Venninne dumpet meg og gav meg skylden...

[Gjest snoopy_93]

For at hennes forhold gikk til helvete..

Her kommer storyen fra min side.

Det blir nok langt, men håper noen kanskje leser og gir meg sitt synspunkt?

Kjæresten og jeg hadde en stor krangel for en tid tilbake hvor vi begge måtte gå i tenkeboksen. Siden mine foreldre bor et godt stykke unna kunne jeg ikke sove der. Eller, jeg kunne - men da hadde jeg måtte pendle to/to og en halv time (hver vei) hver dag for å komme meg til og fra jobb.

Min venninne tilbø meg en seng å sove i frem til kjæresten og jeg fikk ordnet opp.

Jeg takket ja til tilbudet, noe jeg egentlig angrer på i ettertid.

Jeg føler at jeg ble overtalt til å gjøre det slutt. Fikk så mange argumenter og synspunkter på hva hun synes og trodde. Hun skrev faktisk en jeg slår opp melding og sente til han. Jeg kan ikke si at jeg ikke var med på det, men jeg var sint og veldig lei meg og snakket bare og svarte på spørsmål hun stilte.

Han tilbød seg å komme og snakke, så jeg sa ja til det og vi ble da enige om å fortsette. Dette likte ikke venninna mi.

Jeg ble hos henne et par dager til og deg ble bare verre og verre. Situasjonen mellom meg og kjæresten bussa opp igjen.

Venninna mi prøvde å få kompisen sin til å ligge med meg for da hadde det blitt lettere å gjøre det slutt..

Jeg ville ikke ligge med han og han respekterte meg. Han er heller ikke typen som prøver seg på jenter som er i forhold eller som har problemer i forholdet.

Greia her er at hun klarte på en måte å overtale til at vi kunne ha hver går gutt den kvelden. Jeg med kompisen og hun med eksen. (På dette tidspunktet hadde hun kjæreste)

Hun lå med eksen sin og påstår i ettertid at det var voldtekt.

Hun fortalte det til sin kjære (de hadde problemer fra før) og han gjorde det slutt. Hun var knust og jeg var følelsesmessig helt borte vekk og klarte egentlig ikke å vise empati eller noe. Sånn sett var jeg en dårlig venn der, det kan jeg innrømme.

Så dagene etter fortsatte hun med sine argumenter for at jeg ikke skulle bli sammen med kjæresten min igjen. Jeg fikk aldri noen pause til å finne ut hva JEG tenkte, følte og ville.

Jeg snakket med pappa på telefonen for å rådføre meg litt og for å komme meg litt vekk for en time. Jeg knakk sammen i telefonen. Pappa støttet meg uansett hva jeg valgte. Valgte jeg kjæresten bort så hadde jeg et rom, en seng osv å komme hjem til.

Jeg ringte på dette tidspunktet kjæresten min.. Forklarte kort situasjonen og han stilte opp på sekundet!

Jeg var på randen til å knekke totalt psykisk.. Igjen. Og alt jeg ville var å komme meg bort. Sånn at JEG kunne tenke ALENE på hva jeg ville, følte uten at noen skulle fortelle meg hva som var riktig. Eller hva som var feil.

Jeg dro bort i to dager med kjæresten. For å komme til meg selv. For å finne ut av ting.

Tingene falt mer og mer på plass og jeg bestemte meg for å satse videre på forholdet. Vi har faktisk ikke hatt det så bra på lenge og det var som å bli nyforelsket igjen. Det føltes så riktig å være helt alene med han i disse dagene.

Men.. Jada, det er alltid et men. Jeg fikk melding fra venninna mi hvor hun sier at hun hadde selvmordstanker. På dette tidspunktet var jeg rævkjørt følelsesmessig så jeg kunne rett og slett ikke ta vare på andre en meg selv akkurat da. Jeg svarte min venninne at hun kanskje burde oppsøke psykolog, noe hun ikke var villig til fordi "hun ikke hadde råd" (skal sies at jeg også egentlig ikke hadde råd til psykolog, men for mitt eget beste måtte jeg bare ta meg råd til det)

Jeg ble bekymret og viste vel egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre. Så fikk jeg melding av mora hennes.. Der fikk jeg vite hvilken dårlig venn jeg var som lot venninna mi i stikken fordi de skulle bort den helgen.. At hun hadde stilt opp for meg og jeg bare dolket henne i ryggen.

