Min type

[AnonymBruker]

Dette har sikkert vært diskutert tidligere og jeg har prøvd å finne noe relevant, men lykkes ikke helt.

Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal finne ut hva jeg ønsker av et forhold og hva som er min type mann. Jeg begynner å bli såpass voksen at jeg bør slå meg til ro snart, men det er vanskelig å finne noen og enda vaskeligere når jeg ikke vet hva jeg leter etter.

Skal jeg lage meg en sjekkliste basert på tdligere erfaringer? Hva om jeg blir for streng? Hva mener du er viktig for et godt forhold og hva bør man helst ikke legge så mye vekt på?

Hvordan skal det være? Er det sånn at man vet det når man treffer den rette eller må man bare finne noen man liker og passer sammen med, og prøve å gjøre det beste ut av det?

Jeg har jo noen tanker selv, men vil gjerne høre hva andre mener.

Anonymous poster hash: 56c4e...a14

[Nettinettet]

Jeg synes det viktigste man kan gjøre er å kjenne etter på hvilke behov man har som menneske. Da snakker jeg ikke om materalistiske behov, men følelsesmessige behov. Hva er det du trenger fra en partner for å ha det bra i ett forhold? Hvor mye tid trenger du for deg selv? Hvor mye tid trenger du til interessene dine? Hvilke bekreftelsesbehov har du og hvor mye oppmerksomhet trenger du? Hva er viktig for at du skal være stolt av kjæresten din? Hva slags verdier har du og hvilke verdier ønsker du at kjæresten din skal ha.

Bruk tidligere erfaringer som en pekepinn på hva som ikke har fungert slik at du passer på å ikke tiltrekke deg de samme typer mennesker som vil gi deg de samme konfliktene.

[Gjest Kv84]

Dette har sikkert vært diskutert tidligere og jeg har prøvd å finne noe relevant, men lykkes ikke helt.

Jeg lurer veldig på hvordan jeg skal finne ut hva jeg ønsker av et forhold og hva som er min type mann. Jeg begynner å bli såpass voksen at jeg bør slå meg til ro snart, men det er vanskelig å finne noen og enda vaskeligere når jeg ikke vet hva jeg leter etter.

Skal jeg lage meg en sjekkliste basert på tdligere erfaringer? Hva om jeg blir for streng? Hva mener du er viktig for et godt forhold og hva bør man helst ikke legge så mye vekt på?

Hvordan skal det være? Er det sånn at man vet det når man treffer den rette eller må man bare finne noen man liker og passer sammen med, og prøve å gjøre det beste ut av det?

Jeg har jo noen tanker selv, men vil gjerne høre hva andre mener.Anonymous poster hash: 56c4e...a14

Du merker det med en gang, at du smiler mye og blir rar i kroppen, ser litt ekstra lenge på han. Finnes nok flere forskjellig typer du liker. Se han i øynene når du snakker, så merker du om du liker at han ser i dine øyne.

[AnonymBruker]

Nå er det jo mye enklere å forelske seg enn det er å vite om vedkommende er rett person å bli gammel sammen med da.

Noen ting kan man finne ut med en gang, som religion og om han vil ha barn, andre ting må man gjerne bruke lang tid på å finne ut. Litt for lang tid!

TS

Anonymous poster hash: 56c4e...a14

[Wunderbarbara]

Man må jo ha kjemien, og være forelsket. Men forelskelse er jo nærmest en diagnose, hvor man ofte koster dårlige egenskaper under teppet og unnskylder (nesten) all dårlig oppførsel.

Ingen er perfekte, så selvfølgelig skal man ikke rømme i samme sekund partneren viser sider man ikke liker, men det er jo enkelte egenskaper som er mer problematiske enn andre. De virker kanskje som bagateller i starten når man er nyforelsket, men når denne fasen roer seg vil ofte disse egenskapene bli mer fremtredende.

