Har eksen psykopatiske trekk?

[Gjest Sabrina]

Sitter nå med en litt ekkel følelse etter bruddet.
Han er en attraktiv mann som som ba meg ut for 1 1/2 år siden, han fortalte meg første dagen hvor utrolig vakker jeg var, han smigret meg med en masse komplimenter som fikk meg til å føle meg som en prinsesse. Han stilte en del rare spørsmål for å være første date, fks: hvordan er du når du drikker, har du noen gang opplevd noe traumatisk som fks voldtekt, og slike ting. Tenkte ikke så mye over det da, ble bare litt paff.

Vi ble sammen og han fortsatte å gi meg alt som jeg noen gang kunne drømme om, etter hvert kom spørsmålene om min fortid seksuelt alt fra partnere og diverse detaljer.. Jeg ville ikke svare og han ble sur og når jeg da svarte ble han sur..

Vi gjorde det slutt etter 3mnd pga han mente jeg løy om en fra min fortid, noe som jeg ikke gjorde. Han tok meg tilbake etter en uke og vi fikk det fint igjen (tok ikke noe kontakt med han i bruddet).

Etter hvert la jeg merke til at han hakket en del på meg, at jeg ikke ga han nok bekreftelser, ikke var nok kjærlig. Han ville hele tiden vite hva jeg tenkte og følte og jeg følte det ble nesten et press ( som da virker motsatt)

Jeg ble en del syk det siste halvåret, vekten gikk ned og dette irriterte han, han ble sur om jeg hadde vondt i hodet og feber, ville ha sex selvom jeg lå halvdød på senga med feber.

Han var veldig sjalu, skulle vite alt om alle jeg var med, kritiserte alle jeg var med litt smått, likte kun en av alle vennene mine. Det var viktig for han at jeg likte alle han hadde med å gjøre, og kritiserte meg for ikke være åpen og mer pratsom med dem, selvom jeg var og prøvde mer og mer.

Dette kom selvfølgelig gradvis, innimellom alt fortalte han hvor glad han var i meg, hvor mye vi skulle gjøre sammen osv.. Han spurte om vi skulle flytte sammen etter 2måneder, jeg sa ja til etter vi hadde vært sammen ett år.

Han stresset med å få alt så seriøst, sa han ville fri til meg når vi hadde vært smamen i to år osv.. Jeg satt oppi dette og hadde en dårlig magefølelse uten å vite hvorfor, trakk meg unna emosjonelt.. Vi kom i en konflikt hvor han mente jeg trengte hjelp med å åpne meg og at imens kunne vi ikke være sammen selvom han ville.. Gjorde det slutt etter to uker med at han tok kontakt, ville sove sammen til null kontakt i det hele tatt. Han var også viktig på at ikke jeg skulle trekke meg unna og vi skulle ikke være på andre.

Har vært knust etter bruddet helt til en lege fortalte at dette var psykotiske tegn.. Er dette tilfelle? Har jeg vært sammen med og elsket en sånn person.

Han er 31 jeg er 22. Han også opptatt å bli likt av alle, vil ha all oppmerksomhet, litt urealistiske fremtidsplaner, blir sur av kritikk uansett hvem det er fra og alt osm ikke handlerom han i samtaler er ikke så spennede.

[Gjest Gjest]

Det er viktig å skaffe seg kunnskap om dette. Beklager at jeg ikke har tid til å svare psesifikt på innlegget ditt, men jeg anbefaler følgende bok som også er lærebok for fagfolk!

Man bør sette seg mer inn i det, enn å kun se på tester på internett. På noen av testene på internett er heller ikke de forskjellige kriteriene forklart, og da kan resultatet av slike tester bli svært misvisende.

I følgende bok får man utfyllende informasjon og forklaring på de enkelte punkt i kriterielisten:

Her kan Sjarmør og tyrann leses gratis på Nasjonalbibliotekets sider:

http://www.nb.no/nbs...cd2d5?index=4#0

Fagfolk har uttalt at det er nettopp de som er i relasjon med psykopatene som kan stille diagnosen, fordi at det er de som er i relasjon med dem som har observert dem og erfart deres trekk. Selvfølgelig må da de som er i relasjonen ha nok kunnskap, som de kan få ved å lese Sjarmør og tyrann. Psykopatene oppsøker ikke en behandler for å utredes for dette, så derfor er det menneskene som er i relasjoner med dem som kan finne ut om de er det.

