Er det bare meg?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 40 som lurer på om jeg har et luksusproblem og bare syter, eller om jeg kanskje har havnet i feil forhold.

Saken er at jeg for et halvt år siden flyttet sammen med kjæresten, men allerede har begynt å lure på om dette er det rette.

Samboeren er snill og god, men det er endel ting jeg henger meg opp i som jeg lurer på om noen med lengre samboererfaring enn meg kan svare meg på. Jeg har altså ikke bodd med noen mann før, på tross av at jeg har et barn, som forsåvidt nå er voksen, 21 år, men bor hjemme.

Det jeg ser på som problematisk i mitt samboerforhold er at jeg føler det kun er meg som holder dette gående.

Jeg handler mat, og lager den. Jeg gjør mye av husarbeidet, sønnen gjør sine faste deler. Det er meg som foreslår de tingene vi skal gjøre, om vi gjør noe.

Samboer bruker sine penger på hobbyen sin som er biler, mens jeg sitter igjen med utgiftene til husholdningen. Han betaler halve husleien, men det er alt.

I begynnelsen syns jeg det var koselig å diske opp med gode middager, men nå syns jeg bare det er irriterende at han kommer fra jobb og setter seg rett på Facebook. Enten for å se hva andre driver med, eller å spille. Jeg kan ramle på så det høres på kjøkkenet, men han blir der han er; i sofaen.

Jeg har tatt opp dette med han, at jeg ikke forventet å havne i et totalt 50-talls kjønnsrollemønster, med kvinnen på kjøkkenet og han i stua, og han sier han vil bedre seg, men det ender bare opp med at han til nød koker noen pølser. Dette har skjedd 3-4 ganger i den tiden vi har bodd sammen.

Nå maten er fortært foretrekker han å spille på FB, til han sovner. Dette kan gjerne skje rundt kl 21. I begynnelsen vekte jeg han for at han skulle bli med i senga ved leggetid, men nå gidder jeg ikke det mer, og legger meg heller aleine.

Han sier selv at han ikke liker at han sovner, og at han skal bedre seg, men det skjer ikke.

Så her sitter jeg nok en fredag aleine, han sovnet på sofaenkl 22.

Lurer på om jeg hadde det bedre da jeg bodde aleine? Da ville jeg vært på en konsert el lignende nå. Slikt vil ikke han, det blir for dyrt...

Klageklage!!!

Anonymous poster hash: e9fa7...07f

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke orket den mannen der.

[Gjest Gjest]

Kan du ta en alvorsprat med han om at det ikke kan fortsette slik, og at han må ta noen grep med en gang?

Han bør kutte kraftig ned på internettbruken, og dele på pliktene i huset og se deg og gjøre ting sammen med deg.

Dessuten er det feil at han ikke bidrar like mye som deg til fellesutgiftene.

Skal han bruke penger på sin dyre hobby, og dere samtidig ikke ha råd til å gå på konsert? Det skal ikke være slik.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket den mannen der.

Nei, du sier noe.

Da vi ble sammen snakket vi masse, om ønsker,åp og drømmer og slikt. Hvor vi skulle reise, hva vi forventet av hverdagen, hvordan livet vårt sammen skulle bli.

Lite ante jeg at det skulle bli sånn som nå, en mann sovende i sofaen.

Jeg spurte han tidligere i kveld om han ikke like gjerne kunne velge senga først som sist ( bedre for han og meg at han rett og slett bare legger seg) Men nei, sofaen var best, om det ikke hadde vært for det kjedelige på TV (Skavlan, jeg liker det programmet-shoot me) ville han holdt seg våken.

Anonymous poster hash: e9fa7...07f

[AnonymBruker]

Kan du ta en alvorsprat med han om at det ikke kan fortsette slik, og at han må ta noen grep med en gang?

Han bør kutte kraftig ned på internettbruken, og dele på pliktene i huset og se deg og gjøre ting sammen med deg.

Dessuten er det feil at han ikke bidrar like mye som deg til fellesutgiftene.

Skal han bruke penger på sin dyre hobby, og dere samtidig ikke ha råd til å gå på konsert? Det skal ikke være slik.

Jeg har forsøkt å ta den alvorspraten flere ganger, og han lover å bedre seg.