Det dro jo meg ned igjen, selvfølgelig. Jeg forklarte at datteren hennes har selvmordstanker og at jeg som sliter selv ikke kunne gjøre noe med det.. Og jeg foreslo psykolog igjen. Hørte ikke noe mer på flere dager.

Så får jeg melding hvor venninna mi slår opp med meg!

"Jeg har ikke svart deg, Snoopy_93. Det er fordi du vet svaret på forrige melding selv. Du gikk bak ryggen min. Det gjør ikke gode venner. Du vet GODT at selvom jeg sliter med tanker så er de bare tanker. Og jeg tror det er best om du pakker tingene dine her nå og legger igjen nøkkelen. Fordi som du sa til mamma, du har det vanskelig selv og da var det vanskelig å være der for meg. Derfor tror jeg det er best om vi tar avstand fra hverandre. Jeg har alltid støttet deg uansett, jeg og familien min åpnet hjemme vårt for å hjelpe deg. Men den helgen jeg trengte deg stakk du. Jeg har også hatt det vanskelig Snoopy_93. Jeg har 5 psykiske diagnoser og har aldri svikta deg selvom jeg har hatt det tøft i mange år! Jeg har alltid vært der Snoopy_93, du svikta."

Hvor på jeg svarer at jeg gjorde det jeg følte var riktig. At jeg trengte tid for meg selv for å samle tanker og komme til meg selv. Og at jeg alltid tar andre foran meg selv og den ene gangen jeg velger meg selv går alt rett vest.

Får tilbake at hun også velger andre foran seg selv.. Og at JEG og KJÆRESTEN MIN(!!) er skyld i at hennes forhold gikk til helvete?!

Hvordan er det mulig egentlig? HUN valgte å ligge med noen andre og fortelle det til han etterpå hvor han tok et valg for sin egen del.. Jeg stod jo ikke å holdt henne fast så eksen kunne forsyne seg?

Ja, jeg tok en hvit en til henne og sa at jeg dro til mine foreldre den dagen jeg dro bort med kjæresten. Jeg orket rett og slett ikke noen skjennepreken om hvor teit og dumt deg var og bla bla bla.

Jeg bare skjønner ikke hvordan JEG kan være skyld i at HENNE var UTRO mot kjæresten sin??

Jeg føler også at uansett hvor mye du selv sliter, om du så ligger på akutten og blir lappa sammen etter å ha blitt påkjørt av toget - så skal du ALLTID være der og støtte henne. Uansett hvordan du sliter så skal du være der for henne.

Aner ikke hvorfor jeg skriver en gang.. Er snart en mnd siden dette skjedde, men det gnager sånn på innsiden.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at du valgte riktig når du valgte å tenke på deg selv og ta vare på deg selv, og når du valfte å reise bort med kjæresten.

Man må ha overskudd for å kunne gi.

Noen ganger trenger man å gi til seg selv først, slik at man får overskudd til å gi til andre senere.

Dersom man ikke tar vare på seg selv, og gir og gir til andre når man egentlig har behov for å komme til krefter etc, så blir man tom, og da kan man ikke hjelpe noen.

[Gjest Gjest]

Hun prøver å dekke seg selv ved å skylde på deg. Bare hold deg unna henne. Stor klem.

[AnonymBruker]

Høres ut som både du og venninnen din deler skyld her. Vanskelig å si hvem som har mest og minst feil. Du gir ikke noe veldig fordelaktig bilde av din egen oppførsel heller, synes jeg.

Anonymous poster hash: 66151...472

[Gjest Gjest]

Høres ut som både du og venninnen din deler skyld her. Vanskelig å si hvem som har mest og minst feil. Du gir ikke noe veldig fordelaktig bilde av din egen oppførsel heller, synes jeg.

Anonymous poster hash: 66151...472

Seriøst. kjerringa valgte selv å pule en annen fyr enn kjæresten.