Kanskje du også kan få hjelp ved å lese dette:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=517344&page=3

[Gjest Gjest]

Sitter nå med en litt ekkel følelse etter bruddet.

Han er en attraktiv mann som som ba meg ut for 1 1/2 år siden, han fortalte meg første dagen hvor utrolig vakker jeg var, han smigret meg med en masse komplimenter som fikk meg til å føle meg som en prinsesse. Han stilte en del rare spørsmål for å være første date, fks: hvordan er du når du drikker, har du noen gang opplevd noe traumatisk som fks voldtekt, og slike ting. Tenkte ikke så mye over det da, ble bare litt paff.

Vi ble sammen og han fortsatte å gi meg alt som jeg noen gang kunne drømme om, etter hvert kom spørsmålene om min fortid seksuelt alt fra partnere og diverse detaljer.. Jeg ville ikke svare og han ble sur og når jeg da svarte ble han sur..

Vi gjorde det slutt etter 3mnd pga han mente jeg løy om en fra min fortid, noe som jeg ikke gjorde. Han tok meg tilbake etter en uke og vi fikk det fint igjen (tok ikke noe kontakt med han i bruddet).

Etter hvert la jeg merke til at han hakket en del på meg, at jeg ikke ga han nok bekreftelser, ikke var nok kjærlig. Han ville hele tiden vite hva jeg tenkte og følte og jeg følte det ble nesten et press ( som da virker motsatt)

Jeg ble en del syk det siste halvåret, vekten gikk ned og dette irriterte han, han ble sur om jeg hadde vondt i hodet og feber, ville ha sex selvom jeg lå halvdød på senga med feber.

Han var veldig sjalu, skulle vite alt om alle jeg var med, kritiserte alle jeg var med litt smått, likte kun en av alle vennene mine. Det var viktig for han at jeg likte alle han hadde med å gjøre, og kritiserte meg for ikke være åpen og mer pratsom med dem, selvom jeg var og prøvde mer og mer.

Dette kom selvfølgelig gradvis, innimellom alt fortalte han hvor glad han var i meg, hvor mye vi skulle gjøre sammen osv.. Han spurte om vi skulle flytte sammen etter 2måneder, jeg sa ja til etter vi hadde vært sammen ett år.

Han stresset med å få alt så seriøst, sa han ville fri til meg når vi hadde vært smamen i to år osv.. Jeg satt oppi dette og hadde en dårlig magefølelse uten å vite hvorfor, trakk meg unna emosjonelt.. Vi kom i en konflikt hvor han mente jeg trengte hjelp med å åpne meg og at imens kunne vi ikke være sammen selvom han ville.. Gjorde det slutt etter to uker med at han tok kontakt, ville sove sammen til null kontakt i det hele tatt. Han var også viktig på at ikke jeg skulle trekke meg unna og vi skulle ikke være på andre.

Har vært knust etter bruddet helt til en lege fortalte at dette var psykotiske tegn.. Er dette tilfelle? Har jeg vært sammen med og elsket en sånn person.

Han er 31 jeg er 22. Han også opptatt å bli likt av alle, vil ha all oppmerksomhet, litt urealistiske fremtidsplaner, blir sur av kritikk uansett hvem det er fra og alt osm ikke handlerom han i samtaler er ikke så spennede.

Her er også god info om flere tegn. Din lege kan ha rett i at din eks har psykopatiske trekk.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=775962#entry13305585

[Gjest Gjest]

"Alle" har psykopatiske trekk.

Men har det noe å si om han er psykopat eller ikke? Han er ikke en du bør bruke mer tid på!

[Gjest Gjest]

Det er uansett viktig å skaffe seg kunnskap om dette, for å lære seg tegnene, bl.a. for å unngå å gå i fella flere ganger.

