterke at en blir utrolig nedtrykt og føler at hele livet går i mot en pga utseendet. Men, det hjelper veldig å sette ting i perspektiv, også på dårlige dager!

Gjør det beste ut av det du har, det er alt du bør og kan.

Lykke til

[flip82]

Punkt 1: ikke les masse mote/skjønnhetsblader e.l. -- det får deg bare til å føle deg styggere enn du er!

Men å vite litt om hvordan akkurat du kan bruke klær og sminke til din fordel, det er jo smart.

Når det gjelder trening, kunne du kanskje prøvd (løpe)turer i naturen? Sånn litt unna de mest brukte turstiene er best, der du kan være helt alene. Er noe med å få en pause fra både reklamebilder osv. som hamrer skjønnhetsidealet inn i hodet på en, og andres øyne som vurderer deg etter samme ideal - bare være et levende vesen i naturen, kjenne at kroppen fungerer og er sterk... da føler i hvert fall jeg meg sexy, kanskje det funker for deg også

Til slutt kan det være greit å minne seg selv på hvor mye skjønnhet som faktisk er juks, ved å se på disse bildene av pornostjerner før og etter sminke. Det er nemlig litt av en reality check:

http://www.huffingtonpost.com/2013/06/03/porn-stars-without-make-up_n_3379731.html