[AnonymBruker]

Hun minner litt om en venninne av meg.. Som på en måte bare ser (har sett..)ting fra sin side. Det er vel sikkert sånn at hun kanskje føler hun kan være der for deg alltid er litt fordi hun finner styrke i andres elendighet, på en måte? Helt sikkert ikke bevisst og ondskapsfullt ment, men allikevel...jeg vet ikke... Jeg vet bare at jeg også er en som vil hjelpe alle, men noen ganger er man helt tom, og da må man faktisk først og fremst tenke på seg selv. Jeg synes det eneste du har gjort som jeg kanskje ville reagert på( og som venninnen din gjorde) var det at du sa hun hadde selvmordstanker til moren... Men det var jo også bare fordi du var bekymret. Venninnen din virker kontrollerende og manipulerende, men gi det noen år, så ser hun det sikkert selv, og dere kan prate om deres mangler og feil og forsones igjen. Jeg og min venninne har iallfall fall skjønt at selvom vi er forskjellige og har forskjellig syn på ting og behov betyr det ikke at en av oss som bryr seg mindre om den andre. Men det har vært et tungt løp... hvor jeg har følt det som et kjæresteforhold hvor jeg har måttet gi mye mer enn det som føltes naturlig for meg. Håper det ordner seg. Du har ikke skyld i noe.

Anonymous poster hash: 84e16...f2a

[Gjest snoopy_93]

På hvilken måte ab?

[Gjest Gjest]

At mora hennes blander seg inn og ringer opp deg er ikke ok.

[Gjest Gjest]

Hun minner litt om en venninne av meg.. Som på en måte bare ser (har sett..)ting fra sin side. Det er vel sikkert sånn at hun kanskje føler hun kan være der for deg alltid er litt fordi hun finner styrke i andres elendighet, på en måte? Helt sikkert ikke bevisst og ondskapsfullt ment, men allikevel...jeg vet ikke... Jeg vet bare at jeg også er en som vil hjelpe alle, men noen ganger er man helt tom, og da må man faktisk først og fremst tenke på seg selv. Jeg synes det eneste du har gjort som jeg kanskje ville reagert på( og som venninnen din gjorde) var det at du sa hun hadde selvmordstanker til moren... Men det var jo også bare fordi du var bekymret. Venninnen din virker kontrollerende og manipulerende, men gi det noen år, så ser hun det sikkert selv, og dere kan prate om deres mangler og feil og forsones igjen. Jeg og min venninne har iallfall fall skjønt at selvom vi er forskjellige og har forskjellig syn på ting og behov betyr det ikke at en av oss som bryr seg mindre om den andre. Men det har vært et tungt løp... hvor jeg har følt det som et kjæresteforhold hvor jeg har måttet gi mye mer enn det som føltes naturlig for meg. Håper det ordner seg. Du har ikke skyld i noe.

Anonymous poster hash: 84e16...f2a

Flott innlegg!

Men jeg synes at det var riktig å fortelle moren om selvmordstanklene til venninna, slik at Ts kunne slippe å ha den børen på sine skuldre og spesielt nå når hun trengte å ta vare på seg selv.

[Gjest Gjest]

Flott innlegg!

Men jeg synes at det var riktig å fortelle moren om selvmordstanklene til venninna, slik at Ts kunne slippe å ha den børen på sine skuldre og spesielt nå når hun trengte å ta vare på seg selv.

Ikke riktig av moren i hele tatt det.

[I Grosny]

Det er dårlig at venninna og hennes mor prøver å dytte ansvaret for venninna di over på deg. Venninna di må ta ansvar for sit eget liv, og mor er den nærmeste til å gi henne psykologpenger og følge henne opp i krisehelger.

[AnonymBruker]

Herregud for noen drittunger dere er hele gjengen. Og kan ikke du se til å komme deg bort fra den idioten du har av en kjæreste som bare ødelegger deg??

Anonymous poster hash: 864ff...55f

[Gjest Gjest]

Ikke riktig av moren i hele tatt det.

Misforsto du meg?

Jeg mente det var riktig av Ts å fortellle moren til venninna om venninnas selvmordstanker,, hvis det var slik det var.

Mulig jeg misforsto

[Gjest Gjest]

Misforsto du meg?

Jeg mente det var riktig av Ts å fortellle moren til venninna om venninnas selvmordstanker,, hvis det var slik det var.

Mulig jeg misforsto

Jepp, det gjorde du.

[AnonymBruker]

Seriøst. kjerringa valgte selv å pule en annen fyr enn kjæresten.

Venninna har skylden for at det ble slutt mellom henne selv og kjæresten, ja.

Det jeg mente var at det virker som om begge har skyld i at det ble "slutt" mellom de to venninnene. Det var vel det tråden egentlig handlet om?

Venninna virker som hun er litt ustabil og har etter eget sigende flere diagnoser. TS virker som hun er litt ego, mest interessert i seg og sitt. Bare mitt inntrykk. Synes det virker som en kompleks situasjon med feil på begge sider.