[Gjest Gjest]

Det er uansett viktig å skaffe seg kunnskap om dette, for å lære seg tegnene, bl.a. for å unngå å gå i fella flere ganger.

Hvis en person beskylder henne for løgn, spør om detaljer ang. tidligere sexliv, blir sur og irritert når hun er "halvdød" av sykdom, hakket på henne, var sykelig sjalu osv osv...... trenger man ikke nødvendigvis å vite mer om psykopati og psykiske trekk.

Man bør heller fokusere på seg selv, jekke opp selvfølelse og selvrespekt KRAFTIG. Dèt vil ha mest betydning i slike saker, mener jeg..

[Gjest Gjest]

Hvis en person beskylder henne for løgn, spør om detaljer ang. tidligere sexliv, blir sur og irritert når hun er "halvdød" av sykdom, hakket på henne, var sykelig sjalu osv osv...... trenger man ikke nødvendigvis å vite mer om psykopati og psykiske trekk.

Man bør heller fokusere på seg selv, jekke opp selvfølelse og selvrespekt KRAFTIG. Dèt vil ha mest betydning i slike saker, mener jeg..

Det er bra at Ts kom seg vekk fra han så tidlig.

Jeg er selvfølgelig enig i at det bør være førsteprioritert å holde seg unna en slik partner/ komme seg vekk, og å bygge seg opp slik som du forklarer om.

I tillegg er det også viktig å lære tegnene. I den nevnte boken er det også gode råd i forhold til det å bygge seg opp.

[Gjest Gjest]

Hvordan har du det i dag Ts?

Det er bra at du kom deg unna din eks.

[SmartA]

Enig med de andre som spør om det egentlig har noe å si hvorvidt fyren har psykopatiske trekk eller ikke? Han er vel åpenbart ikke bra for deg uansett hva man kaller det? Og DET bør være mer enn nok, synes jeg! Nei TS, du skal være glad for at du kom deg unna denne fyren. Han er ikke noe å samle på!

Håper at det går greit med deg!

[Gjest TS]

Det var vanskelig å se ettersom han var så innmari kjærlig, ville være med og ha meg med på alt, pratet pent om meg til alle, klemte og koset uansett hvor vi var. Når da de negative tingene kommer litt fordelt om dere skjønner, så var det undebevisstheten min som ante at det ikke var riktig, jeg skjønte det ikke før vi gjorde det slutt... Det er vondt enda, for jeg trodde det var så riktig, kjente på følelser jeg aldri har kjent og nå sitter å savner denne personen som har gjort meg mye psykisk vondt, fått meg en knekk, prøver å ta en dag av gangen, men var helt avhengig, som man fort blir i en sånn situasjon, må vende meg til en helt ny livsstil, det er ensomt, men riktig...

[Gjest Gjesten]

Vedkommende kan ha en narsissistisk personlighetsforstyrrelse: http://www.hjelptilhjelp.no/personlighetsforstyrrelser/narsissistisk-personlighetsforstyrrelse#.UkXoYRZIuvs

(Nettsiden er til vedlikehold, og opplastingen går tregt, vær litt tålmodig.)

[Gjest TS]

Det kjenner jeg mye igjen ja! Jeg er ikke ute etter å gi en diagnose, men syntes bare det er så rart at omtrent alle har et eller annet negativt å si om hans personlighet, alt fra venner, familie, leger og til og med folk jeg ikke kjenner så godt. Må legge til at hans gode sider er helt topp for ikke å snakke om utseende. Har mange flotte minner med han som gjør dette bruddet veldig vanskelig for meg.. Han ga meg som sagt hele skylden for bruddet noe som gjorde at jeg har sittet med dårlig samvittighet, desperat, knust og dårlig selvfølelse..

[Gjest Gjesten]

Han ga meg som sagt hele skylden for bruddet noe som gjorde at jeg har sittet med dårlig samvittighet, desperat, knust og dårlig selvfølelse..