For eksempel, som Nettinettet skriver, så har noen et stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet, og vil da kanskje føle seg oversett av en partner som liker å ha mye tid for seg selv, og ikke er så flink til å gi kjærtegn eller sette ord på følelser. Og hvis du for eksempel er ihuga opptatt av karrieren din, mens mannen din helst vil ha en hjemmeværende kone, så vil det nesten garantert bli problemer.

Så er det jo opp til enhver hva som er de bagatellmessige tingene man kan leve med. Noen bryr seg overhodet ikke om for eksempel politisk standpunkt, mens for andre er det kjempeviktig. For noen er humor kjempeviktig, for andre er det ikke nøye, osv. Hva er viktig for deg? Hva er dealbreakers, og hva er greit? Hva kan du ikke leve uten?

Man skal selvfølgelig ikke tenke bare praktisk, men til en viss grad kan man jo styre hvem man faller for. Man faller vel sjeldent for folk som har helt andre verdier enn en selv. Det kan jo være greit å vite hva man ser etter, hva man ser for seg at livet skal være, og hvilke egenskaper du setter høyest.

Hvis du vet mer konkret hva du ser etter, så blir det kanskje enklere å vite hvor du skal lete, og kanskje du til og med blir forelsket den dagen det dukker opp noen som viser seg å oppfylle diverse nødvendige krav?

[AnonymBruker]

Man må jo ha kjemien, og være forelsket. Men forelskelse er jo nærmest en diagnose, hvor man ofte koster dårlige egenskaper under teppet og unnskylder (nesten) all dårlig oppførsel.

Ingen er perfekte, så selvfølgelig skal man ikke rømme i samme sekund partneren viser sider man ikke liker, men det er jo enkelte egenskaper som er mer problematiske enn andre. De virker kanskje som bagateller i starten når man er nyforelsket, men når denne fasen roer seg vil ofte disse egenskapene bli mer fremtredende.

For eksempel, som Nettinettet skriver, så har noen et stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet, og vil da kanskje føle seg oversett av en partner som liker å ha mye tid for seg selv, og ikke er så flink til å gi kjærtegn eller sette ord på følelser. Og hvis du for eksempel er ihuga opptatt av karrieren din, mens mannen din helst vil ha en hjemmeværende kone, så vil det nesten garantert bli problemer.

Så er det jo opp til enhver hva som er de bagatellmessige tingene man kan leve med. Noen bryr seg overhodet ikke om for eksempel politisk standpunkt, mens for andre er det kjempeviktig. For noen er humor kjempeviktig, for andre er det ikke nøye, osv. Hva er viktig for deg? Hva er dealbreakers, og hva er greit? Hva kan du ikke leve uten?

Man skal selvfølgelig ikke tenke bare praktisk, men til en viss grad kan man jo styre hvem man faller for. Man faller vel sjeldent for folk som har helt andre verdier enn en selv. Det kan jo være greit å vite hva man ser etter, hva man ser for seg at livet skal være, og hvilke egenskaper du setter høyest.

Hvis du vet mer konkret hva du ser etter, så blir det kanskje enklere å vite hvor du skal lete, og kanskje du til og med blir forelsket den dagen det dukker opp noen som viser seg å oppfylle diverse nødvendige krav?

Nå er det jo mest sannsynlig at personen jeg faller for har like interesser, så det kommer litt av seg selv. I tillegg til det med barn, religion osv som er viktig, men som det er lett å finne ut av.

Jeg leser en tråd på samliv om ein som ikke synes mannen bryr seg nok om jobben hennes. Det fikk meg til å tenke på at jeg synes det er viktig at mannen viser interesse for meg og mitt. Jeg vet også at jeg har behov for å være alene litt innimellom og gjøre ting med egne venninner. Ellers er jeg en veldig tålmodig sjel, så det er ikke så mye som irriterer meg.

Osv.

Man kan jo snakke om en del slike ting i begynnelsen dersom begge er ute etter et seriøst forhold?

TS

Anonymous poster hash: 56c4e...a14