Anonymous poster hash: 66151...472

[Gjest Gjest]

Venninna har skylden for at det ble slutt mellom henne selv og kjæresten, ja.

Det jeg mente var at det virker som om begge har skyld i at det ble "slutt" mellom de to venninnene. Det var vel det tråden egentlig handlet om?

Venninna virker som hun er litt ustabil og har etter eget sigende flere diagnoser. TS virker som hun er litt ego, mest interessert i seg og sitt. Bare mitt inntrykk. Synes det virker som en kompleks situasjon med feil på begge sider.

Anonymous poster hash: 66151...472

Vel, jeg ser hvorfor du leser det slik, men folk uten kunnskaper om hva de holder på med, har ingenting annet enn å be folk om å dra til psykolog. De kan ikke drive rundt i hodet på folk selv.

[QueenOfTheSidewalk]

Hvordan vet du at det ikke var voldtekt? Og hvorfor dro du fra henne på den måten når hun nådde bunnen? Jeg hadde sett på deg som en dårlig venninne. Jeg har lest om typen din og er enig med venninna de, hun vil deg bare godt!

Endret 26. september 2013 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Selvom du er langt nede og psykisk sliten så kunne du jo vært der for venninnen din da hun trengte deg? Det tar virkelig ikke mye energi å sitte og høre på en venninne få ut tanker og følelser, si noen standard trøstende ord, gi et par klapp på skulderen. Hun åpnet sitt hjem for deg, og du gidder ikke engang være der for henne. Hvis hun ble voldtatt så burde du ihvertfall være der for henne! Og uansett hva som skjedde angående det så er hun sikkert knust over bruddet med kjæresten sin og angrer kanskje fært på at hun drakk for mye. Og oppå det hele går du bak ryggen hennes og forteller hemmeligheten hennes til moren hennes! Jeg synes du virker som en skikkelig dårlig venninne.

Anonymous poster hash: 18e70...52a

[Gjest snoopy_93]

Herregud for noen drittunger dere er hele gjengen. Og kan ikke du se til å komme deg bort fra den idioten du har av en kjæreste som bare ødelegger deg??

Anonymous poster hash: 864ff...55f

Dine ord.

Vi har våre up's and down's og det har vært mye misforståelser ute å gått. Vi har heller ikke vært de beste på å kommunisere og fortelle der og da hva det er som ikke er greit. Det er vi enige om at vi skal jobbe videre med nå.

Situasjoner som har oppstått tidligere skyldes også at jeg har vært i en depresjon og ikke ved mine fulle fem.

__________________________

Det jeg synes er vanskeligst å takle er at hun skyver skylda over på meg. At det er min skyld at det ble slutt mellom henne og typen.

Hvorfor jeg ikke tror hun ble voldtatt?

Fordi da hadde hun ikke fortsatt å ligge i samme seng som han.

Jeg vil tenke at dersom det hadde skjedd hadde hun enten kasta han ut eller så hadde hun lagt seg er annet sted og evt vekt meg.

Jeg vet jo ikke, har aldri blitt voldtatt og vet ikke hvilke reaksjoner man kan få etterpå.

Vil også legge til at før jeg ble sykemeldt for ca et år siden og gikk på en smell som virkelig satt, så satte jeg venners problemer foran mine egne hele tiden og etter at jeg traff veggen med et smell så har jeg lært å ta vare på meg selv før jeg treffer veggen.

[Gjest snoopy_93]

Selvom du er langt nede og psykisk sliten så kunne du jo vært der for venninnen din da hun trengte deg? Det tar virkelig ikke mye energi å sitte og høre på en venninne få ut tanker og følelser, si noen standard trøstende ord, gi et par klapp på skulderen. Hun åpnet sitt hjem for deg, og du gidder ikke engang være der for henne. Hvis hun ble voldtatt så burde du ihvertfall være der for henne! Og uansett hva som skjedde angående det så er hun sikkert knust over bruddet med kjæresten sin og angrer kanskje fært på at hun drakk for mye. Og oppå det hele går du bak ryggen hennes og forteller hemmeligheten hennes til moren hennes! Jeg synes du virker som en skikkelig dårlig venninne.

Anonymous poster hash: 18e70...52a

Hun var edru når det skjedde.

Og jeg vil ikke sitte med et selvmordsansvar for en annen person når jeg sliter selv. Det ble for mye.