Han trenger ikke ha en fullt utviklet personlighetsforstyrrelse, selv om han har mange narsissistiske trekk, som kan være skadelig nok. Hvis du googler narsissistisk personlighetsforstyrrelse finner du kanskje noe (eller mye) som kan være til hjelp i din forvirring over hva som egentlig skjedde, og mer innsikt i hvorfor du har skyldfølelse og dårlig selvfølelse etter bruddet.

Jeg kan jo ikke vite hva din forvirring skyldes, eller om din eks har skadelige narsissistiske trekk, men synes mye tyder på at du har blitt manipulert på en eller annen måte. Et typisk narssisistisk trekk er å legge skylden på andre, gjerne uten egentlig å forstå at det ikke er riktig. Problemet er også at vedkommende ofte klarer å manipulerer omgivelsene til å tro at h*n har rett. Så kanskje det er dét som har skjedd her? At du er forvirret fordi du både tror på ham/har skyldfølelse og egentlig vet at du ikke har grunn til det?

Som sagt; les litt om narsissistiske trekk og manipuleringsmetoder (ubevisste og bevisste), så finner du kanskje noe som stemmer. Poenget er jo ikke å finne en diagnose, men at du skaffer deg innsikt og forhåpentlig komer deg videre uten å lide for mye.

Lykke til!

[Gjest Malanthor]

Hva han har er ikke så lett og avgjøre basert utelukkende på ens egen oppfattelse.

Husk at parten i saken ikke akkorat er nøytral, den bringer med seg sine egne ting til vurderingen og en ting du faktisk ikke får innsyn i er jo hva som faktisk foregår i den andre parts hode.

Det er alltfor lelt og tro at man kan diagnostisere i hytt og pine etter og ha lest en bok eller vært på Wikipedia.

Når det er sagt så er jo visse ting utpregede og alvorlige nok til og danne et nokså sikkert vurderingsgrunnlag.

Basert på hva du skriver så virker han nok ikke som en mann du burde være i et forhold med. Da med forbehold om at du ikke overdriver eller misrepresenterer situasjonen.

Uansett, lykke til videre.

[Gjest TS]

Jeg er klar over mine feil, at jeg har holdt tilbake litt, ikke latt han helt få vite alle følelser og slikt, men i en liten grad. Har vært kjærlig, snill og ærlig mot han. Det er sant alt som står, vet det ser mer brutalt ut når det blir ramser opp, men alle hendelsene er sanne. Han har også vært en hjelpsom kjæreste som har kjørt meg rundt hvor enn jeg skal, hele tiden fortalt hvor pen jeg er, inkludert meg i alle planer osv.. Så disse feilene har ikke vært så lett å se, men kom ofte kritikk på at jeg ikke var kjærestete nok, selvom jeg brukte all min fritid, overrasket han med strøken leilighet og god mat på bordet når han kom hjem, søte meldinger hver dag, mye kos og bekreftelser på hvor bra jeg syntes han var.. Jeg sier ikke han er psyko eller noe, men han har tanker og reaksjoner jeg aldri har sett på noen andre før, bortsett fra min bestefar som faktisk var psykotisk, så mye av de samme reaksjonsmønstrene osv.. Uansett, jeg sliter etter dette forholdet, føler meg ikke bra i det hele tatt og føler meg veldig alene. Får heller ikke hverdagen til å fungere som den skal, sliter med studiene og kommer meg verken hit eller dit i livet mitt nå. Er med venner og alt det der, ligger ikke i senga hele dagen, har nærmere lakenskrekk, gråter når jeg våkner, redd for å møte på han ute og går med dette dumme håpet på at han skal se sine feil og vil ha meg tilbake, selvom det er en idiotisk tanke!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg så igjen i det du beskriver! Det er mye likt på forholdet mitt med min kjæreste (som veldig snart blir en eks).

Han er også veldig søt sjarmerende kosete og innimellom kommer det ting som får alt i magen til å velte rundt av kvalmende frykt.

Jeg har slitt med å stole på han, ting han har sagt og gjort har ikke gjort tilliten noe bedre.

Vit at du ikke er alene med slike tunge følelser!

[AnonymBruker]

Se den svenske filmen filmen "VI". Det lærer du mer av enn å lese om psykopatiske trekk.