Til hans forsvar må jeg si at han satte over penger til husholdningsutgifter i dag, 3000.-

Dette etter at jeg hele tiden har brukt av mine penger (13 500.- ubet. pr mnd) til alt av mat, dopapir, vaskeartikler, u name it. Han har 25 000 utbet. men blir allikevel alltid blakk, slik at han må leve på meg.

Herregud, dette ser ikke bra ut

Anonymous poster hash: e9fa7...07f

[plix]

Nei dette ser ikke bra ut, og det er en veldig urettferdig fordeling av bidrag på alle områder.

Dette høres ut som et forhold som tar mer fra deg enn det gir. Både materialistisk og psykisk.

Ta vare på deg selv, uansett hva som skjer videre.

Det blir kanskje på spissen (selv om det er mulig han er deprimert eller syk, spillavhenging og lat), høres ut som du gikk på en reklamesmell, hvor reklamen lovde mer enn den holdt. At han "lurte" deg litt, rett og slett. ?

[milco]

Hmmm, jeg kjenner meg litt igjen av noe av dette her.

Jeg og samboeren min har bodd sammen i tre år, han flyttet inn i mitt hus. Det første 1-1,5 året delte vi likt på felles regninger som feks strøm og kommunale avgifter, men han betalte ingenting for å bo. Jeg mente han burde det men han fikk meg til å føle som at jeg var pengegrisk når jeg nevnte det. I denne perioden byttet vi også på å handle, så vi betalte annenhver gang. Dette synes jeg også ble litt feil da jeg er litt mer systematisk i handlingen min, jeg går gjennom det meste hjemme og sjekker hva vi trenger og begynner å bli tomt for og skriver liste, mens han impulshandlet. Det endte dermed alltid opp med at det var jeg som kjøpte de dyre tingene som oppvaskmiddel, vaskemiddel, såper, shampo og egentlig det meste, mens han kom hjem med et brød, melk, kjøttdeig og en agurk.

Disse tingene gnagde meg veldig. Han hadde en god og romslig økonomi og brukte mye penger på sine hobbyer. Mens jeg tjente dårlig og følte jeg brukte alle mine penger på lån, regninger og mat.

Etterhvert fant vi en løsning på det som begge var enig i, han begynte blant annet å betale meg litt husleie og unnskyldte seg for at han ikke hadde gjort det førut. Og vi skaffet oss en matkonto, noe jeg anbefaler alle! Vi setter inn et likt beløp hver mnd på en konto som kun skal gå til mat og diverse husholdningsartikler, og vi har hvert våres kort til den kontoen. Det er en kjempe lur ordning! Aldri noe mer "hvem sin tur er det til å betale" eller "hvem har betalt mest nå". Man får også en god oversikt over hvor mye penger man faktisk bruker på mat

Etter at vi bodde sammen i 1,5 år kjøpte han seg inn i huset, så da ble det slutt på at han betalte husleie. Og vi fortsatte som før at vi delte på alt. Jeg følte fortsatt litt som før at jeg hadde det veldig trangt økonomisk mens han gjorde akkurat som han ville og kjøpte det han ville til enhver tid. Etter litt rådføring fra venner og familie og en del diskusjoner oss i mellom fant vi ut at han betaler litt mer til fellesen enn meg, siden han tjener mer. Vi er begge enige om det og ting funker bedre

Det er ikke riktig at du skal betale alt til husholdningen! Dere skal begge bidra, evt betale etter evne! Tjener han mer enn deg, som du sier, burde han bidra mer også. Dere har valgt å leve sammen da burde dere dele på det meste også, på godt og vondt.

Du burde virkelig snakke med han om det, det er det som har ordnet seg for oss iallefall. Det er ikke noe godt for deg å gå og tenke irritere deg over dette. Det kan jo faktisk hende han ikke har tenkt på det selv en gang? Menn tenker ikke alltid like langt

Det med soving på sofaen tror jeg er et velkjent mannesyndrom. Her slokner han vanligvis mellom ni og ti en gang;) Han lover hver gang at han ikke skal sovne, han skal bare slappe av litt, og vips så ligger han og drar tømmer til den store gullmedaljen Jeg har irritert meg grønn over det utallige ganger, men har bare blitt vant med det.. Gidder ikke en gang vekke han når jeg legger meg