Anonymous poster hash: 80ace...fd7

[Gjest Gjest]

Se den svenske filmen filmen "VI". Det lærer du mer av enn å lese om psykopatiske trekk.

Anonymous poster hash: 80ace...fd7

Kan man evt se filmen på internett?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver.

Selv om jeg forstår motstanden mot å "diagnostisere" noen, så har det hjulpet meg en del å lese om temaet, lese de forskjellige "testene" og gjenkjenne så mye.

Man blir så forvirret av å leve sammen med slike helseskadelige mennesker, og jeg mistet så mye av meg selv. Vanlige reaksjoner og måter å forholde seg til andre mennesker blir ikke godtatt, og den skammen man blir påført for å si/gjøre "feil" ting er vanskelig å forstå for andre og for den som utsettes for reaksjonene ved "feil oppførsel".

Han jeg var sammen med var også snill og kjørte meg overalt. Han ble "snillere og snillere" og forlangte å kjøre meg overalt helt til jeg ikke orket eller fikk gjøre ting på egenhånd. Jeg oppfattet det lenge som forsøk på å være snill blandet med usikkerhet fra ham. Jeg oppfattet aldri hvor sjalu han var før en psykolog påpekte det.

Denne snillheten ble også brukt for alt den var verdt - i at jeg ikke satte nok pris på den, jeg skyldte ham "noe", jeg var en snylter som han bar rundt på hendene sine, jeg klarte ingenting på egenhånd, jeg var slem, respektløs eller frekk om jeg oppfattet ting annerledes enn ham.

Han skulle hvite ALT jeg snakket med andre om, og stemplet meg som løgner om jeg glemte noe eller han trodde jeg holdt noe tilbake.

Han kunne spørre "hva tenker du?" opptil flere ganger på en time, eller "er du blid?". Alt ble oppfattet utfra hans perspektiv, og han var et kjempestort offer i verden. Ingen satte pris på alt det han gjorde for "alle", alle "misunte" ham bilene, huset, jobben, livet hans. Samtidig som det egentlig var han som misunte naboen som hadde større hus og var noe "så laverestående" som håndverker. Eller nyere bil, eller venner...

Det var utrolig hva han "visste" om hva alle andre mente og trodde om ham.

Det er et engelsk ord "entitlement" som dukker opp i mye engelskspråklige litteratur om emnet, og som jeg synes beskriver ham veldig godt. Han hadde rett til alt, og alle skulle beundre ham for alt han hadde, alt han gjorde og for den han var.

Ingen skulle dømme ham, men han hadde rett til å dømme alle.

Anonymous poster hash: 4ca11...502

[Gjest TS]

Får mer og mer opp øyene for hver dag som går, uansett hva som enn feiler han har det skadet meg psykisk. Jeg vet han er usikker på seg selv, han har jo egentlig ingen grunn til å være usikker, god jobb, bra utseende, kjernefamilie som elsker hverandre osv.. Jeg tror han blir usikker med en gang det er folk eller hendelser som han faktisk må jobbe litt for, han ble jo aldri sikker på meg, uten at jeg har gitt han noe grunn for det.

Han dømmer mange, men samtidig sier han at han er glad i mennesker og bruker veldig mye tid med familien, må prate med dem flere ganger om dagen og er ikke redd for å komme i en samtale med noen som helst, litt sånn ''alle må like meg'' opplegg.

Han er samtidig veldig følsom på ting fks så gråter han av triste ting på tven, men aldri sett han gråte over noe i ''virkeligheten''. Han blir fort kald om han syntes noe er feil eller blir skuffa..

Han sier han er overfølsom og har problemer med å la ting gå, spesielt hvis fks jeg har gjort noe feil i hans øyne. Men at man erså klar over sånne ting og ikke gjør noe med det og ikke jobber med seg selv, det forstår jeg ikke. Skal stille verdens mest naive spørsmål nå: Kan han forandre seg om han gjør noe med det?om jeg kommer i en samtale med han, burde jeg fortelle hva jeg tror om han?